Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– I mars jobbet jeg rundt 18 timer i døgnet, sju dager i uken, sier en av de ansatte, som ikke ønsker å stå fram fordi hen frykter represalier.

For enkelthets skyld kaller vi personen Kim.

Hen håpet og trodde at det snart skulle ansettes flere på smittevernområdet. FHI fikk raskt på plass en ny assisterende direktør, rekruttert internt, men hvor ble det av de nye medarbeiderne ute på avdelingene?

– Først i oktober eller november, omtrent åtte måneder etter at pandemien brøt ut, så vi noen nye ansikter hos oss.

Arbeidstilsynet bekymret

Arbeidstilsynet har nylig gjennomført tilsyn hos FHI.

– Vi har over noe tid hatt en økende bekymring for det høye arbeidspresset ledere og medarbeidere i Folkehelseinstituttet har stått i gjennom pandemien, sa avdelingsdirektør for tilsyn, Stig Magnar Løvås, til TV2 i forkant av tilsynet.

Tall som Dagsavisen har fått innsyn i, viser at det ble jobbet 40.000 timer overtid i fjor, nesten 14 ganger så mye som året før.

Marc Gayorfar, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL), sier at det meste av overtiden fordeler seg på halvparten av de rundt 300 som jobber med smittevern.

– For omtrent halvparten av disse igjen, har overtiden vært enorm, og etter min mening helt uforsvarlig. Enkelte ved instituttet har jobbet opp mot 1000 timer utover normal arbeidstid, sier Gayorfar.

– Noen sier at man må forvente høyt overtidsbruk i en slik krisesituasjon, men nå har det gått et år, påpeker Gayorfar.

– Så mye overtid over så lang tid har ikke bare helsemessige aspekter, men kan også føre til menneskelige feil og feilvurderinger.

Saken fortsetter under bildet.

KRITISK: Marc Gayorfar, hovedtillitsvalgt for NTL ved Folkehelseinstituttet, mener ledelsen burde rekruttert raskere etter pandemiutbruddet, slik at ansatte slapp å slite seg ut ved å jobbe enormt mye overtid.

Ole Palmstrøm

Fleksitid kommer på toppen

I tillegg til de høye overtidstallene, viser det seg at ansatte har samlet opp et stort antall timer på kontoen for fleksibel arbeidstid; til sammen mer enn 24.000 timer i løpet av 2020, opplyser HR-avdelingen ved FHI til FriFagbevegelse

Spesielt mye har det vært på de avdelingene som fra før av har stor grad av overtidsarbeid.

FriFagbevegelse har også sett tall som viser at én av fem på smittevernområdet har registrert over 50 timer fleksitid i 2020. Nesten 10 prosent av de som jobber med smittevern, har opparbeidet seg over 150 timer fleksitid, mens tallet for hele instituttet er 5 prosent.

Tillitsvalgt Marc Gayorfar mener det ikke kan være noen tvil om at fleksitid på over 150 timer har sammenheng med den høye overtidsbruken på smittevernområdet.

Les også: FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

– Overtid ført som fleksitid

Flere ansatte har fortalt til FriFagbevegelse at deler av disse summene skyldes at kolleger i 2020 ble oppfordret til å skrive fleksitid når de nærmet seg grensen for tillatt overtid.

Hvis dette er tilfelle, er det noe forbundssekretær Joachim Frivold i NTL stiller seg sterkt kritisk til.

– Det er i strid med alt av lover og regler innen arbeidslivet. Overtid skal være pålagt og dokumenterbar etter Arbeidsmiljøloven. Fleksitidsavtalen er inngått for å gi arbeidstakere større fleksibilitet i sin arbeidsdag, ikke for å føre overtid som fleksitid, sier Frivold.

Når FriFagbevegelse spør FHI om denne praksisen, svarer assisterende direktør Gun Peggy Knudsen på epost:

– Dette er ikke kjent for meg, og er ikke en systematisert beskjed fra ledelsen. Medarbeiderne skal få betalt for den utrolig gode og store jobben vi er avhengige av at de gjør.

– Hvis dere hadde fått vite at slikt skjer nedover i systemet, hvordan ville dere reagert?

– Vi jobber kontinuerlig med å følge opp alle ledere og snakke om kommunikasjon og regler rundt arbeidstid. Overtid skal være pålagt/avtalt med leder.

Helt utslitt på et tidspunkt

Kim var på et tidspunkt så sliten at hen måtte ta seg en fridag. Men da henvendelsene fra kolleger fortsatte å strømme på, leverte hen heller en sykemelding. Det hjalp ikke, for alt hastet like mye.

