Er ansatte trygge i åpent kontorlandskap?

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Jeg er redd denne planten ikke klarer seg.

Kaja Santelmann (41) stryker over de grågrønne bladene til tomatplanten hun glemte å ta inn en frostnatt. På balkongbordet står potter og halve melkekartonger hvor det skal spire brekkbønner, palmekål og spinat. Under koronaepidemien har planter fått ekstra omsorg.

– Jeg må røre på meg, går ut på balkongen og steller med plantene, sier seniorkonsulenten ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

(Saken fortsetter under bildet)

BALKONGBESØK: Kaja Santelmann må strekke på beina flere ganger i løpet av dagen. Da tar hun ofte en tur ut til tomatplantene.

Ole Palmstrøm

Som så mange andre arbeidstagere over hele verden har Santelmann hjemmekontor for å begrense spredning av smitte. I midten av mars tok hun pc-skjermen, tastaturet og diverse kabler under armen, satte seg på Mortensrudbanen og flyttet arbeidsplassen hjem til treromsleiligheten på Bogerud i Oslo. Hjemmekontorpulten – et passe stort spisestuebord i furu – deler hun med samboer Stein Olav Ringen. Det er formiddag, og bordet er dekket av pc-er, skjermer og papirer.

– Vi har funnet et system, men det er ikke ideelt. Når arbeidsdagen er over, rydder Stein Olav vekk sine ting så vi får plass til å spise middag på halve bordet, sier hun.

Paret vet ikke hvor lenge de må fortsette å sjonglere jobb og fritid på 67 kvadratmeter. Datteren Tuva (4) bor også der. Myndighetene anbefaler fortsatt hjemmekontor, spesielt i områder hvor en reiser kollektivt til og fra jobben. I Oslo er det vanligvis trangt på buss, T-bane og trikk i rushtida.

– Jeg vil ikke pendle til jobben sånn som situasjonen er nå, sier Santelmann.

(Saken fortsetter under bildet)

STÅR PÅ: – Jeg jobber mye til tider, gjerne en økt klokka sju om morgenen og noen kvelder etter at datteren min har lagt seg, sier Kaja Santelmann.

Ole Palmstrøm

Færre og færre cellekontor

Men det er ikke bare Mortensrudbanen som holder seniorkonsulenten hjemme. Til vanlig har hun vindusplass i et åpent kontorlandskap midt i Oslo sentrum.

– Koronaepidemien gjør det vanskelig for oss som jobber i åpent landskap. Både fordi vi sitter nær hverandre og fordi det ikke er ordentlige skillevegger mellom oss, sier Santelmann, som er medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Seniorkonsulenten er ikke den eneste med åpen kontorløsning. I løpet av de siste tiårene er norske arbeidsplasser blitt stadig mindre, mer åpne og sosiale. Mange cellekontor er skiftet ut med åpne landskap. Å kutte ned på antall kvadratmeter per arbeidstaker, er lønnsomt. Åpne kontorlandskap skal bli standarden i det nye regjeringskvartalet og i alle nybygg ved UiO. Men er det egentlig lurt å rive ned vegger og invitere til mer sosial omgang på jobben når en pandemi herjer i verden? I framtida kan andre, enda mer smittsomme sykdommer ramme samfunnet vårt.

Les også: Ap vil ha svar om prisen for åpne kontorløsninger i staten

Forskere anbefaler faste plasser

La oss starte med det vi vet. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har allerede funnet ut at ansatte på delt kontor og i åpent landskap har høyere risiko for å bli syk enn folk på cellekontor, henholdsvis 18 og 12 prosent. Ifølge forskningsdirektør Stein Knardahl ved STAMI, er spesielt tre forhold problematiske: Sannsynligheten for å møte en smittet person, avstanden til andre mennesker og kontakt med smittede flater. Når folk ikke har faste plasser, men deler arbeidspult med flere – også kalt free seating – kan ansatte ta med seg smitte fra sted til sted.

I tillegg er et av grunnprinsippene i moderne kontorinteriører at ansatte flytter mellom ulike typer rom avhengig av arbeidsoppgaver, såkalt aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Dersom en smittet personer er innom et møterom, et prosjektrom og et telefonrom i løpet av en dag, fører det til økt smittespredning. Både STAMI, Statsbygg og Arbeidstilsynet anbefaler faste plasser og én til to meter mellom hver ansatt i åpne landskap til epidemien er over.

(Saken fortsetter under bildet)

SKEPTISK: – Hittil har det vært en trend at alle skal inn i kontorlandskap. Det tror jeg er feil, sier Stein Knardahl.

Erik Johan Worsøe Eriksen

– Det fleste bedrifter har forsert renhold og stasjoner med Antibac. Et personlig råd til virksomheter er at det også fins spritholdige servietter til å bruke på dørhåndtak, kaffeautomater og kopimaskiner. Det bidrar til å desinfisere flater og en beskytter seg selv, sier Knardahl.

