Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

FriFagbevegelse har i en rekke saker sett på på lærlingers lønns- og arbeidsvilkår.

Nærmere 46.000 unge mennesker var utplassert som lærling i ulike norske bedrifter de siste to åra. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det stor variasjon mellom hva de tjener, og i hvilke yrker det finnes flest lærlinger.

I oversikten under har vi samlet noen av de mest sentrale spørsmålene knyttet til lærlinger og arbeidsliv.

1. Hvem regnes som lærling?

Lærlinger utdanner seg til et yrke ved å jobbe i en bedrift, hvor du som lærling får både opplæring og praksis i et bestemt fag.

En lærling er dermed regnet som en elev som inngår lærekontrakt i et lærefag med en godkjent arbeidsgiver. Det vil si at bedriften du skal ha læretid i, må være godkjent som lærebedrift.

Det er utdanningsetaten som avtaler og godkjenner bedrifter.

Det skilles imidlertid mellom lærlinger, elever med fagopplæring i skole og praksiskandidater.

Lærlingene har læretid i en bedrift, og for de fleste lærefag er dette en periode på to år – ett år med opplæring og ett år med verdiskapning.

Elever som har fagopplæring i skolen er Vg3-elever som av ulike grunner ikke har fått læreplass, og som tar fagopplæringen i skolen, uten verdiskapningsdelen de ellers ville hatt i bedrift.

Praksiskandidatene er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til prøve uten forutgående læretid, ifølge Utdanningsdirektoratet.

2. Hva er forskjellen på fagbrev og svennebrev?

Bedriftene skal ha en faglig leder med kompetanse i fag- eller svennebrev, eller seks år med dokumentert relevant praksis i faget.

Lærlingen inngår lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve etter to år i bedriften, jevnfør opplæringsloven.

Svennebrev blir gitt i håndverksfag, mens fagbrev får du etter avsluttet prøve i de andre lærefagene. Det finnes rundt 200 programområder som fører til fag- eller svennebrev. Utdanningsdirektoratet har oversikt over alle lærefagene.

3. Hvor mange er lærlinger?

I fjor var over 46.700 lærlinger utplassert på norske arbeidsplasser. De fleste lærlingene var i yrkene elektriker, helsefagarbeider og tømrere. Disse lærlingene befinner seg både på første og andre året i lærlingperioden.

Det var totalt 24.500 nye lærlinger som startet opplæringen i 2020–21. Det er 2.400 flere enn i 2019-20, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Antallet lærekontrakter er i dag på et høyere nivå enn det var i tida før pandemien.

Det totale antall lærlinger har økt med 19 prosent siden våren 2012. Da ble Samfunnskontrakten underskrevet, en avtale mellom Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet, som inngikk samarbeid om å skaffe flere læreplasser. Siden 2012 har kontrakten blitt fornyet.

4. Hva tjener en lærling, og hvordan regnes lønna ut?

Lønnsnivået til lærlinger bestemmes både ut ifra det aktuelle yrket lærlingen tar fag- og svennebrev i, og det kommer an på den enkelte bedriften lærlingen ansettes i. Lærlingene ansettes i en bedrift, og får en egen arbeidskontrakt.

Lærlinglønnen baserer seg som regel på en prosentsats av fagarbeiderlønn, altså hva en nyutdannet fagarbeider tjener. Lærlinger skal i snitt ha 50 prosent av fagarbeiderlønn, fordelt over de to årene lærlingen er i bedriften. Det er normalt avtalefestet, med i henhold til tariff i bransjen.

I starten av perioden mottar lærlingen som oftest 30 prosent av grunnlønnen for en fagarbeider. Mot slutten av lærlingtiden ender lønna normalt opp på 80 prosent.

Med tariffavtale må bedriften betale ut lærlinglønn ut ifra et angitt minstenivå. Ofte står det egne formuleringer i tariffavtalene som omfatter lærlinger. Men lærlinglønn tilsvarende fagarbeiderlønn er ikke lovpålagt.

Uten en avtale, og hvis heller ikke det finnes allmenngjorte avtaler i bransjen, er det opp til bedriften å sette lønnsnivået.

Statistisk sentralbyrå publiserte for første gang en samlet lønnsstatistikk for lærlinger for to år siden, basert på tall fra 2018.

Statistikken for fjoråret viser at lærlinger i hjelpearbeidere i bygg tjente mest med 30.680 kroner i måneden, etterfulgt av trailer- og lastebilsjåførlærlinger med 30.370 kroner i måneden.

Lærlinger i melke- og husdyrprodusenter tjente minst, med 13.320 kroner i måneden.

Lønna ble målt uavhengig om den enkelte lærlingen befant seg i starten eller slutten av lærlingløpet, noe som har en innvirkning på prosentandelen lærlingene lønnes etter. Derfor sier ikke disse tallene så mye om forventet lønn for en person som skal starte som lærling i et yrke, men heller noe om hele lønnsnivået til alle lærlingene i ett yrke for et gitt år.

SSB: Her kan du finne ut av månedslønna for lærlinger etter variabler for yrke og kjønn 2017 – 2021

5. Har lærlinger tariff?

Mange bransjer har allmenngjorte tariffavtaler, som for eksempel innen elektrofaget. Det betyr at hele, eller en del av tariffavtalen gjelder for alle ansatte som arbeider innen et fag eller en virksomhet, og at det dermed er et lovfestet minstenivå for dem som jobber innen det området tariffavtalen virker.

Lønna vil derfor variere etter hvilket fag lærlingen er i, om lærlingen er organisert og om lærebedriften følger gjeldende tariffavtale.

Arbeidstilsynet fører oversikt over hvilke bransjer det er fastsatt allmenngjøringsforskrifter.

6. Hvorfor varierer lønna i lærlingperioden?

Lønna varierer gjennom året fordi lærlingen gjennomgår en læreprosess, hvor lærlingen til slutt skal kunne gjennomført arbeidet selvstendig.

Det første året kalles gjerne opplæringsåret, og det andre året kalles verdiskapningsåret.

Dette er en vanlig måte å fordele lønna til lærlinger på:

1. halvår: 30 prosent av minstesatsen for fagarbeider i faget

2. halvår: 40 prosent av minstesatsen for fagarbeider i faget

3. halvår: 50 prosent av minstesatsen for fagarbeider i faget

4. og siste halvår: Opp til 80 prosent av minstesatsen i faget

Tanken er at lærlingen mot slutten av perioden bidrar til mest verdiskapning i bedriften og er mest produktiv, sammenlignet med starten av læretiden.

7. Hvilke lønnssystemer brukes?

Lærlinger ansettes på samme vilkår som andre, ordinære ansatte. De regnes derfor som midlertidig ansatte i en bedrift, hvor utgangspunktet er at de jobber i en 100 prosent stilling.

Dermed har lærlinger krav på overtid og tillegg på lik linje med de ansatte. Det vil også innebære kveldsvakter, eller jobb i helger og på helligdager. Lærlingene er også omfattet av arbeidsmiljøloven, og har stillingsvern og lovbeskyttelse etter Arbeidsmiljølovens regler.

Det er som oftest tariffavtalene som sier noe om hvordan lønna skal fordeles, men det vil variere fra bransje til bransje, og mellom yrkene.

For eksempel kan fleksibel arbeidstid være en del av kontrakten, slik at den ansatte selv kan legge opp arbeidsdagen sin.

I andre yrker er provisjonsbasert lønn mer brukt, hvor for eksempel en lærling kan utføre arbeidet til rabatterte lærlingpriser. I frisøryrket er dette vanlig. Da mottar frisørene en garantilønn hvis bedriften har tariffavtale, i tillegg til provisjon fra antall frisørtimer

8. Kan jeg forhandle mer lønn som lærling?

Som lærling har du samme rettigheter som ordinære, faste ansatte. Lærlingene har derfor mulighet til å forhandle mer lønn før arbeidsavtalen underskrives.

Det er imidlertid ingen regler om hva en lærling skal tjene i lønn hvis det ikke foreligger tariffavtale. Derfor er det viktig å se over ansettelseskontrakten.

9. Hvor mye arbeid kan man pålegges som lærling?

Lærlingen skal som nevnt normalt motta en lønn tilsvarende fagarbeiders årslønn, og denne summen fordeles på de to årene lærlingen er i lære. Lærlingen har krav på gratis opplæring etter Opplæringsloven, med utgangspunkt i læreplanen for faget som gjennomføres.

Samtidig gjelder arbeidsmiljøloven fordi lærlingen er en arbeidstaker. Lærlingen er altså i en mellomsituasjon.

Bedriften skal sørge for at lærlingene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning i det daglige arbeidet, ifølge Elev- og lærlingombudet. Det vil si at bedriften tilpasser hvor mye medvirkning lærlingene skal ha, men som arbeidstaker har også lærlingen rett til å medvirke og ta faglig ansvar.

Beskrivelse av arbeidet skal stå i ansettelseskontrakten. Det er fylkeskommunen som godkjenner at bedrifter kan være lærebedrifter, og det skal derfor inngås en egen lærekontrakt.

For selve arbeidstiden, som overtid og antall arbeidstimer, er det samme grenser for lærlinger som for ordinære ansatte. Ifølge Arbeidstilsynet kan ikke arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid mer enn 10 timer i løpet av 7 dager.

Kilder: SSB, Elev- og lærlingombudet, Arbeidstilsynet, Arbeidsgiverportal fra NHO, Utdanningsdirektoratet.