Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Alf Ragnar Olsen

aro@lomedia.no

– Det var kona mi som vekket meg. Hun kom løpende fra stua og skrek: «Det er ingenting her! Det er ingenting! Kom dere ut!»

Pål Kjærstad bruker litt tid før han bestemmer seg for å dele noe fra 30. desember 2020.

Klokka var fire om morgenen da et område på 700 ganger 300 meter raste ut i Gjerdrum – og tok med seg 14 bygninger med til sammen 31 boenheter. Ti mennesker i alderen to til 69 år mistet livet.

Pål og kona Gry hadde julebesøk av yngstedatter Siri, kjæresten Caroline og hunden deres Linus.

De var ute og gikk tur med hunden bare timer før raset gikk.

Så grunnen forsvinne

Pål sto opp og begynte å orientere seg.

– Jeg kom meg ut av senga, men det var mørkt fordi lyset hadde gått. Jeg listet meg ut mot stua, men turte ikke gå helt inn. Da så jeg hva hun mente med at det ikke var noe her, for det var et gedigent krater foran huset vårt, forteller han.

Skredkanten gikk rett ved terrassen deres. Kjærstad gikk tilbake til soverommet for å finne noen klær. Han brukte tid på å finne den siste sokken. De andre i huset hadde nå kommet seg ut.

– Så hørte jeg Siri skrike: «Pappa, pappa! Du må komme deg ut!»

Da han hørte henne, ga han opp å lete mer etter sokken og løp i stedet ut. Datteren så boligene i rekken foran dem seile nedover i leirmassene.

Pål fant først kona. De tenkte å ta bilen for å komme seg i trygghet. Problemet var at veien var borte. Deretter fant de Siri, Caroline og hunden og begynte å gå mot kommunehuset.

Det var mørkt og kaldt, og det sluddet, husker han.

En uke seinere raste hele boligen. Pål var glad han hadde forsikringer og at hjelpeapparatet sto klar for å hjelpe familien som måtte flykte fra raset og inn på hotell for en tid.

– Etter en slik traumatisk opplevelse har jeg virkelig fått kjenne på naturkreftene, og at en ikke skal ta noen ting for gitt. Heller ikke det å få leve, sier han stille.

Ekteparet har nå flyttet inn i ny leilighet i Gjerdrum, der han er født og oppvokst.

Familie og campingliv kommer først

For Pål Kjærstad er det alltid familien som kommer først. Han og kona har to barn, Linn (29) og Siri (26), samt barnebarnet Ingeborg på ni uker.

– De må besøkes så ofte som mulig, sier han.

I tillegg har han og kona en campingvogn på Larkollen camping som de bor i hver helg fra påsken til og med høstferien. Der slapper de helt av.

– Det er ikke stort som kreves av vedlikehold, men vi har en hekk rundt vogna, som jeg er veldig opptatt av at skal være strøken. Og da mener jeg strøken, smiler han.

Han legger til at enkelte mener han bruker neglesaks når han klipper den.

– Tja, det er ikke så langt unna sannheten kanskje. Jeg har alltid vært kjent for å være nøyaktig og at det skal være velstelt rundt meg, innrømmer han.

Da familien hadde hus og hage, klippet han gresset i såkalt stjerne. Altså først i kryss og deretter en gang til.

– Det sier litt om meg. Utover det så liker jeg å gå turer, både på Larkollen og hjemme i Gjerdrum.

Pål Kjærstad og familien ble vekket av skredet i Gjerdrum jula for snart to år siden. De kom seg fra det i live, men mistet huset som lå litt bak og til høyre for der han nå står.

Alf Ragnar Olsen

Erfaren tillitsvalgt

Pål Kjærstad ble nylig valgt som 2. nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Et nytt kapittel står på trappene i en lang tillitsvalgtkarriere.

Han er utdannet maskinarbeider. Etter et år som laborant på det som en gang het Kongsberg Våpenfabrikk på Kjeller begynte han på Institutt for energiteknikk (IFE). Der jobbet han først som finmekaniker og som tekniker på avdeling for miljø og strålevern.

Store deler av yrkeskarrieren har i tillegg bestått av å være tillitsvalgt på ulike nivåer. I mange år var han også delvis frikjøpt for å være leder av NTL Forskningsinstitutter. De siste årene har han vært tillitsvalgt på fulltid, noe han betegner som en livsstil framfor en jobb. 

– Hva var det som gjorde at du ble tillitsvalgt?

– Jeg hadde spørsmål omkring lønnssystemet. Og det var da det begynte. Etter kort tid ble jeg valgt som nestleder i NTL-avdelingen på IFE-Kjeller, forteller han.

NTL Forskningsinstitutter beskriver han som et «mini NTL», men speilvendt siden hovedtyngden av medlemmene er utenfor statens avtaleverk.

30 års erfaring fra forhandlinger

Pål Kjærstad er i dag et kjent fjes i fagbevegelsen. Så har han også vært tillitsvalgt i over 30 år, blant annet som et aktivt og synlig medlem av NTLs forbundsstyre, landsstyre og LOs representantskap.

For ham var nestlederjobben en drømmejobb, siden han liker å ha innflytelse og dele av sin erfaring.

De siste fem årene har han vært forbundssekretær i gruppe overenskomst, området for virksomheter som ikke har staten som arbeidsgiver. Det har gitt ham tung ballast fra fagbevegelsen.

– Jeg har deltatt i forhandlinger om lønnsoppgjør, permitteringer, nedbemanninger og virksomhetsoverdragelser og har jobbet med alle de ulike tariffavtaleområdene, sier han.

Pål sier at pandemien var utfordrende for mange av NTLs medlemmer utenfor staten.

– Jeg tenker da spesielt på de som ble permittert og de som fikk oppsigelser. Kulturinstitusjonene, studentsamskipnadene, luftfarten og noen få forskningsinstitutter ble tungt rammet, forteller han.

Det skjedde mye på en gang.

– Studentsamskipnadene og kulturinstitusjonene var de første til å innkalle til drøftelsesmøter slik at de kunne permittere ansatte. Selv ga jeg råd og veiledning til om lag 20 virksomheter samtidig, forteller han.

Det var en krevende tid fordi alle skulle ha hjelp umiddelbart.

– Vi kunne ikke velge når arbeidsgiver innkalte til møter. Permitteringer var jo ganske nytt for oss, selv om jeg for egen del hadde vært med på det tidligere. Det var spesielt utfordrende for våre lokale tillitsvalgte som ikke hadde noen erfaringer med dette. Det samme gjaldt jo arbeidsgiver, sier han.

Han påpeker at mange av de permitterte var medlemmer som i utgangspunktet ikke hadde høy lønn og i tillegg ikke jobbet fulltid.

En lang permitteringsperiode var vanskelig for disse.

De samme utfordringene ble igjen et tema da ansatte skulle tilbakekalles. Hvem skulle velges først? Han berømmer de lokale tillitsvalgte i disse prosessene.

– Hva er dine «kampsaker» nå som du er blitt nestleder i NTL?

– Vi vedtok akkurat på landsmøtet et nytt prinsipp- og handlingsprogram, så det er mine kampsaker. Det å jobbe for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er alltid jobb nummer én for NTL, sier han.

Når det gjelder de som jobber utenfor staten, har han et ekstra ansvar.

– NTL må prioritere arbeidet med å bygge organisasjonen, verve, opplæring av tillitsvalgte og sikre lønns- og arbeidsvilkår gjennom tariffavtaler, sier Pål Kjærstad fra Gjerdrum.