Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

– Det er godt vi har noen forhandlingsdager foran oss. Det er langt igjen til et resultat som er i nærheten av våre krav, sier Kjersti Barsok etter å ha hørt kravene fra partene i årets statsoppgjør.

Forbundslederen i Norsk Tjenestemannslag (NTL) går inn i oppgjøret med klare krav og forventninger før forhandlingsfristen natt til 1. mai.

Startskuddet for statsoppgjøret gikk mandag klokka 12 da de fire hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Akademikerne Stat og Unio Stat overleverte sine krav til motparten i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Vil ha én avtale

Statsoppgjøret omfatter rundt 165.000 ansatte og kommer i stor grad til å handle om hvor mye mer de kan vente seg i lønningsposen framover.

Med et bakteppe i frontfagsrammen på 5,2 prosent og enighet om at de lavest lønnede skal ha noe mer, ligger det godt til rette for at også statsansatte endelig skal få økt kjøpekraft.

Som det største forbundet i staten har Barsok og NTL en viktig jobb med å forhandle fram gode lønns- og arbeidsvilkår for de drøye 56.000 medlemmene sine.

– Nå er det mange som kjenner på kroppen at ting har blitt dyrere. Folk trenger økt kjøpekraft. Så må vi sikre alle statsansatte en lønnsutvikling, og sikre at ingen grupper blir hengende bak. Vi har også fokus på å lande en god likelønnsprofil, sier hun.

Den tøffeste kampen tror hun derimot vil handle om noe annet.

For i tillegg er det en viktig målsetting for NTL at både deres medlemmer og alle andre statsansatte skal ha de samme vilkårene.

– For oss blir noe av det viktigste å jobbe for at partene skal kunne bli enige om like tariffavtaler i staten igjen, noe man ikke har hatt siden 2016.

Både NTL og staten ønsker dette, mens Akademikerne har uttrykt at de ønsker å fortsette med sin egen avtale.

Møter streikevilje

Det samme kravet la staten fram mandag.

Men det betyr ikke at alle er med på laget. Her er det sprikende krav som må møtes for at det skal kunne bli en realitet.

– Årets lønnsoppgjør i staten handler om kampen for like lønns- og arbeidsvilkår og et system som gjør det mulig å fordele den økonomiske ramma på en god måte. For oss er det viktig å sikre kjøpekrafta gjennom et sentralt tillegg, sier Barsok.

På den andre siden sitter Akademikerne med krav om at alt settes av til lokale kollektive forhandlinger.

Akademikerne, med nesten 43.000 medlemmer, truer ifølge NTB med streik om motparten prøver å tvinge igjennom en ordning med én tariffavtale for statsansatte.

– Et absolutt krav er å beholde vår egen avtalemodell, hvor alle lønnsmidlene fordeles ut til lokale kollektive forhandlinger i virksomhetene, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat til nyhetsbyrået.

Kjersti Barsok vil på sin side ikke si noe om streikegrunnlaget på dette tidspunktet. Men hun understreker at de er klare for å kjempe for kravene sine, og at det er viktig at tariffavtalen i staten inneholder kollektive elementer på sentralt nivå som sikrer alle ansatte.

Men NTL mener at de skal ha streikerett på fordeling og at verdiskapningen kan fordeles på alle. Det er dette årets statsoppgjør vil handle om, heter det i NTLs krav.