Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Ingen utenfra kunne gjort dette like godt som oss, sier flere av faglederne i Seksjon for teknisk drift.

Sammen med resten av Campusservice passer de 120 ansatte på at over 40.000 studenter og nesten 8000 ansatte ved NTNU har det de til enhver tid trenger.

At de har et inneklima som fremmer læring, at 95.000 lyskilder virker, at møbler er hele, at vegger blir malt og at dører går i lås. Bare for å nevne noen veldig få eksempler.

– Styrken vår er at vi kjenner hver krik og krok av denne «byen», sier seksjonsleder Irene Dragvik.

– Derfor er vi uhyre raskt på pletten hvis noe går galt, og kan redde både mennesker og materielle verdier. Vi kan også reagere i forkant og unngå at skader oppstår.

De ansatte, der flertallet er NTL-medlemmer, følger nøye med når regjeringen snart bestemmer seg for hvordan de skal effektivisere driften.

p

Dersom alternativ A i en offentlig rapport velges, blir hele bygningsmassen overført til Statsbygg. Der er man avhengig av en rekke ulike underleverandører for å utføre de oppgavene som i dag leveres på huset. Dagens ansatte kan bli valgt som leverandør, men det er høyst usikkert om det faktisk skjer.

Lokal tilpasning

Ned noen trapper og bort et par lange, smale korridorer, finner vi verkstedene til universitetets egne snekkere, tømrere og malere. Knut Naas er i ferd med å snekre rammen til en glassdør som skal stå i en lesesal i Gunnerusbibliotektet.

Saken fortsetter under bildet.

RAMME: Snekker Knut Naas ferdigstiller rammen til en ny glassdør som skal stå i Gunnerusbiblioteket. Den er nøye tilpasset den opprinnelige, gamle stilen, med samme treverk og profilering.

Terje Visnes

Arbeidsleder Hans Gardner forklarer at de bruker ask, akkurat som i de opprinnelige dørene i dette bygget, og at de lager profilering som står i stil. Samtidig kobler de på moderne hjelpemidler som dørautomatikk, slik at de som er dårlige til bens, også kommer seg gjennom.

– Gammel stil, men universell utforming, bemerker han fornøyd.

Straks Naas er ferdig med snekkerarbeidet, fraktes døren noen meter bort korridoren, til lakkereren. Derfra går den videre til låssmeden.

– Alle mine faggrupper er involvert i samme prosjekt, slår Jon Harry Nilsen, fagleder for bygg, fast.

– Hvis du skulle spredd disse oppgavene på håndverkere utenfor huset, ville det tatt MYE lengre tid og krevd langt mer transport.

Samarbeid på tvers

Nettopp dette er noe av kjernen i de ansattes argumentasjon for hvorfor dagens ordning bør beholdes. Hurtige løsninger, inngående kjennskap til bygningsmassen og kjapp responstid når noe går i stykker.

– Vi har 14.000 rom bare på Gløshaugen, hvert med sin særegenhet. De eldste byggene er fra før 1900, andre er helt nybygd. Selv jeg som har vært her i 25 år, lærer noe nytt hver dag, sier Trond Haugen, som er fagleder for VVS.

p

Hans fagområde har bidratt sterkt til å redusere drifts- og forsyningskostnadene de siste årene. Sammenkobling av anleggene og felles overvåkning av fjernvarmen i alle bygg har blant annet gitt en innsparing på over 100 millioner kroner i løpet av en tiårsperiode.

I tillegg til den økonomiske gevinsten, mener Haugen driften skjer på en måte som gir store fordeler for ansatte og studenter. Stikkordet er «avbruddsfri undervisning»:

– Vi har folk på plass døgnet rundt og rykker ut straks noe går galt et sted.

Og det kan fort skje. For en del år siden, da man ikke hadde samme kontroll, mistet en forsker prøver tatt på Svalbard på 70-tallet fordi kjølesystemet sviktet.

Saken fortsetter under bildet.

Espen Kjørstad restaurerer et gammelt vindu fra fredede Dragvoll gård.

Merete Jansen

Kvalitet og pris

Seksjonsleder Irene Dragvik mener dette er typiske eksempler på løsninger som er blitt utviklet gjennom mange år og som ikke kunne blitt kjøpt av eksterne leverandører. Noe annet som ville vært vanskelig for andre å ta over, er ansvaret for vakthold og sikkerhet. I 2012 ble NTNUs eget vekterselskap pekt på som det med best forhold mellom kvalitet og pris i databasen til det anerkjente rådgivningsfirmaet Ernest og Young.

