JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Veterinærhøgskolen

Ansatte frykter oppsigelser: Universitetet i Ås må spare 30 millioner

Det nye universitetet skulle sørge for at Norge utdannet nok veterinærer. Tre år senere er de ansatte bekymret for fremtiden.
Økonomien er stram på NMBU i Ås.

Økonomien er stram på NMBU i Ås.

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Tre år etter at veterinærbygget til mange milliarder kroner åpnet på universitetet i Ås, flasser malingen av og innsparings­behovet har steget til mange millioner ­kroner.

Kostnaden for prestisjebygget har sammen med kraftig prisøkning gitt en vanskelig økonomisk situasjon.

De NTL-tillitsvalgte på universitetet frykter oppsigelser, og at universitetet ikke skal klare å fylle oppdraget sitt.

Hovedtillitsvalgt Signe Kroken minner om at politikerne nå prater om matsikkerhet og helse, og påpeker at når NMBU nedprioriteres så går dette utover både folke- og dyrehelse.

Det var ikke slik de trodde det skulle bli da de åpnet det staselige bygget i 2021.

Rojal åpning

I 2008 bestemte den rødgrønne regjeringen at Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) skulle fusjonere og bli til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Politikerne hadde store ambisjoner for det nye, sammenslåtte universitetet som skulle sørge for at Norge blant annet utdannet nok veterinærer for framtida.

Det moderne veterinærbygget er på 63 000 kvadratmeter fordelt på åtte sammenhengende bygg med 2400 rom.

Her skulle de ha minst 90 studieplasser med laboratorium, dyresykehus, akvarium og alt som trengs av moderne veterinærmedisinsk utstyr til forskning, diagnostikk, behandling av dyr og kamp mot smitte.

Men etter bare noen få års drift, kommer altså sparekniven.

De tillitsvalgte er bekymret for arbeidsplassen sin, og frykter at kutt vil gå utover kvaliteten på undervisningen.

– Nå er det på tide at ministrene for forskning og høyere utdanning samt landbruk og mat tar seg tid til å besøke oss, sier tillitsvalgt Eric Linnestad ved Senter for husdyrforsøk (SHF).

Han sier at SHF har nå et stort underskudd og må spare inn mange millioner kroner resten av året og i årene framover. Ingen overskuer konsekvensene ennå.

– Det kan virke som om politikernes ambisiøse plan for NMBU faller i grus, sier Kroken.

Hun legger til at Solberg-regjeringens flate kutt over åtte år, samt høye energipriser og inflasjon, har gitt hele NMBU en svært anstrengt økonomi.

Haakon Aaen, tillitsvalgt ved Institutt for produksjonsdyrmedisin, viser fram resepsjonen for smådyr.

Lokalene er nye og staselige, og i resepsjonen venter katte- og hundeeiere på behandling for sine kjæledyr.

Noen omvisning på produksjonsdyrklinikken var ikke mulig i sommer. Der pågikk et omfattende reparasjonsarbeid etter at store mengdre murpuss hadde flasset av.

FORFALL: Bare noen få år etter åpningen, har det begynt å falle murpuss fra veggene flere steder. I sommer var det rehabilitering.

FORFALL: Bare noen få år etter åpningen, har det begynt å falle murpuss fra veggene flere steder. I sommer var det rehabilitering.

Privat

– Innsparingskravet på 30 millioner kroner er drastisk. Jeg frykter at politikerne ikke forstår viktigheten av veterinærutdanningen, sier Aaen.

Haakon Aaen, tillitsvalgt ved Institutt for produksjonsdyrmedisin.

Haakon Aaen, tillitsvalgt ved Institutt for produksjonsdyrmedisin.

Nina Hanssen

Studieplasser i veterinærmedisin tilhører finansieringskategori A, som betyr at dette er kostbare studieplasser. Veterinærstudiet tar mellom fem og et halvt og seks år. Ifølge Aaen krever det store faglige og administrative ressurser å bygge opp kapasiteten. Det tar tid.

– Flere steder i landet er det stor etterspørsel etter veterinærer. Veterinærmangel er en kritisk faktor både for dyrs og menneskers helse. Det er derfor viktig å utnytte kapasiteten ved her for å utdanne flere, sier Aaen.

I høst bekymrer han seg mye for den faglige biten og for undervisningen for studenter.

– Hvis det nå blir flere kutt, vil ikke studentene få godkjent alle fag og må eventuelt flyttes for å få veterinærutdanningen og praksisen.

Må spare framover

Nå har det lokale fakultetsstyret ved NMBU Veterinærhøgskolen bedt administrasjonen om å spare minst 30 millioner kroner.

Det er ikke bare de som jobber i veterinærbygget som er redd for jobbene sine. Signe Kroken minner om at rundt 70 prosent av kostnadene på NMBU er lønnskostnader.

