Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Geir Tore Land i NTLs landsstyre sa seg kritisk til at planene om ukritisk innsparingstiltak og nedbemanning i Forsvaret videreføres med full styrke under de rådende omstendighetene.

Kutt-linja er videreført

Bekymringsmeldingen fikk bred støtte. Blant annet fra John H. Kaland. Han jobber som lagerleder ved Haakonsvern, og er sterkt kritisk til situasjonen som råder – ett år drøyt år etter regjeringsskiftet.

– De forhatte ABE-kuttene lever i beste velgående, og omstillingsspøkelset kommer tilbake, igjen og igjen. Midlertidige ansettelser skal kuttes. Men bruken av innleie øker. Dette tærer på moralen og forsvarsevnen. Vi er møkk lei av at advarslene ikke tas på alvor. Vi kan ikke ha det sånn. Det snakkes mye nå om viktigheten av økt beredskap, men samtidig skal det spares og omstilles. Beslutningstakerne må da se at det ikke henger på greip? mente han.

– Det går ikke an å mene at beredskapen skal styrkes, og så gå inn for at Forsvaret skal ha sentrallager på Østlandet, slik at deler og forsyninger skal sendes ut i landet. Det gjør hele beredskapen svært, svært sårbar. Det kan sette forsvarsevnen i fare. Vi må få stoppet denne galskapen, mente Kaland.

En farlig utvikling

Kritisk til nedskjæringene i Forsvaret var også Håvard Tevedal i NTL Forsvar. Han satte også fokus på bruken av såkalt strategiske partnere til å ivareta viktige funksjoner i Forsvaret.

– Her er det grunn til å ta en gjennomgang og være mindre naive. Det brukes blant annet eksterne leverandører på transport og forsyninger. Vil dette fungere i en krise eller krig? Tror man virkelig at en utenlandsk trailersjåfør vil sørge for leveranser av militært materiell til styrker i strid, og dermed gjøre seg selv til et legitimt mål for fienden – framfor å sette kursen hjemover til sitt hjemland? spurte Tevedal – og manet til ettertanke rundt dette.

Tom-Rune Klemetsen slo fast at man må ivareta en helhetlig beredskap, samt at lokalkunnskap og lokal tilstedeværelse er viktig. Han satte lys på sabotasjefaren og sårbarheten til viktig infrastruktur her til lands.

– Det er mye vi i dag tar som en selvfølge, fordi vi er vant til at ting virker som det skal. Vi har blant annet rent vann, god energiforsyning og høy mattrygghet. Det er ikke nødvendigvis like selvfølgelig at vi klarer å opprettholde dette i fremtiden, eller at beredskapen for å sikre dette er god nok? sa Klemetsen.

– Vi må tenke helhetlig samhandling, og avsette nødvendige ressurser – uansett trusler. Hvis ikke risikerer vi å mangle kapasitet til å håndtere utfordringene når de kommer, fortsatte han.

Det sies ofte at Forsvaret er rikets forsikring mot trusler utenfra. På hjemmebane er de fleste opptatt av å ha god forsikringsdekning. Det burde være like selvfølgelig nasjonalt. Likevel er Norge langt unna å oppfylle NATOs toprosentmål når det gjelder investeringer i Forsvaret.

Handler om «statens helsetilstand»

Klemetsen rettet oppmerksomheten mot behovet for å investere i generell beredskap

– Beredskap er statens helse. Er den god, tåler vi mer, er den dårlig. Tåler vi mindre og det kan gå riktig galt. Siden forrige landsmøte har vi lært at trusler mot samfunnet vårt er vanskelig å forutse, og at de kan ramme oss. NTL skal fortsatt skal være en tydelig stemme å påvirke utviklinga av beredskapen, slik at Norge står godt rustet uansett trussel vi neste gang møter, sa Klemetsen.

Han påpekte at regjeringen har nedsatt to kommisjoner; Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. Begge skal levere sine innstillinger til våren, og NTL-profilen ber medlemmer i hele landet bidra i prosessen.

– Vi har mye flinke folk som jobber med beredskap i alle kanter av landet. Her bør vi bidra – både før og etter NOU-ene kommer. Det vil være viktig. For god beredskap krever god lokalkunnskap – og det har vi NTL-ere mye av! avsluttet Klemetsen.