– Vi sammenlikner oss hele tiden med andre aktører for å sikre at vi utvikler oss, sier Dragvik.

p

Andre oppgaver som ligger inne under hennes fagleder for vakt og servce, Marit Grønning-Moe, er blant annet adgangskontroll, kameraovervåking og å godkjenne alle årets mellom 2500 og 3000 arrangementer.

– Hvert år får vi flere titusen henvendelser. Noen er kritiske. Da gjelder det å skjønne straks hvor den som ringer, befinner seg. Gjerne ut fra en beskrivelse som ville vært uforståelig for en som ikke er lommekjent på området.

De har selv spurt et av de største, private vekterfirmaene hvordan det ville vært for dem å ta over jobben. Svaret var ifølge Grønning-Moe at de kan konkurrere på pris, men ikke på kvalitet.

Saken fortsetter under bildet.

STOLTE: Vi er veldig stolte av jobbene våre, sier ledelsen ved driftsavdelingen, der fire av de fem er NTL-medlemmer: Trond Haugen, fagleder VVS, Frode Dahl, fagleder Elektro, Marit Grønning-Moe, fagleder Vakt og service, Irene Dragvik, seksjonsleder teknisk drift, og Jon Harry Nilsen, fagleder Bygg.

Merete Jansen

Mest fornøyd av alle

På VVS-avdelingen har arbeidet stoppet opp en liten stund. Fire karer med universitets logo på klærne gliser fornøyd når vi spør hvordan det er å jobbe der. De to første som svarer, Frode Haugsbakk og Øystein Langlie, har vært der i 17 og 22 år, så de vet hva de snakker om:

– Dette lille fagområdet med 33 medarbeidere har for tredje gang på rad kommet best ut av alle i NTNUs arbeidsmiljøundersøkelse. Det er ikke bare at vi trives sammen, men lederen vår gir oss stor frihet under ansvar. Vi får tenke ut løsninger på egen hånd.

– Sykefraværet er veldig lavt, føyer kollega Harald Bårdseng til.

De vil gjerne fortsette å jobbe som i dag, og Langlie beskriver fordelen slik:

– Først og fremst rask responstid. Hvis noen trenger hjelp, er vi der med en gang. Og vi vet hvor hver minste lille ting er. En som kommer utenfra, har ingen sjans.

– Stolthet og eierforhold til jobben, føyer en av de andre raskt til.

De andre hodene nikker bekreftende.

Rapport anbefaler å splitte

Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ikke like sikre som de ansatte på at dette er den beste måten å organisere arbeidet på. Med hjelp fra eksterne konsulenter har de gått gjennom bygge- og eiendomspolitikken i hele statlig sektor. Målet er å gjøre den mest mulig kostnadseffektiv. Det skisseres i gjennomgangen at staten kan redusere sine kostnader med flere milliarder kroner årlig innen 2030.

p

Tre alternative løsninger er listet opp, den mest omgripende er å overføre all bygningsmasse til Statsbygg, alternativt til Kunnskapsbygg. NTL ved NTNU mener dette betyr å svekke institusjonenes selvstendighet og er helt feil vei å gå.

NTL-magasinet har spurt Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvordan de vurderer fordeler og ulemper ved en slik løsning og har fått dette svaret fra statssekretær Lars Jacob Hiim:

– Rapporten anbefaler å avvikle modellen der ulike statlige virksomheter forvalter egen eiendomsmasse. Regjeringen vurderer dette nærmere, men vi har foreløpig ikke konkludert i saken. Det vil sikkert være fordeler og ulemper ved en slik endring, men dette er altså noe vi skal vurdere nøye før vi konkluderer.

Kunnskapsdepartementet har blir spurt om det samme, men har ikke noe å tilføye.

Det svakeste ledd

Seksjonsleder Irene Dragvik påpeker at det er lett å glemme størrelsen på arbeidsplassen.

– Man tenker at det er jo bare en skole, men arealene og antall mennesker er enorme. Jobb nummer én for oss er å sørge for at alle som er her, både studenter, lærere og forskere, kan utføre jobben sin i trygge bygg. Mennesker er alltid det svakeste leddet, alle kan i vanvare gjøre dumme ting. Derfor må vi ha noen som kan rykke raskt ut når noe uforutsett skjer.