Guro Gulstuen Nordhagen (tekst og foto)

guro@lomedia.no

Under pandemien sto mange av landets konserthus, museum og teatre tomme for publikummere.

Besøkende er igjen på plass innenfor de gjenåpnede dørene. Men fortsatt er det en kamp å få dem tilbake i samme antall.

– Det er ikke like lett å få folk til å gå hjemmefra for en kulturopplevelse, sier leder for NTL kulturinstitusjoner, Birgit Jordan.

Øker, men ikke nok

Hvert år samler Kulturdirektoratet inn tall fra 33 musikk- og scenekunstinstitusjoner som får tilskudd over statsbudsjettet.

Tallene for 2023 viser at besøkstallene økte med åtte prosent fra 2022, men at de fremdeles er lavere enn før koronapandemien.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene hadde litt over 2 millioner besøk i fjor. I 2019 var det 2,4 millioner. Det betyr at institusjonene hadde 14 prosent færre besøk i 2023 sammenlignet med året før pandemien.

– Vi er den største taperen

Rolf-Inge Pedersen Hjelseth er informasjonsleder på Teatret Vårt i Molde.

Han mener årsakene til den lunkne tilbakekomsten er sammensatt.

– Under pandemien fikk man andre vaner for konsum av kultur, gjennom blant annet strømming og livekonserter på nett. Dermed har det vært krevende å få publikum tilbake.

Han mener også at kultur er den første og største taperen når folk må spare.

– Når mat, strøm og renter blir dyrere, så er det kulturopplevelser som ryker først. Kinoene sliter spesielt, sier han.

Ingen solskinnshistorie

Leder Birgit Jordan jobber til vanlig som bibliotekar på Nasjonalmuseet.

I museumssektoren har det ifølge Jordan lenge vært underfinansiering. Derfor er det nå store utfordringer knyttet til vedlikehold og drift av museumsbygg.

Flere steder må også nedbemanne.

På Nationaltheatret er de nå midt i en slik prosess. Markedskonsulent og styremedlem i NTL Kulturinstitusjoner, Kari Nordberg Svendsby, forteller at det ikke er noen solskinnshistorie.

– Vi skal kutte 25 stillinger og 20 millioner kroner i årlige utgifter. Vi har sett på måter å spare inn på. Derfor er billettprisene skrudd opp, og lukkede prøver som tidligere var gratis, koster nå penger, forteller Nordberg Svendsby.

For selv om besøkstallene er gode, er de ikke tilbake på samme nivå som før pandemien. Derfor går det også dårlig økonomisk.

NTL har 21 medlemmer på Nationaltheatret og har bistått de tillitsvalgte i nedbemanningsprosessen.

Mister studenter

Også på de kunstneriske utdanningsinstitusjonene har de sett lysere tider.

På Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har de vokst i mange år, med flere studenter og studieprogram.

Nå er situasjonen en annen.

– Vi har kuttet 30 studieplasser på design og noen plasser på landskapsstudiet. Nå har vi også ansettelsesstopp, forteller Lene Veronika Randem.

Hun er resepsjonist på AHO og synes det er leit å se utviklingen på arbeidsplassen.

En av årsakene til at det er færre studenter, er at de internasjonale studentene er så godt som borte.

Det er fordi det i 2023 ble innført skolepenger for å studere i Norge.

– Jeg mener skolen går glipp av et rikt miljø med mange ulike perspektiver, sier Randem.

Dette merker også Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Her er det også flere stillinger som ikke har blitt besatt når folk har sluttet.

NTL Kulturinstitusjoner organiserer ansatte i statlige og statlig finansierte kunst- og kulturinstitusjoner over hele landet.

Leder Birgit Jordan synes utviklingen i sektoren er bekymringsfull:

– Når verden er full av krig og konflikt, er det desto viktigere med en fri, uavhengig og tilgjengelig kultur for hele befolkningen. Da kan man ikke øke prisene og kutte i tilbudene, sier hun.