Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Først var jeg i sjokk og vantro. Nå er jeg bare veldig sint. Men jeg må vel passe på så det ikke går utover helsa, sier Charlotte Hellum Wedel-Jarlsberg på telefon på slutten av arbeidsdagen.

Det er kun få dager siden hun fikk en SMS på morgenen og ble bedt om å møte til et allmøte. Hun hadde akkurat kommet hjem fra ferie, men innrømmer at hun hadde hatt en dårlig følelse hele sommerferien.

På allmøtet fikk hun beskjed om at hun er en av dem de vil vurdere som overtallig etter hvert.

Hovedtillitsvalgt i NTL Signe Kroken mener at arbeidsgiver gjør ting i en feil rekkefølge og et tempo som forhindrer at en kan unngå unødvendige oppsigelser og miste kritisk kompetanse.

Kroken påpeker at tiltaket som omorganiseringen og overtalligheten bygger på, ikke er forhandlet etter hovedavtalen, som tillitsvalgte hadde krav om.

– De ansatte har krav på langt bedre informasjon og ryddighet enn det de får i denne prosessen. Vi tror at dersom dette fører til oppsigelser, har arbeidsgiver lagt opp til en så uforsvarlig prosess at det er vanskelig å tro at oppsigelsene kan holde i en rettssak, understreker hun.

Frykter oppsigelser: Universitetet i Ås må spare 30 millioner

Uryddig prosess

Beskjeden om at universitetet får overtallighet kom overraskende på de fleste og Kroken sier at flere er i sjokk.

De tillitsvalgte reagerer med frustrasjon over hvordan universitetet har håndtert omstillingen og viser til intensjonserklæringen om omstilling under trygghet.

Kroken sier det er flere eksempler på møteinnkallinger som sendes ut til ansatte etter normal arbeidstid, der de blir bedt om å møte tidlig dagen etter.

– Dette gjør at de ansatte ikke får anledning til å forberede seg, noe som fører til at ansatte blir urolige. De berørte ansatte følte at prosessen gikk altfor raskt og fikk ikke noen tilstrekkelig begrunnelse, sier hun.

Hun er også sint på vegne av de mange medlemmene i NTL som blir rammet. Hun mener dette også skaper et urolig arbeidsmiljø.

– Utvelgelsen skjedde før de hadde gjort bemanningsplan og kompetansekartlegging. Denne situasjonen har skapt stor uro blant de ansatte, sier hun.

Charlotte fikk sjokk

En av de direkte berørte er Charlotte Hellum Wedel-Jarlsberg, som har tilbrakt mesteparten av yrkeslivet ved institusjonen.

Siden 1992 har hun jobbet med hest, storfe, småfe, gris, rev, reinsdyr og den siste tiden med hund, som hun synes er et helt utrolig spennende fagområde.

Nå vet hun ingenting om fremtiden. Hun føler at de ikke blir verdsatt og er skuffet over at ikke arbeidsgiver tok en prat med henne før hun fikk SMS.

– Det var uro allerede før sommeren og jeg følte noe var i gjære, men ettersom ingen sa noe så visste vi ingenting. Men fikk jo litt sjokk og ble overrumplet da den kalde beskjeden kom, sier hun.

Føler tristhet

Wedel-Jarlsberg har nå bestemt seg for å stå i jobben, selv om det blir en tung periode. Hun fyller snart 61 år, men det er dette hun trives å jobbe med.

– Andre som fikk beskjed var yngre og jeg synes vi fikk dårlig behandling. Heller ikke tillitsvalgte fikk informasjon, kan det se ut som, sier hun.

Personlig tenker hun at arbeidsgiver kunne tatt initiativ til et møte med henne og spørre hva hun selv tenker om fremtiden. Det gjorde de ikke.

– Nå føler jeg bare sjokk, vantro og en tristhet inni meg. Mange har det nok sånn nå, sier hun.

– Vi er et lite og sårbart team med veterinærer og dyrepleiere. Nå blir det jo bare mer press på alle, både de som må slutte og de som blir igjen. Det blir oppsplitting av et fagmiljø. Det er bare trist, sier hun.

Wedel-Jarlsberg reagerer også på at de ikke fikk noen beskjed om hva som skal skje videre.

– Nå må jeg bare henge i jobben. Jeg har alltid elsket jobben min, kontakten med dyr, engasjerte studenter og flinke og hyggelige kollegaer både dyrepleiere og veterinærer. Men dette er en trist utvikling for Veterinærhøgskolen, sier hun.

Hun tror det vil ta lang tid å bygge opp det sterke fagmiljøet når de nå mister mange fagpersoner. Wedel-Jarlsberg føler veldig sterkt at de ansatte må betale en høy pris for den dårlige økonomien.

– Jeg føler en tristhet for alt det man har lagt ned i et langt arbeidsliv og at ledelsen ikke verdsatte den jobben bedre, sier hun.

– Tillitsbrudd

Signe Kroken mener arbeidsgiver har en enorm jobb å gjøre for å gjenopprette tilliten overfor de som er involvert i prosessen. Og minner om at det de nå snakker om er endringer som ifølge arbeidsgiver vil spare inn vel 5 millioner kroner.

Signe Kroken er bekymret for sine medlemmer ved NMBU

Nina Hanssen

– Tidligere har fakultetet sagt at de skal spare 30 millioner kroner. Hva skjer i neste runde? Hele NMBU skal spare 160 millioner kroner de neste årene – og så starter en på denne måten.

Kroken sier at det er hele 15 ansatte som får innkalling til kompetansekartlegging, så det er også uro blant kolleger som ikke er berørt. 

Hun sier det er et viktig poeng er at det er universitetet som helhet som må spare penger.

– Når en fragmenterer prosesser ut på ulike fakulteter uten nødvendig overblikk og medbestemmelse for prosessen på riktig nivå, mister en mulighet til å ivareta mange hensyn, som å kunne overføre ansatte til andre områder, heller enn å si de opp. NTL har sagt fra begynnelsen av denne omstillingen at NMBU må se på universitetet som helhet.

Ledelsen: – Følger reglene for omstilling i staten

Dekan Anne Storset har fått forelagt de tillitsvalgtes frustrasjon men understreker at dette er en prosess de kjenner til. Hun forteller til FriFagbevegelse at de har hatt en omstillingsprosess på Veterinærhøgskolen siden desember 2023.

– Alle ansatte har blitt informert om at situasjonen er alvorlig og at vi skal spare 30 millioner. Særlig har vi hatt store underskudd ved våre dyresykehus. På fakultetsstyremøtet 29. august ble det besluttet en rekke tiltak, blant annet at vi må kutte 7,7 stillinger ved vårt dyresykehus, bekrefter hun.

Hun understreker at foreløpig har ingen ansatte fått beskjed om at de er overtallige.

– Det er en større gruppe som har fått beskjed om at deres avdelinger er berørte. Vi arbeider nå med å kartlegge kompetanse, arbeidserfaring og eventuelle relevante sosiale forhold hos de ansatte i denne berørte gruppen. Vi vil deretter gjøre endelige vurderinger av hvem som er overtallige. Det stemmer derfor ikke at overtallige er plukket ut før kompetansekartleggingen er ferdig, sier hun.

Storset sier at flere av de overtallige vil mest sannsynlig tilbys en annen passende stilling, ettersom det er flere ansatte som har sagt opp stillingene sine i løpet av det siste halve året.

Hun sier at de følger reglene for omstilling i staten.

– Ledelsen har hatt en god dialog med lokale tillitsvalgte og vernetjeneste gjennom prosessen, og opplegget for informasjon til ansatte er blitt drøftet. Det er gjort grundige vurderinger av hva som er den beste måten å informere på, men vi har forståelse for at dette er en svært vanskelig situasjon for de ansatte det gjelder, avslutter Anne Storset.