Vanskelig å beskytte seg i landskap

Det er mye vi ikke vet om covid-19-viruset, blant annet hvordan dråpesmitte fra hosting og nysing oppfører seg.

– Når en hoster eller nyser, utskilles dråper i mange forskjellige størrelser som når til ulike avstander. De største dråpene faller raskt etter noen veldig få meter, mens de aller minste dråpene – aerosolene – kan nå langt og holde seg i lufta over tid, sier forsker og virolog Christine Monceyron Jonassen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet‎.

For å minske smitte på arbeidsplassen, foreslår virologen høye glassvegger mellom pultene, munnbind og hyppig desinfisering samt å holde avstand. Likevel tror hun ikke en kan være helt trygg på kontoret under en pandemi.

– Dersom det er snakk om et virus som smitter effektivt med aerosoler, tror jeg det vil være vanskelig å beskytte ansatte i et åpent kontorlandskap, med mindre alle bærer skikkelig smittevernutstyr, sier Monceyron Jonassen.

Kan det være en idé å bruke munnbind på jobben? Myndighetene i Frankrike og Storbritannia oppfordrer innbyggerne til å ta i bruk ansiktsbeskyttelse når de reiser kollektivt. USAs folkehelseinstitutt CDC har lagt ut en steg-for-steg oppskrift på hvordan man syr en maske som beskytter munn og nese.

– Bruk av munnbind eller ansiktsmaske på arbeidsplassen kan redusere smittefare hvis ansatte også følger de andre tiltakene. En person med symptomer skal uansett alltid holde seg hjemme, sier Stein Knardahl.

Han forteller at japanere og sørkoreanere begynte å bruke ansiktsmasker etter virussykdommen SARS i 2002 og 2003.

– Det er vanskelig å vite, men jeg tror nordmenn vil bruke mer munnbind i framtida. Kanskje blir det mindre klemming og mer avstand også, sier han.

Les også: Betyr korona slutten for åpne kontorlandskap?

For drastisk å bruke ansiktsmaske

På Bogerud lener Kaja Santelmann seg tilbake i den godt brukte kontorstolen, kjøpt på finn.no i anledning hjemmekontoret. Om det blir påbudt med maske på kontoret i UiO, foretrekker hun å jobbe hjemme.

– Ansiktsmaske synes jeg er litt drastisk, i alle fall i min jobb, sier seniorkonsulenten.

(Saken fortsetter under bildet)

FORVENTNINGSFULL: Kaja Santelmann er spent på om kontorløsningene på jobben endres i lys av erfaringene fra pandemien.

Ole Palmstrøm

Da Det juridiske fakultet planla utformingen av det nye kontoret, deltok seniorkonsulenten i starten av prosessen. Ifølge Santelmann ønsket ansatte skjermede arbeidsplasser, men ledelsen sa nei. Etter 100 dager, skal bygget evalueres. I lys av smittesituasjonen, øyner hun et håp om at ledelsen er mer forståelsesfull.

– Kanskje vi får mer gjennomslag for ønskene våre nå. Jeg håper de som trenger det, får tilrettelagte arbeidsplasser. I dag må alle sitte på helt like plasser i åpent landskap. Det fins ingen alternativ.

Hun understreker at arbeidsgiver plikter å tilrettelegge for ansatte i risikogrupper og personer som er ømfintlige for lys og lyd.

– Det er mulig, men det koster penger. Jeg tror ikke noe blir endret uten at tillitsvalgte eller verneombud presser på.

– Kanskje får vi en såpedispenser ved vasken på kjøkkenet, smiler hun.

NTL er negativ til åpne landskap

Kritikken av åpne kontorlandskap har eksistert helt siden veggene mellom cellekontorene ble revet. Noen, blant andre den amerikanske forfatteren og redaktøren av Inc.com, Geoffrey James, spår at pandemien betyr døden for åpne løsninger. Fullt så langt vil ikke Kjersti Barsok dra det. Men også NTL-lederen er kritisk.

– Å bygge åpne kontorlandskap for å spare penger, er en veldig dårlig idé. Hvorfor skal man absolutt legge opp til at ansatte sitter i åpent landskap når både smittevern og arbeidsoppgavene deres tilsier en annen løsning? spør Barsok.

NTL-lederen viser til arbeidsmiljøloven som sier at «ved utforming av kontorplasser skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer». Barsok understreker at alle har krav på en arbeidsplass hvor en ikke risikerer å bli smittet. Hun håper epidemien er en øyeåpner for dem som mener at en skal skifte arbeidsplass mange ganger i løpet av en arbeidsdag.

– Arbeidet skal tilrettelegges for den enkelte arbeidstaker og gi en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, sier Barsok.

Forskningen viser også at åpne kontorlandskap og løsninger uten faste plasser, svekker produktiviteten og konsentrasjonen for den enkelte, ifølge Barsok.

– Situasjonen vi står i nå, gjør problemstillingen mer aktuell for enda flere.

Ikke gå glipp av denne: Regjeringskvartalet skal vurderes på nytt

Tror ikke cellekontor er løsningen

En ny og enda mer smittsom pandemi kan ramme verden. Hvordan kan vi bruke covid-19-krisa til å forberede oss sånn at vi slipper å flytte kontoret hjem til spise­stuebordet i framtida? Er det overhodet mulig å bygge kontor som ivaretar smittevernhensyn? Selv om Gisle Løkken er president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), har han ikke svaret. Men Løkken tror likevel ikke at cellekontor er løsningen.

– Motstanden mot kontorlandskap har vært der en stund. Jeg registrerer at noen gjerne vil bruke pandemien som en anledning til å argumentere for sitt syn, sier Løkken.

(Saken fortsetter under bildet)

FÅR FØLGER: Gisle Løkken tror pandemien vil få konsekvenser for arkitekturen.

Erik Burås Studio B13

– Det er lite i dag som tyder på at kontorlandskapene har vært store smittespredere. Det ville jo være dumt å sette i gang store tiltak på et tynt grunnlag. Men at det kommer til å bli et tema som vil bli undersøkt videre, er nok helt sikkert, sier NAL-presidenten.

Han mener en bør utforske enklere løsninger for å skape trygge arbeidsplasser og foreslår mer automatisering, sensorstyrte armaturer og færre berøringspunkter.

Sykefravær er kostbart

Åpent landskap er normen på veldig mange arbeidsplasser. Sånn er det også i Kunnskapsdepartementet hvor Tuva Wettland er tillitsvalgt. Med kontor i den gamle Centralbanken i Oslo har hun og kollegene faste plasser i romslige og luftige lokaler. Når det nye regjeringskvartalet står ferdig, må de flytte.

– Folk er ganske fornøyde her og ikke spesielt ivrige etter å komme inn i nytt regjeringskvartal. Vi har nok mange flere kvadratmeter per ansatt enn det som ligger i den statlige arealnormen, sier Wettland.

(Saken fortsetter under bildet)

TILRETTELEGGING: I uke én på hjemmekontor fikk Tuva Wettland tilbud om å få sendt ekstern skjerm, mus, tastatur og dokkingstasjon hjem.

Katharina Dale Håkonsen

I de nye regjeringsbyggene blir det free seating på alle, ifølge regjeringen. Forskningsdirektør Stein Knardahl i STAMI spør om det er så smart.

– Hittil har det vært en trend at alle skal inn i kontorlandskap. Det tror jeg er feil. Virussmitte er en faktor, men vi må også legge til rette for at ansatte kan jobbe konsentrert og effektivt, sier Knardahl.

Han håper kontorløsninger blir gjenstand for en ny diskusjon basert på solid forskning og ikke påstander.

– Nå vil ansatte i staten forlange at dette må bli vurdert skikkelig. Hittil har jeg oppfattet Statsbygg som litt arrogante. Jeg antar at de er seriøse og går hjem og tenker seg om. Er arealnormen og åpent landskap for alle det eneste riktige? spør Knardahl.

Les også: Alle gjør det dårligere i åpne kontorlandskap. Forskere vet hvorfor

Nikolai Astrup skal vurdere arealnormen

Statsbygg gir råd til regjeringen i eiendomsspørsmål. Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim kaller koronaepidemien en tankevekker, men hun tror fortsatt at 23 kvadratmeter per ansatt er nok.

SMITTESPREDNING: Nikolai Astrup har bedt Statsbygg dokumentere tiltak som gjøres i nytt regjeringskvartal for å redusere spredning av virus.

Leif Martin Kirknes

– Det er fullt mulig å få til gode kontorløsninger med to meter mellom ansatte innenfor den statlige arealnormen, sier Aschim.

Hun mener at risikoen for smitte trolig er den samme i åpne kontorløsninger som på et eget rom med lukket dør. Hun argumenterer videre for at ansatte på cellekontor også reiser kollektivt, bruker de samme inngangene og deler fellesareal hvor de kan bli smittet eller smitte andre.

– Statsbygg har ikke trukket noen konklusjon, men koronaepidemien er en tankevekker.

Om Tuva Wettland og kollegene i de andre departementene får mer albuerom og faste plasser, vil framtida vise. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) skriver til NTL-magasinet at Statsbygg har fått i oppdrag å vurdere hvordan det nye regjeringskvartalet kan redusere risikoen for spredning av virus.

– Erfaring fra denne pandemien vil avgjøre om det er aktuelt å endre arealnormen, skriver statsråden.

NYTT REGJERINGSKVARTAL: Det er planlagt at rundt 5 000 ansatte i departementene skal ha sin arbeidsplass her.

Statsbygg / Team Urbis (pressefoto)