Tekst: Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Foto: Ole Palmstrøm

ole@lomedia.no

– Jeg elsker det jeg holder på med. Det er derfor jeg har blitt så lenge. Men hadde jeg visst hvor vanskelig det kom til å bli, hadde jeg sett etter andre muligheter, sier Anna Maria Magnusson.

Da hun begynte læretiden som anleggsgartner, fikk hun ikke lønn de første seks månedene. Nå vil hun bane vei for andre som vurderer å ta fagbrev som voksen.

Fra stat til privat

– I over to år har jeg forsøkt å kjempe meg til en rettferdig lønn som lærling i staten. Det er på høy tid at ordningen revurderes og at det kastes lys over hvilken ressurs en voksen lærling er for lærestedet, sier hun.

Anna Maria Magnusson er 27 år og har aleneansvar for to barn på 3 og 7 år. Samtidig har hun vært hundre prosent lærling som anleggsgartner på Universitetet i Oslo (UiO) siden høsten 2019.

Det har ikke vært enkelt.

– Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor. Det svir å måtte be om det, men ellers hadde jeg vært nødt til å søke sosialhjelp.

NTL-magasinet møter henne på jobb utenfor et av universitetets mange bygg. Her tar hun noen av sine siste gravetak for UiO, før hun bytter lærebedrift. Sola varmer godt, så arbeidsantrekket består kun av t-skjorte og shorts.

– Jeg knakk spaken på brødristeren i dag tidlig, for jeg har ikke lært å kontrollere de nye kreftene mine, ler hun og setter spaden ned i steinete jord.

Sykkelparkeringen hun er i ferd med å grave fram, rekker hun ikke å fullføre før hun bytter jobb. Læretiden skal hun nemlig fullføre hos den private bedriften Braathen landskapsentrepenør AS.

– Jeg er oppgitt og lei meg, og gleder meg til å bli ferdig med oppsigelsestiden så jeg kan legge dette bak meg, sier hun.

Lærlinglønna: Hvor mye skal en lærling ha i lønn? Her er 9 spørsmål og svar om lærlinger

Et halvt år uten lønn

Som lærling får du som oftest lønn fra bedriften du er ansatt hos, og lønna følger tariffavtalen knyttet til bransjen din. Utgangspunktet er ett års lønn som fagarbeider fordelt på hele læretiden. Den kan forhandles individuelt, men vanligvis vil tariffavtalen være gjeldene.

LO og NHO har kommet fram til denne ordningen, som sier at læretiden i en bedrift deles inn i halvparten opplæring og halvparten verdiskaping. Dermed får lærlinger mindre lønn i starten og mer på slutten når de skaper større verdi for bedriften. Ordningen gjelder alle, uansett alder.

De fleste tar læretiden på to år rett etter yrkesfaglig linje på videregående. Magnusson derimot, visste ikke da helt hva hun ville. Hun prøvde litt forskjellig og fikk to barn før hun fant ut at det var anleggsgartner hun ville bli.

Gjennom en toårig læretid får du vanligvis 30 prosent av begynnerlønn for en fagarbeider med fagbrev første halvår. Andre halvår får du 40 prosent, tredje 50 prosent og 80 prosent siste halvår.

Uten noen yrkesfaglig utdanning, eller forkurs i faget, må Magnusson bruke tre og et halvt år. Dermed er lønna fordelt slik at hun ikke fikk noe første halvår. De siste seks månedene skal hun etter planen ha 80 prosent av begynnerlønna.

Løsningen ble en overgangsstønad fra Nav, men dette fikk hun bare fram til august 2021. I tillegg har hun fått forsørgerstipend fra Lånekassen. Hun kunne ha tatt opp studielån, men vil ikke det.

– Jeg har studiegjeld fra før og ønsker ikke mer gjeld, da det må betjenes i fremtiden på en fagarbeiderlønn, som heller ikke er all verdens. Jeg har jo muligheten til å søke studiestøtte, men hadde likevel ikke klart meg på det.

Gjennomsnittslønna: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Fikk medhold, men velger å gå

Magnusson var godt kjent med lønna da hun skrev under kontrakten, og lønna er riktig ut ifra ordningen. Men hun valgte å forhandle om bedre lønn da overgangsstønaden gikk ut.

– Min sjef søkte om endring i lønnen min. Ti måneder senere fikk jeg et midlertidig svar om at jeg skulle få hundre prosent av lønnstrinn 29 med etterbetaling av kronetillegg fra september 2021. Underveis fikk jeg ingen svar på hvordan saken lå an, sier hun.

Det endte til slutt med lovnad om etterbetaling og full lønn. Likevel velger hun å forlate UiO og gå til en bedrift der hun tjener mindre enn det hun ville gjort ved å fortsette.

– Jeg har følt meg nedprioritert og opplever å bli sendt videre uten å få tydelige svar. Jeg har heller ikke fått utbetalt det jeg ble lovet enda, forteller hun.

Hun fikk beskjed om at det var skjedd en misforståelse som gjorde at utbetalingen lar vente på seg. Nå håper hun at ordningen blir revidert slik at det er mulig å leve av lønna som voksenlærling.

– Jeg håper at dette kan bidra til at det blir bedre for de som kommer etter meg, sier hun.

Ingen vil svare

NTL-magasinet har gjort flere forsøk på å få kommentarer på Magnussons sak fra UiO og hennes nærmeste leder i parkseksjonen, men ingen vil kommentere enkeltsaker eller kritikken hun retter mot arbeidsgiveren.

UiO viser til at lønn for lærlinger reguleres av en særavtale for lærlinger i staten. De har spurt Statens arbeidsgiverstøtte hvordan særavtalen skal forstås med tanke på individuelle justeringer av lønn i løpet av perioden. Tilbakemeldingen har, ifølge UiO, vært at departementet vil ta opp spørsmålet med hovedsammenslutningene.

Kunnskapsdepartementet svarer på sin side at fordi dette handler om tariffavtaler, er det tariffpartene som må svare på detaljerte spørsmål om hvorfor lønna er slik.