– Og man vet jo at hvis man ikke stiller opp, går jobben videre til en kollega som er minst like overarbeidet som en selv.

Marc Gayorfar har i flere år advart om at kuttene i staben vil gå utover beredskapen den dagen man plutselig trenger den. Som under en pandemi.

Bare fra 2015 til 2018 nedbemannet instituttet med 223 ansatte. En del av dette skyldes regjeringens ABE-reform, eller ostehøvelkutt, men FHI har også måttet tåle andre innhogg i budsjettene sine.

Gayorfar sier at veldig få av instituttets fagområder har vært skjermet mot kutt.

– Nesten all vår virksomhet, utenom det som er eksternt finansiert, har havnet i kategorien der man måtte redusere omfanget eller effektivisere.

Tar tid å lære opp de nye

Etter at pandemien brøt ut i mars i fjor, har det kommet flere nye medarbeidere til FHI, rundt 60 i tallet, mange av dem på midlertidige kontrakter. Mer enn halvparten er på smittevernområdet.

Det er vel og bra, mener både den tillitsvalgte og den ansatte FriFagbevegelse har snakket mest med. Men Kim synes det tok altfor lang tid:

– I de tidligere kutt-rundene har vi mistet mye kunnskap som ikke kan trenes opp i løpet av noen uker. Det tar minst 6 måneder, kanskje et år. De nye som kom sist høst, kan tidligst gjøre nytte for seg denne våren.

Opplæringen av de nye har kommet på toppen av alle hasteoppgavene som fyller opp arbeidsdagen og timene utover ettermiddagen og kvelden.

– Vi kunne brukt sommeren på opplæring. Nå gjør vi det i stedet midt i den andre smittebølgen. Det betyr dobbeltarbeid for folk som allerede er utslitte.

Ikke lett å delegere

Kim sier at hen har prøvd å finne oppgaver som passer for nivået til de ferskeste. Det er ikke bare å delegere for å få mindre å gjøre selv. Det som en erfaren medarbeider bruker 20 minutter på, kan gjerne ta to dager for en som akkurat har begynt der. Dermed blir arbeidet forsinket.

– Da ender det lett med at man lar være å delegere, selv om det fører til enda med overtid på egen konto.

Kim mener toget egentlig har gått for å lære opp nye medarbeidere. De vil kanskje ikke være ferdig opplært før etter pandemien.

– Dette viser hvor viktig det er å beholde de man har og som kan jobben. Det tar lang tid å få inn nye!

Ledelsen bekrefter forsinkelser

FriFagbevegelse har spurt ledelsen ved FHI hvorfor det har tatt så lang tid å oppbemanne igjen etter at pandemien var et faktum. Assisterende direktør Gun Peggy Knudsen sier at man ikke hadde egne ansatte til å beskrive og lyse ut stillingene.

– Det ble gjort av de samme som ledet utbruddsarbeidet, svarte på regjeringens oppdrag og svarte ut media. Det samme gjelder langt på vei arbeidet med å intervjue søkere, utforme innstillinger og godkjenne tilbud. Så var det ikke alle søkere som sto klare til å starte fra dag én.

– Hva har dere gjort for å hindre at ansatte sliter seg helt ut i denne perioden?

– Vi har forsøkt å lage gode og forutsigbare arbeidsordninger, men det har nok hatt begrenset verdi ettersom det har vært flere oppgaver enn folk, svarer Knudsen.

Håper å beholde de nye

Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar sier man lenge har visst at instituttet ikke var godt nok bemannet. Allerede i starten av pandemien var det medieoppslag om at FHI ikke klarte å assistere kommunene med smittesporingen så veldig lenge, for det hadde de ikke ressurser til.

– Selv etter å ha oppbemannet med rundt 60 ansatte, halvparten av dem på smittevern, rekker man ikke over alle oppgavene.

Gayorfar håper at de som rekrutteres nå, får bli værende, slik at beredskapen styrkes. FHI har fått 200 millioner kroner plusset på budsjettet for å komme seg gjennom krisen. Hva som skjer videre, gjenstår å se.

– Beskjeden er i utgangspunktet at dette er midlertidige bevilgninger og at de bortfaller med tid. Den politiske ledelsen har til og med sagt at de synes FHIs bemanning er god nok, sier Gayorfar.

Han tror politikerne nå har skjønt at beredskap er viktig, og han håper de tenker seg godt om før de kutter i budsjettene igjen.

– På den annen side blir ting fort glemt i politikken.