Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) blir nå en del av menneskerettsloven, og gjelder som norsk lov.

Den får forrang hvis andre lover et motstridende. Vedtaket ble endelig behandlet 16. desember 2025.

Det betyr at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser skal veie tyngst.

Omtrent 15 prosent av befolkningen i Norge har en funksjonsnedsettelse.

Ifølge Verdens helseorganisasjon gjelder det samme globalt, noe som gjør dette til verdens største minoritet.

– Lovverket har ikke vært tilstrekkelig

For Alexander Lunde Petersen handler CRPD om konkrete erfaringer med et lovverk som ikke har gitt reelle rettigheter i praksis.

– Jeg synes at det har gått altfor sakte, og at debatten rundt CRPD har vært preget av uvitenhet og å sette grupper opp mot hverandre.

Petersen har cerebral parese (CP) og er avhengig av rullestol og assistanse døgnet rundt.

Han peker særlig på hvordan dagens regelverk gir kommunene stor definisjonsmakt over brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

– Dagens lovverk bidrar til at kommunene får definisjonsmakt over hva BPA er. Det betyr at jeg ikke får reise utenfor kommunen i mer enn fem uker i løpet av et år. Det betyr også at det er umulig for meg å ha en jobb som krever mye reising eller å kunne studere i utlandet.

HÅPEFULL: Alexander Lunde Petersen håper at han nå kan se fram mot en mer forutsigbar BPA-ordning.

Paul S. Amundsen

Manglende rettigheter har allerede fått konsekvenser.

– Da jeg studerte i Storbritannia fikk jeg verken støtte av Nav eller kommune. Jeg endte opp med å måtte ta opp store lån for å betale for min egen assistanse.

Petersen opplever også at mennesker med funksjonsnedsettelser ofte blir undervurdert.

Et vedtak om likestilling

CRPD slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har de samme grunnleggende menneskerettighetene som alle andre.

Konvensjonen forplikter statene til å sikre reell likestilling, blant annet innen arbeid, utdanning, helse, demokrati og retten til selvbestemmelse.

Et sentralt punkt er retten til å leve selvstendig og delta i samfunnet.

Personlig assistanse skal muliggjøre et aktivt liv på lik linje med andre – ikke føre til isolasjon eller avhengighet av kommunale begrensninger.

Med vedtaket styrkes rettsvernet, og det blir tydeligere hvilke plikter staten, kommunene og offentlige myndigheter har.

Historisk seier 

Stortingsrepresentant June Trengereid Gruer (Ap) har vært blant dem som har jobbet for å få CRPD inn i menneskerettsloven.

– Kampen mot diskriminering var grunnen til at jeg meldte meg inn i politikken for ti år siden, sier Gruer.

Hun understreker at vedtaket først og fremst handler om minimumsrettigheter.

– Det er utrolig stort av vi endelig sier at dersom norsk lov er i motstrid med CRPD, ja da skal menneskerettighetene i CRPD gå foran!

Stortingsrepresentant June Trengereid Gruer har gledet seg lenge til å se CRPD-loven vedtatt i Stortinget.

Eivind Senneset

– Nå begynner jobben

Funksjonshemmedes organisasjoner har jobbet for dette i over 20 år. Leder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, har tidligere uttalt at vedtaket handler om alles rett til å delta i samfunnet.

Hovedtillitsvalgt i NTL Norges Handikapforbund og regionkontorleder i NHF Øst, Ann-Karin Pettersen, understreker at dette ikke handler om særordninger.

– For et barn handler det om å få gå på nærskolen sin, om å få være sammen med vennene sine. Rullestol eller ei. Det er ikke særrettigheter. Det er bare selvsagte ting, i et vanlig liv.

Lovforslaget ble vedtatt med 58 mot 43 stemmer.

Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot og har pekt på mulige økonomiske konsekvenser for kommunene, noe som avvises av både regjeringen og fagmiljøene.

For Pettersen er vedtaket et viktig steg – men ikke målstreken.

– Det er jo nå jobben for menneskerettighetene begynner.

– Nå bør kommunene jobbe helhetlig med tjenesteutvikling for å sikre grunnleggende rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse.