Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

I Hedmarken tingrett er de så godt som fulltallige én uke etter at regjeringen iverksatte sine strenge smitteverntiltak. De fleste jobber imidlertid hjemmefra, og dørene er stengt for publikum, som i de andre domtolene i Norge.

– Saksbehandlerne har vanligvis ikke anledning til å ha hjemmekontor, men bare sist uke ble det delt ut rundt 300 nye lisenser til de med muliget , forteller Kristin Tollefsen.

Hun er nyvalgt leder av NTL Domstolene og jobber som førstekonsulent i Hedmarken tingrett.

Saker som haster

Det at dørene er stengt, betyr ikke at rettsstaten har stoppet opp. De sakene som haster mest, skal fortsatt gjennomføres. Det gjelder blant annet varetektsfengslinger, saker som handler om grunnleggende menneskerettigheter som bruk av tvang og tilfeller som berører liv og helse, for eksempel innen barnevern.

p

– Det er i stor grad opp til den enkelte domstol hvordan det praktiske løses. Mange benytter videokonferanser, som ser ut til å fungere greit. Retten kan settes i egnede lokaler, så kan partene sitte på hvert sitt utstyr.

Mangler utstyr

Slike løsninger krever imidlertid at de tekniske løsningene er på plass, og slik er det ikke over hele landet. I Hardanger tingrett, som er en av de minste, venter de fortsatt, etter å ha etterlyst utstyr i flere år.

– Vi gjennomfører tilståelsessaker på video, og nå jobber vi med å finne ut hvordan vi skal takle meddomssaker, sier førstekonsulent Hilde Opedal.

Hun er eneste saksbehandler til stede i lokalene i Lofthus.

Saken fortsetter under bildet.

PÅ JOBB: Hilde Opedal er for tiden eneste saksbehandler på jobb i Hardanger tingrett.

Privat

En av utfordringene med ordinære rettssaker, er at det må kalles inn vitner. Opedal påpeker at det også utenom helt spesielle situasjoner som den landet er oppe i nå, vil være en fordel å kunne ta slikt via video.

– Det er jo ikke akkurat billig å bringe inn vitner med lang reisevei, sier hun.

En venn i teknologien

Opedal synes det er tankevekkende hvordan man nå får demonstrert hvilken god venn man har i teknologien.

– Vi kommer til å oppleve likende utfordringer senere i livet, og det vi nå går gjennom er en god test på hva teknologien kan bidra med. Jeg er egentlig overrasket over hvor bra ting fungerer der hvor utstyret er på plass.

p

For Hilde Opedal sier situasjonen også noe om hvor viktig det er med en beredskap som er godt spredd over hele landet, også til mindre steder som Lofthus.

– Vi vet aldri når ett geografisk område må steppe inn og ta over for et annet, for vi vet aldri hvor krisen treffer hardest. En godt utbygd beredskap er derfor en god investering for fremtiden.

På etterskudd

Allerede før koronaviruset dukket opp i Norge, opererte domstolene med et stort etterslep. Kristin Tollefsen er redd dette ikke blir noe mindre i tiden fremover.

– Det er nok mer sannsynlig at restansene øker, sier hun.

Selv om mange jobber for fullt hjemmefra, kan de ikke være like effektive som om de hadde vært på kontoret, for de har ikke samme tilgang til systemene de bruker. I tillegg er det redusert bemanning hos andre av rettens aktører, som politi og kriminalomsorg.

Noe tid går også med til å lære opp medarbeidere som nå opplever en bratt læringskurve i det tekniske.

Opplæringen består i å ta i bruk løsninger og utvidede funksjoner på det tekniske utstyret de har for å kunne jobbe og gjennomføre rettssaker.

– Jeg har selv nettopp brukt store deler av arbeidsdagen min på egen opplæring, sier Tollefsen da NTL-magasinet snakker med henne.

– Man kan ikke hjelpe andre om man ikke kan det selv.

Viktige saksbehandlere

Saksbehandlere er i det hele tatt sentrale for at rettssikkerheten skal kunne ivaretas under krisen, påpeker Kristin Tollefsen.

Hun stusser derfor over at Domstoladministrasjonen ikke nevner disse stillingene på listen over kritiske funksjoner ved redusert drift.

– Medlemmene våre forteller om stor arbeidsmengde per post, epost og telefon, som på grunn av redusert tilstedeværelse gir stor belastning på et fåtall som er fysisk til stede. De aller fleste domstoler klarer fortsatt å produsere avgjørelser, og det hadde ikke være mulig uten saksbehandlerne. Driften hadde rett og slett ikke vært mulig uten dem, slik status er nå!

Meningsfylt

I Lofthus i Hardanger synes Hilde Opedal det er godt å ha en jobb å dra til.

– I en vanskelig situasjon som denne pandemien, er det fint å ha noe annet å tenke på. Du har din egen mikroverden, der du fint klarer å fikse det som dukker opp. Det å gå på jobb, skaper en struktur, det blir en slags hverdag i det hele.