Bemanningskrise
Flere eldre og færre som kan jobbe: Forskeren peker på Japan
Om 25 år vil vi være dobbelt så mange nordmenn over 70 år som i dag. Action må til, mener partene på podiet i debatten.
STORE TALL: Fafo-forsker Åsmund Arup Seip beredte grunnen for debatt om bemanningskrisa.
Nina Hanssen
nina.hanssen@lomedia.no
Arbeidsminister Tonje Brenna, Anne-Kari Bratten i Spekter og Lise Olsen i LO Stat er rørende enige om at partene i arbeidslivet nå må sette inn støtet for å løse bemanningskrisa Norge står overfor.
Grått bakteppe
Bakteppet for debatten er at regjeringen i forrige uke la fram sin perspektivmelding, der den pekte ut kampen om arbeidskraft som en hovedutfordring i årene som kommer.
Her kom det fram at befolkningen eldes og andelen som er i arbeidsdyktig alder synker.
I løpet av de 10 siste årene har blitt 184.000 flere eldre over 70 år og 15.000 færre unge under 20 år.
Ifølge Fafo-forsker Åsmund Arup Seip, som holdt et overordnet innlegg om situasjonen, har SSB estimert at det i 2050 vil være dobbelt så mange eldre over 70 år i Norge.
– Skal vi ha samme dekningen av sykehjemsplasser i 2050 må vi bygge 3–4 nye sykehjemsplasser hver eneste dag de neste 26 årene, over to sykehjem i måneden, sa han.
For å møte denne utfordringen, trengs det både bygningsarbeidere, elektrikere, arkitekter og ingeniører.
I tillegg skal sykehjemmene, sykehusene og hjemmehjelpen bemannes.
Seip utfordret forsamlingen til å tenke på om befolkningsveksten vil sikre tilgang på nok arbeidskraft eller er løpet kjørt?
Skal vi gi opp å forsvare alle rettighetene og tryggheten som velferdsstaten gir? Spurte han.
Grå skygger, men optimisme i Japan
Han viste til at det er noen lyspunkter. Blant annet har Japan klart å håndtere sin eldrebølge.
Selv om det ikke er problemfritt der, viser det at det går an å møte utfordringene, sa han.
Seip påpekte at Norge trolig vil få større befolkningsvekst enn mange andre land.
– Bildet som spåkulen viser oss er derfor ikke helt svart, men bak glasset finnes det grå skygger som gir grunn til uro. Blant annet har Norge en bemanningskrise i mange næringer og sektorer. Framtida blir ikke lysere hvis vi ikke tar tak i utfordringene, sa han.
Seip ramset opp fire faktorer som er sentrale for tilgangen på arbeidskraft og kompetanse:
– Utdanning og kompetansepolitikk, heltidsjobber og deltakelse i arbeidslivet, bruk av ny teknologi og organisering av arbeid og tjenester.
– Hver av disse temaene reiser en rekke spørsmål som krever politiske veivalg og samarbeid i arbeidslivet, sa han og rettet blikket mot de tre representantene fra Spekter, regjeringen og LO Stat.
Mantra
– Økt deltakelse i arbeidslivet er tidens mantra. Regjeringen vil øke andelen sysselsatte i aldersgruppen 20–64 år fra rundt 80 prosent til 83 prosent innen 2035;
– Er det mulig i en tid der drømmen om finansiell uavhengighet og tidligpensjon eller et liv som hjemmeværende «tradwife» ser ut til å bli populært blant unge? spør forskeren.
Seip mener det også er viktig å hjelpe unge og andre som står utenfor arbeidslivet og som har et langt liv foran seg inn i meningsfylt arbeid.
Arbeidsminister Tonje Brenna har allerede lovet både arbeidsmarkedstiltak og arbeidsretting av introduksjonsprogrammet for å få flere flyktninger i jobb. Men fortsatt er det altfor mange på trygd.
Her bør alle kluter settes inn, mener Fafo-forskeren, og tror at selv må endringer i måten vi organiserer arbeidet på, kan over tid gi positive resultater.
– Kanskje kan vi få hjelp av kunstig intelligens til å sluse ressurser dit de trengs. Det trenger vi hjelp til skal vi løse bemanningskrisen, sa Seip før han overlot scenen til aktørene.
ADVARSEL: Lise Olsen i LO Stat (f.v.), arbeidsminister Tonje Brenna og Spekter-direktør Anne Kari Bratten er helt enige om at partene i arbeidslivet nå må sette inn støtet for å løse bemanningskrisa.
Nina Hanssen
Action
– Nok prat. Nå trengs det action. Her må partene tenke nytt og innovativt, sa Lise Olsen, nestleder i LO Stat.
Hun var glad for at så mange kom for å diskutere bemanningskrisen.
– Vi må spesielt ta de unge på alvor og sørge for at arbeidsmarkedet er attraktivt og trygt og at folk også får fritid, la hun til.
Tonje Brenna var enig med Seip om at nå trengs det action og trepartssamarbeid for å lykkes.
– Alt henger sammen og vi har kanskje vært for lite flink til å tenke på flere ting og møte utfordringene samtidig for å komme i gang for å løse bemanningskrisen. Men nå haster det at vi sammen finner nye måter å få flere inn i arbeidslivet, sa Brenna, og pekte spesielt på å sørge for at de unge blir værende i arbeid over tid.
– Jeg mener vi må investere i trygge faste jobber og organisere det, så de orker å stå i det over tid og trives. Men det er lettere sagt enn gjort, sa hun.
Brenna mener det er viktig å snakke høyt om dette og sørge for gode arbeidsplasser som tar vare på folk slik at de kan ha en anstendig jobb og også en bra balanse mellom jobb og fritid.
Både Bratten og Olsen er enige i at det er viktig å få på plass tiltak for å få de unge inn i arbeidslivet og at en god organisering av arbeidsoppgavene er viktig.
Treffer i mange sektorer
Olsen minner om at bemanningskrisen også treffer folk innen alle bransjer, ikke bare i helsevesenet, men blant annet også i kriminalomsorgen, der bransjen sliter veldig med rekrutteringen og med å beholde folk.
Bratten mener også det er på tide å gå fra prat til praksis.
– Perspektivmeldingen er skremmende lesning og kan ødelegge nattesøvnen, men jeg tenker at det er en kriseforståelse der blant befolkningen nå, som gjør at det er riktig tidspunkt å sette inn støtet for å skape flere jobber. Kriseforståelsen i befolkningen gir oss et godt handlingsrom for å få til noe sammen, sa Bratten.
Brenna er enig i at det er et rom for å være tydelig på prioriteringen og hva som er viktig å få på plass.
Her er trepartssamarbeidet avgjørende, sa hun, og mente det var særlig viktig å skape trygghet på den enkelte arbeidsplass.
– Vi må skape en felles forståelse og være ærlig og direkte hva vi må prioritere og hva som må prioriteres ned. Selv har jeg en drøm om at når jeg er 82 år så skal jeg vurdere å gå av med pensjon og skrive en slags biografi som skal hete «Tonjes Nei», sa hun, før hun løp videre.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.