Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) kastet styret i Forskningsrådet og satte i gang det han omtaler som en «opprydning i en alvorlig økonomisk situasjon», har mange medlemmer i NTL Forskningsinstitutter kommet i en skvis.

Leder Vibeke Vandrup Martens i landsforeningen forteller om mye usikkerhet.

– Dette påvirker medlemmer som akkurat har fått EU-prosjekter, der Forskningsrådets tilskudd vanligvis gjør at instituttet ikke går i minus. Det påvirker også de som har søkt om nye prosjekter som kanskje ikke blir tildelt, samt de som har fått beskjed om tildeling, men der oppstart er satt på vent og budsjett er usikre, sier Martens.

Hun mener Forskningsrådets praksis med å sette av midler som skulle dekke forskning som gikk flere år fram i tid, var fornuftig. Men siden forrige regjering ville at det skulle forskes mer for disse pengene, endte det med underskudd.

– Dermed ble det et reelt minus i stedet for et kunstig pluss. Det er selvsagt ikke en ideell situasjon for den sittende regjeringen å havne i, men det burde kunne ryddes i uten å skape frykt og panikk, og uten å sende signal til omverden om at man ikke kan regne med norske partnere i forskning, sier Martens.

Budsjettbekymring

Samtidig inneholder revidert nasjonalbudsjett et kutt i bevillingene, som ifølge Martens skaper frykt for reduserte basisbevillinger.

– Det er også kuttet i en av de viktigste finansieringskildene: Forskningsrådet. Vi avventer med spenning og gru neste statsbudsjett, sier Martens.

Hun hadde håpet at Norge skulle nærme seg de andre nordiske landene i satsing på forskning, og i alle fall ikke at det skulle bli mindre midler.

– Vi er i en tid der vi virkelig trenger å satse på forskning, blant annet for å kunne gjennomføre en grønn omstilling og etterleve Paris-avtalens krav.

Tariffeffekt

Martens advarer også mot at uroen i forskningssektoren kan slå inn i lønnsoppgjørene rundt om i forskningsinstituttene.

– På noen institutter kan man også se for seg at uroen vil bli brukt, eller misbrukt, i årets lønnsforhandlinger. Til tross for at det er mange ukjente faktorer i regnestykket og at det er umulig å overskue konsekvensene nå, sier hun.

Martens klare oppfordring er derfor slik:

– Lønn må forhandles ut ifra kjente faktorer – og i de store deler av instituttsektoren som hører til overenskomstområdet, forhandles all lønn lokalt, sier hun.