Flere avdelinger kan få underskudd, så hun frykter dette vil gå ut over andre også. I tillegg til 80 årlige plasser til veterinærstudiene, finnes det 30 studieplasser i dyrepleie (3-årig Bachelor) på NMBU.

Ifølge Kroken organiserer NTL NMBU mesteparten av dyrepleierne som er ansatt på Veterinærhøgskolen.

Hun mener at de rødgrønne som vedtok flytting av Veterinærhøgskolen og dimensjonering av bygget, må ta ansvar nå og opprette flere fullfinansierte veterinære studieplasser ettersom bygget har plass til 120–130 studenter. Etter budsjettforliket fyller de bare 80 studieplasser.

Forsinkelser, flytting og ekstrautgifter

De tre tillitsvalgte mener de har vært vitne til en trist utvikling etter fusjonen.

Ifølge NTL-erne begynte de stigende kostnadene å ramme fakultetet allerede ved flytting.

De ser ikke særlig optimistisk på fremtiden. Kroken sier at hun har forventninger til at både ledelsen og sentrale myndigheter gjør noe med den uholdbare situasjonen som har oppstått på grunn av finansieringssprekken.

De frykter det blir oppsigelser selv om ikke arbeidsgiver ennå har sagt dette høyt.

– Og så frykter vi at vi ikke klarer å levere på samfunnsoppdraget, som går ut over kvaliteten på det vi leverer og dermed også studentene, legger Kroken til.

– NTL har i møte med arbeidsgiver krevd at oppsigelser må unngås og at NMBU innfører stillingsstopp og nedbemanning som naturlig avgang. Mange vil nok slutte på grunn av usikkerheten, sier hun.

Kroken mener dette er en kritisk situasjon og er redd universitetet kommer til å miste verdifull kompetanse.

NYBYGG: En smådyrklinikk er en av funksjonene som finnes i det nye prestisjebygget.

NYBYGG: En smådyrklinikk er en av funksjonene som finnes i det nye prestisjebygget.

Nina Hanssen

Irma Oskam er leder for Senter for Husdyrforsøk, en forskningsgård ved NMBU.

De er en egen enhet med 30 faste ansatte som står foran utfordringer med et kutt på rundt 8 millioner kroner hvert år. Oskam ser de samme problemene for Senter for husdyrforsøk (SHF) som for VET.

– En meget anstrengt og økonomisk situasjon går ut over NMBUs samfunnsoppdrag, sier hun. 

Høye lederlønninger og hotellbygg

Signe Kroken forventer at de rødgrønne politikerne tar en ekstra runde her.

– Ettersom regjeringen har snakket om moderate lederlønninger, så kan det vel også se på lederne våre med lønninger langt over millionen, sier hun.

Noe annet politikerne inviteres til å se nærmere på, er planene om å bygge et hotell på eiendommen. Ledelsen ønsker seg et hotell på campus i Ås, og det skal plasseres i den fredede Tårnbygningen, selve hjertet på NMBUs campus i Ås. Dette har provosert de lokale fagforeningene.

– Jeg minner om at NMBU er et statlig forvaltningsorgan som skal bidra til verdiskapningen i landet gjennom utdanning og forskning, sier Signe Kroken.

Færre veterinærer

Dekan Anne Storset sier til NTL-magasinet at det stemmer at Veterinærhøgskolen har en stram økonomi etter flyttingen.

Signe Kroken, leder NTL NMBU.

Signe Kroken, leder NTL NMBU.

Nina Hanssen

– Studieplasser på veterinærstudiet er dyre. Derfor er det viktig at vi får tildelt et tilstrekkelig antall studieplasser til at vi kan utnytte den nye veterinærbygningen på NMBU slik det var tenkt da myndighetene vedtok denne rekordinvesteringen. Det har vi per dags dato ikke, og det bidrar til en krevende økonomi i tillegg til at vi ikke får utdannet så mange veterinærer som Norge trenger, sier Storset.  

Hun legger til at de økonomiske utfordringene også skyldes den pressede økonomiske situasjonen som generelt preger landets universiteter og høyskoler, med en prisstigning som overstiger den kompensasjonen de har fått i sine tildelinger.

– Samtidig er det riktig og nødvendig for Veterinærhøgskolen å gjennomgå en omstillingsprosess for å kunne møte framtidas utfordringer. Dette er en prosess som har foregått over lengre tid, hvor vi har gått gjennom vår drift ved laboratorier og klinikker for å finne ut hvor vi kan effektivisere, samtidig som vi sørger for at vi fortsatt står støtt faglig. Vi er inne i en vanskelig periode, men vi mener vi vil komme styrket ut av dette, legger hun til, og viser til at prosessen ikke er ferdig ennå.

– Det gjenstår flere vedtak fra fakultetsstyret før vi vet konkret hva som blir de endelige resultatene, sier dekan Anne Storset.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse