Arbeidsavklaringspenger:
AAP-innstramminger: – Folk kastes ut i ingenting, mener Ap-topp
Sjelden har det vært så mye følelser, så folksomt på galleriet og så steile fronter på Stortinget. De snakket om folk som er kastet ut av systemet.
Lise Christoffersen (Ap) om regjeringens AAP-håndtering i Stortinget.
Jan-Erik Østlie
helge@lomedia.no
Arbeiderpartiets Lise Christoffersen mener regjeringen nekter å lytte til alle de som har blitt kraftig rammet av endringene regjeringen har gjort i AAP-ordningen.
– Den prøver å vri debatten over på noe annet enn det som det handler om. Vi har en regjering som er i ferd med å undergrave velferdsstaten og lager store hull i sikkerhetsnettet. Jeg er skuffet, men ikke overrasket over at det endte som det gjorde. Nav får litt mer penger, kommunene får litt mer penger, og de menneskene som er støtt ut av arbeidsavklaringspenger og står på bar bakke får ingen ting, sier Lise Christoffersen til FriFagbevegelse.
– Systemet skal være til for mennesket og ikke motsatt. Når helsevesenet og Nav ikke klarer å levere, fører regjeringens innstramninger til at den syke straffes for at systemet ikke fungerer, legger hun til.
Jostein og Marita er i en håpløs situasjon etter AAP-endringer. De er sinte og frustrerte
– Disse menneskene ville gjort hva som helst for å slippe å være syke. Ingen velger å bli syke, men vi kan alle bli det. Nå kastes de ut i ingenting, sa hun i debatten om AAP i Stortinget.
– Regjeringen befinner seg på høyresiden av virkeligheten. Det kalles fattigdom, sa Christoffersen.
Mest reagerte hun på påstanden fra Venstres Naomi Ichihana Røkkum, som mente det ikke var regjeringens eller Stortingets feil at innstrammingen gikk galt.
Det var Nav-ansatte som ikke gjorde jobben sin.
Strammet inn
Endringene i AAP-reglene trådte i kraft 1. januar 2018. Fra å kunne være i ordningen i fire år og få unntak slik at man kunne være der lenger, ble det endret til tre år og nesten uten mulighet for unntaksbestemmelser.
Nå vil Arbeiderpartiet endre dette og gi muligheter for unntaksbestemmelser likevel. Bakgrunnen er blant annet at innstrammingen har vært veldig uheldig for de som ikke hadde rukket å bli ferdig avklart. De har havnet på sosialhjelp, i stedet for å komme i arbeid eller blitt avklart som uføre.
Saken fortsetter under bildet.
Anniken Hauglie fikk kjørt seg av opposisjonen under debatten om AAP i Stortinget.
Jan-Erik Østlie
Bakgrunnen fortalte Rødt-leder Bjørnar Moxnes om på en treffende måte:
– De er fratatt livsgrunnlaget nærmest over natta. De har havnet på sosialen i stedet for å få hjelp til å komme i arbeid. De er på sosialhjelp uten sin vilje, sa Bjørnar Moxnes.
– Fire av ti frykter at de må selge boligen. Ni av 10 er blitt sykere. Dette er dramatiske tall. Mange av dem som trenger hjelp fra fellesskapet mest merker den borgerlige regjeringens hardkjør på kroppen. Det skal lønne seg å gå jobb og det skal straffe seg å være syke, la han til.
Her gjør KrF helomvending i saken om arbeidsavklaringspenger
– Dette er en dårlig endring. De får ikke arbeide. De får ikke uføretrygd. I stedet settes de på bar bakke, sa Karin Andersen (SV).
SV-leder Audun Lysbakken var også klare i sin tale:
– I stedet for å løse et problem, så skjuler de problemet ved å lempe folk ut av ordningen. I stedet for å følge opp gir de opp folk. Mange mennesker settes på bar bakke. Det er en elendig løsning for den enkelte og en dårlig løsning for samfunnet, sa Audun Lysbakken.
– Fattigdom gjør ingen friske. Fattigdom gir ingen jobb, la ha til.
– Gikk for lenge
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) forsvarte innstrammingen.
– Da ordningen ble innført i 2010 var målet å få en bedre oppfølging og skulle gi flere tilbake i jobb. Det skjedde ikke. Mange gikk for lenge. Varigheten på fire år ble brukt ofte i en alt for stor grad, sa Anniken Hauglie.
– Og 19 prosent var på ordningen mer enn fire år, la hun til.
Saken fortsetter under bildet.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
Jan-Erik Østlie
– Det var en for liberal praksis. Det var ikke bra for den enkelte eller bra for samfunnet. Sannsynligheten for å komme i arbeid reduserer jo lenger man er i ordningen. Derfor var det behov for innstramming. Det er en grense for hvor lenge man kan være med på en midlertidig ordning, sa arbeidsministeren.
Hun har stor tro på at justeringene som er gjort vil gi raskere avklaring og økt overgang til arbeid. Så skal ordningen evalueres, la hun til.
p
Fremskrittspartiets Erlend Wiborg sa følgende:
– Vi har sett at det var riktig og nødvendig å stramme inn på arbeidsavklaringsordningen. Vi var i ferd med å gjøre det til en varig ordning. Mange har fått og beholdt AAP i årevis. En tydeliggjøring har vært helt nødvendig. Det har alltid vært ment å være en midlertidig ytelse, sa Erlend Wiborg.
Fakta om arbeidsavklaringspenger (AAP):
* AAP er en ordning for folk som har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. I løpet av avklaringstiden skal de enten bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd.
* Som hovedregel kan man ikke få AAP i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med inntil to år i særlige tilfeller.
* Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.
* Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.
* Ifølge siste statistikk fra Nav (2018) er 17,1 prosent i arbeid seks måneder etter avgang fra AAP, mens 22,6 prosent går på en blanding av arbeid og stønad.
* 35,2 prosent har fått uføretrygd, en økning på 2,9 prosentpoeng fra 2017.
* Omleggingen av AAP-ordningen startet i 2016 med et rundskriv til Arbeids- og velferdsdirektoratet om å stramme inn på ordningenes varighet og strengere føringer på forlengelse av ytelsen.
* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.
(Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019)
Flere saker
Fakta om arbeidsavklaringspenger (AAP):
* AAP er en ordning for folk som har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. I løpet av avklaringstiden skal de enten bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd.
* Som hovedregel kan man ikke få AAP i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med inntil to år i særlige tilfeller.
* Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.
* Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.
* Ifølge siste statistikk fra Nav (2018) er 17,1 prosent i arbeid seks måneder etter avgang fra AAP, mens 22,6 prosent går på en blanding av arbeid og stønad.
* 35,2 prosent har fått uføretrygd, en økning på 2,9 prosentpoeng fra 2017.
* Omleggingen av AAP-ordningen startet i 2016 med et rundskriv til Arbeids- og velferdsdirektoratet om å stramme inn på ordningenes varighet og strengere føringer på forlengelse av ytelsen.
* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.
(Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019)