Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Ved 18-tida tirsdag ettermiddag var det en fornøyd LO Stat-leder som gledet seg over at man hadde unngått streik, og oppnådd et bra resultat for de statsansatte. Fullt gjennomslag fikk man som ventelig ikke, men etter tøffe runder hos Riksmekleren var Aas fornøyd med forhandlingsresultatet.

Bakgrunn: Blir ikke streik i staten: Her er den nye lønna til de ansatte

– I en mekling er det alltid sånn at man må gi og ta. Årets oppgjør ble krevende. Det har vært en av de tøffeste rundene jeg har vært med på i min tid som tillitsvalgt. I en mekling får man det aldri helt nøyaktig slik man vil, men vi kom langt i denne runden og må si oss godt fornøyd med resultatet. Når vi kommer ut av en mekling med de fleste av våre hovedprioriteringer ivaretatt, så må vi være fornøyde, sier Aas til FriFagbevegelse.

Rammen for årets lønnsoppgjør i staten endte på 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Det er de samme rammene som i kommuneoppgjøret.

Økonomien var kjernen

Aas sier det var økonomien som gjorde dette oppgjøret ekstra krevende.

– I tillegg til de kalde tallene var fordelinga et nøkkelelement for oss. I åpningskravet til staten lå det et ønske om at mye av fordelinga skulle skje ute lokalt. Mens for LO Stat var det viktig å sikre at mest mulig kunne tas ut sentralt, sier Aas.

Han bekrefter at mye av fighten lå i å få snudd dette.

– For et lønnsoppgjør dreier seg ikke bare om størrelsen på lønnspotten, men like mye om hvordan midlene fordeles, sier Aas.

Han sier at årets oppgjør i hovedsak handlet om å ivareta alle LO Stats medlemmer i staten, også de mange langtidsutdannede, skulle få et lønnsløft.

– Det handler om å løfte hele laget i ei tid der økende levekostnader preger hverdagen til folk flest. Her føler jeg vi lyktes. Med en fordeling der sytti prosent av rammen skjer sentralt, og tretti prosent fordeles ute fikk vi godt gjennomslag her, sier Aas.

INGEN STREIK: Det ble ikke storstreik blant de ansatte i staten. Tirsdag kveld endte meklingen med enighet om et oppgjør med en ramme på 3,84 prosent. Fra venstre Guro Elisabeth Lind (Unio), Egil André Aas (LO Stat), statsråd Sigbjørn Gjelsvik og Kari Tønnessen Nordli (Akademikerne).

Alf Ragnar Olsen

Stiller krav til lokale forhandlinger

Samtidig påpeker LO Stat-lederen at han ikke er helt fornøyd på dette punktet, og forventer at partene er sitt ansvar bevisst.

– Vi er skuffet over at 30 prosent av de disponible midlene avsettes til lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger svekker likelønn og bidrar ikke til å redusere forskjellene, sier han.

Aas presiserer at når det først er satt av midler til lokale forhandlinger, forutsetter LO Stat at de lokale partene er sitt ansvar bevisst og tar spesielt hensyn til eventuelt uheldige enkeltutslag av overgangen til nytt system. Dette er også omtalt i møteboka, understreker han.

– Det som også var veldig positivt, som har vært lite fokusert på, er at vi fikk en veldig god likelønnsprofil på det vi nå har fremforhandlet på vår avtale. Dette betyr i klartekst at vi går bort fra et system der automatiske lønnsopprykk særlig har gått til mannsdominerte grupper, og dermed har utgjort en stor likelønnsutfordring. Endringen innebærer at kvinnedominerte grupper framover vil dra nytte av ansiennitetsopprykkene på en rettferdig måte, sier Aas.

Viktig endring av lønnssystem

Aas trekker også fram endringene som er gjort for å sikre en god lønnsutvikling over tid.

– Vi har også fått landet et nytt lønns- eller nærmere bestemt et ansiennitetsopprykk-system som tar igjen og retter opp det som ikke fungerte i det forrige systemet, som arbeidsgiver ikke har villet være med på å vedlikeholde. Det er viktig for meg og LO Stat at vi får ut informasjon om hvordan dette fungerer.

Med det nye systemet mener LO Stat de har tatt ett langt skritt mot å kunne harmonisere de to ulike avtalene i staten.

– Vi ser dette som et stort bidrag fra vår side for å kunne nå målet om igjen å kunne få en likelydende hovedtariffavtale i staten, påpeker Aas.

Det er to nye lønnsstiger i staten. Den ene går over ti år og gir ansatte på denne stigen 1,1 prosent i lønnsøkning årlig. Den andre stigen går over 16 år, og stiger med 1,1 prosent i året de første ti årene, og 0,55 prosent de siste seks årene.

Lønnsplanheftet i staten avgjør hvilke stillinger som skal plasseres i lønnsstige. Lønnstilleggene som avtales i lønnsoppgjørene kommer i tillegg.

– Det nye systemet vil bidra til raskere lønnsutvikling enn de gamle rammene, noe som er fordelaktig for de ansatte både i et livslønns- og i et pensjonsperspektiv. Nå blir det en jobb for våre tillitsvalgte ute i virksomhetene å kjempe for våre medlemmer med utgangspunkt i vår tariffpolitikk. Jeg er sikker på at de vil gjøre det på en god måte, sier Aas.