Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Pensjonsforliket som avklarte pensjonssystemet de kommende årene innebærer endringer også for statsansatte.

Aldersgrensen, tidspunktet man må gå av fra jobben i staten, heves fra 70 til 72 år. Dette er Norsk Tjenestemannslag ikke fornøyde med.

– NTL har ikke ønsket ei heving av aldersgrensene i staten. Vår erfaring er at statlige arbeidsgivere ikke er gode til å ivareta seniorene, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

Stiller krav til seniorpolitikk

Hun mener denne hevingen må følges av sterkere innsats for eldre arbeidstakere.

– Dersom en heving skal gjennomføres, må det stilles mye sterkere krav til seniorpolitikken og inkluderingen i arbeidslivet, mener forbundslederen.

Forliket berører også de ansatte i offentlig sektor med særaldersgrense, ved at plikten til å fratre ved særaldersgrensen ikke gjeninnføres.

Da Solberg-regjeringen fjernet denne plikten i 2021, reagerte flere LO-forbund fordi de ser det som en uthuling av særaldersgrensene.

Dette er hovedtrekkene i enigheten:

• Pensjonsalderen økes gradvis fra 1964-kullet.

• Uføre får økt alderspensjon, sammenlignet med Solberg-regjeringens nivå, men uføre får ikke full opptjening.

• En ny sliterordning for dem som går av tidlig.

• Økt skattefradrag for privat pensjonssparing.

Bakgrunn: Ny pensjon: Økes med nesten 30.000 kroner

Var imot heving

Barsok kommenterer enigheten i stort slik:

– Forliket styrker den sosiale profilen i pensjonssystemet. Brede forlik gir større forutsigbarhet for oss som skal gå av med pensjon i framtida.  

NTL har hele veien sagt nei til at pensjonsalderen skal opp.

– NTL har vært imot at aldersgrensene i folketrygden skal heves. Når det likevel skjer, er det helt avgjørende at en sliterordning kommer på plass samtidig, og at systemet skal evalueres skikkelig etter 10 år. Dette er viktige gjennomslag, sier Barsok.

Hun mener også at de uføre burde vært tilgodesett med en bedre ordning:

– 2/3 skjerming for de uføre er et skritt i riktig retning fra hva regjeringen la fram, men de uføre burde hatt full skjerming. De kan tross alt ikke velge å jobbe lenger for å kompensere for levealdersjusteringa, sier hun.