Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Er det mulig? Har de glemt den norske modellen og tillitsreformen? spør leder av Ingvild Vaggen Malvik i NTL i Riksrevisjonen.

Hun sikter til gårsdagens behandling av ny lov for Riksrevisjonen i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité.

Ingvild Vaggen Malvik og Martin Finstad, som leder de rundt 150 YS-organiserte i Riksrevisjonens Tjenestemannslag (RTL), og Akademikerne i Riksrevisjonens leder Peder Bruknapp, som representerer 200 ansatte, er enige om hovedlinjene her:

De er sjokkerte over at flertallet på Stortinget ikke støtter gjeninnføring av fortrinnsretten for ansatte i Riksrevisjonen, som de mistet under Solbergregjeringen i 2017.

Over 95 prosent av de ansatte i Riksrevisjonen er fagorganisert og nå kommer reaksjonene.

Snu nå

Vaggen Malvik trodde nesten ikke sine egne øyne da hun leste innstillingen til en ny lov for Riksrevisjonen.

Det var en klokkeklar beskjed fra arbeidstakerne i LO men også i YS og Akademikerne om at de ansatte må få tilbake fortrinnsretten ved en eventuell nedbemanning og at de ansatte skal ha representasjon i styrende organer.

Men anbefalingene ble ikke lyttet til.

De tre fagforeningslederne ber politikerne snu om i denne saken og la de både får medbestemmelse og fortrinnsrett på lik linje med andre.

Malvik har selv gjennom sitt forbund NTL jobbet mye med dette og de hadde levert en klar anbefaling, noe også LO Stat og LO gjorde.

Bare SV og Rødt hadde i sin mindretallsinnstilling i komiteen gått inn for dette.

– Hva har skjedd med Ap og Sp? Hva er begrunnelsen for at de ikke vil at vi i Riksrevisjonen skal ha medbestemmelse og representasjon? spør Vaggen Malvik, som representerer 60 av de ansatte i Riksrevisjonen.

LO slo ring om Riksrevisjonen

Både NTL, LO Stat og LO understreket i sin høringsuttalelse Riksrevisjonens viktige og konstitusjonelle rolle i demokratiet som kontrollør av at forvaltningen følger opp og etterlever Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonens rolle stiller samtidig store krav til at virksomheten skal være et eksempel til etterfølgelse.

I uttalelsen fra LO står det i klartekst at «LO mener at det er på høy tid at ansatte nå får samme medbestemmelse og representasjon i styrende organer slik Hovedavtalen i staten legger opp til.»

– Det er dermed helt uforståelig at ikke flertallet i komiteen ser behovet for en modernisering av Riksrevisjonen, sier hun.

Vaggen Malvik minner om at Riksrevisjonen er en gammel institusjon som ble etablert for over 200 år siden. Den første lovrevisjonen for Riksrevisjonen kom i 1918 og den ble revidert siste gang i 2004.

Hun mener det er på høy tid at de i år moderniserer Riksrevisjonen som involverer de ansatte mer.

Mindre medbestemmelse og mindre representasjon

– Det er helt uforståelig at politikerne ikke forstår konsekvensene. Hvis dette blir vedtatt blir det mindre medbestemmelse og det blir vanskeligere for de ansatte hvis det skulle bli en nedbemanning. De vil da gå rett ut i arbeidsledighet og ikke ha mulighet til fortrinnsrett i andre jobber i staten, sier Finstad.

Både han og Bruknapp er også skuffet over at flertallspartiene, inkludert Ap og Høyre, mener at de som jobber i Riksrevisjonen ikke skal ha samme fortrinnsrett og representasjon som andre i statlig sektor.

– Vi forstår rett og slett ikke begrunnelsen bak innstillingen, legger Bruknapp til.

Ingen skam å snu

Vaggen Malvik, som selv har vært stortingsrepresentant i over seks år, mener det er en smal sak for politikerne å endre standpunkt i tråd med hva fagfolk og arbeidstakerne sier.

Sammen med de andre fagforeningslederne ber hun nå partiene snu om i denne saken og la de både får medbestemmelse og fortrinnsrett på lik linje med andre.

Et felles krav er at de ansatte i Riksrevisjonen bør bli representert med to valgte representanter for de ansatte når kollegiet behandler administrative oppgaver.

– Dette er i samsvar med blant annet modellen for hovedstyret i Norges Bank, hvor to styremedlemmer blir valgt av og blant de ansatte for å delta i behandlingen av administrative saker, legger Finstad til.

– Vi skal nå prøve å sende en henvendelse til de politiske partiene slik at de omgjør dette før neste behandling, sier han og minner om at saken skal nemlig behandles i Stortingssalen torsdag 21. november. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier til FriFagbevegelse at han tar komiteens innstilling til etterretning.

Ap: Ansattes representasjonsrett er ivaretatt

Arbeiderpartiets Kari Henriksen i komiteen sier at Arbeiderpartiet først og fremst har vært opptatt av de ansattes representasjonsrett.

– Gjennom det nye lovforslaget blir dette nå ivaretatt på en god måte. De ansatte skal heretter være representert i alle ansettelser i Riksrevisjonen, inkludert ansettelse av direktør. Sånn har det ikke vært før og i vår dialog med de ansattes organisasjoner har vi forstått at dette har vært viktig, og det er bra dette kommer i orden, sier hun.

Når det gjelder ansattes representasjon i styrende organer, mener Henriksen at dette vil det være vanskelig rent konstitusjonelt.

– Det er viktig å beholde Riksrevisjonens uavhengighet. Kollegiet er utnevnt av Stortinget og når det gjelder fortrinnsrett er det konstitusjonelle betraktninger som ligger til grunn. En slik fortrinnsrett vil kunne forplikte Riksrevisjonen til en ansettelsesprosess som vil innebære at RR vil bli underlagt myndigheten til de organer de er satt til å kontrollere, avslutter Kari Henriksen.

– Konstitusjonelle hensyn

Saksordfører i saken fra Ap, Nils T Bjørke, sier at ansatte er sikret medbestemmelse når det gjelder tilsettinger.
– Når de gjelder fortrinnsrett så viser jeg til flertallsinnstillingen som sier at «tilsette i Riksrevisjonen ikkje har fortrinnsrett til annan passende stilling i staten av di sjølvstendet til Riksrevisjonen er eit grunnleggende omsyn i hele lova. Ut frå konstitusjonelle omsyn til maktfordelinga kan vert sett spørsmålsteikn ved ei ordning der tilsette hos den utøvende makta kan få fortrinnsrett hos den lovgjevande og kontrollerende makt og omvendt», sier han. Nils T Bjørke legger til at dette også gjelder for Stortingets ministasjon og andre av Stortinget sine eksterne organ som Sivilombodet.»