MAY BERG (tekst)

may.berg@lomedia.no

Norsk Offisersforbunds leder Torbjørn Bongo og NTL Forsvarets leder Tom-Rune Klemetsen sier de er svært skuffet over at Stortinget ikke lytter til militærfaglige råd og opprettholder Andøya flystasjon som base for de maritime overvåkningsflyene (MPA). Men de har ikke gitt opp.

• Nå er håpet ute for de 300 ansatte på Andøya flystasjon

Nå har diskusjonen om Andøya som framtidig beredskapsbase startet. Dersom dette skal vurderes realistisk, taler det for en ny gjennomgang av de økonomiske vurderingene av Andøya versus Evenes, mener de to.

– Vi vet allerede fra kvalitetssikringsrapporten at kostandene knyttet til Evenes har økt. Nå diskuterer man beredskapsbase. Et naturlig første spørsmål hvis den saken kommer på bordet vil bli: Hva koster det? En beredskapsbase vil redusere gevinsten ved å legge ned Andøya. Det bør forsvarssjefen og departementet regne på når arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret starter, sannsynligvis allerede til høsten. Vi har ikke gitt oss, nei, sier Bongo og Klemetsen.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Lite ryggdekning

Et av de viktigste argumentene mot Andøya som framtidig base for MPA, blant annet fra Arbeiderpartiet, har vært mangelen på luftvern. For noen dager siden gikk forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen ut og sa at luftvern «vil kunne gi en større fleksibilitet i krisesituasjoner» dersom overvåkningsflyene er på en base med luftvern. Bongo synes forsvarssjefens uttalelser er svært vage.

– Forsvarssjefen sier at kampfly og maritime patruljefly er sårbare når de står på bakken, og at de på Evenes vil være beskyttet av luftvern. Han gir legitimitet til utsagnet ved å henge på kampfly, og sier ikke direkte at MPA er avhengig av luftvern. Saktegående overvåkningsfly vil være tatt ut av drift i en høyintensiv situasjon, påpeker Bongo.

Luftvern på Andøya

Bongo og Klemetsen mener at Andøya ved behov kan dekkes av luftverngrupper fra Evenes, slik luftverngrupper stasjonert på Ørland skal dekke allierte mottak i Trondheimsfjorden. Bongo påpeker at 99 prosent av Forsvarets anlegg ikke er dekket av luftvern.

– Vi skal ikke avvise behovet for luftvern på Andøya. Dersom vi skal beholde Andøya som base for å ta imot allierte kampfly, er det mulig vi burde hatt luftvern. Da er det hensynet til at vi skal ta imot allierte jagerfly som teller, ikke maritime overvåkningsfly, sier Bongo.

Bongo og Klemetsen etterlyser ellers en beregning av hva det ville koste å etablere luftvern på Andenes flystasjon, og påpeker det besynderlige i at manglende luftvern har vært brukt som argument mot Andøya, uten at man noen gang har beregnet hva det vil koste.

– Vi er skuffet over politikernes manglende vilje til å lytte. Blant annet har pensjonerte toppmilitære, som ikke er bundet av lojalitet til departement og forsvarsledelsen, stått fram på rekke og rad og frarådet politikerne å legge ned flystasjonen på Andøya, påpeker de to.

• Nordsjøens underklasse

Innsparingen spist opp

Bongo mener at innsparingen ved å slå sammen de to basene Andøya og Evenes, beregnet til 200 millioner kroner per år, ikke lenger holder mål. Regnestykket forutsetter blant annet at Andøya skal legges helt ned. Å opprettholde Andøya som beredskapsbase ble den gang vurdert som for dyrt.

– Mye har skjedd siden dette regnestykket ble satt opp. Blant annet at e-tjenesten skal forbli på Andøya, og kostnader forbundet med å støtte missilskytefeltet med lang flystripe. Hvis jeg skal være snill, kan vi si at innsparingen er redusert til 100 millioner kroner årlig fra tidligst 2027. Det tilsier 3 milliarder spart på 30 år. Kostnaden ved å etablere basen på Evenes er allerede oppe i 4,4 milliarder kroner. Min påstand er at det ikke er en sjans i havet for å ta hjem dette regnestykket, sier Bongo.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside