Forsvarskommisjonen anbefaler et kjempeløft for å sikre Forsvaret
30 milliarder kroner mer nå, 40 milliarder ekstra årlig i ti år og 10 milliarder til etter dét.
FORSVAR: En maritim satsing er blant hovedgrepene Forsvarskommisjonen foreslår.
Forsvaret
anders@lomedia.no
Forsvarskommisjonen leverte sin rapport til Forsvarsministeren onsdag, og den fastslår at Forsvaret trenger et enormt løft for å kunne sikre Norge.
Dette er den første forsvarskommisjonen siden 1990, og som den skriver i rapporten:
«Mens Forsvarskommisjonen av 1990 kunne legge et grunnlag for nedrustning, er hovedbudskapet fra forsvarskommisjonen av 2021 at tiden igjen dessverre gjør det nødvendig med en betydelig oppbygging av landets forsvarsevne. Dette må skje i nært samspill med det sivile samfunn og med våre allierte.»
Må sette av store summer
Kommisjonen indikerer hva den mener må til av penger for å gjennomføre det nødvendige løftet:
• Forsvarsbudsjettet må økes med 30 milliarder årlig fram til 2026
• Fra 2029 anbefaler de ytterligere 40 milliarder kroner årlig i en tiårig ekstrabevilgning til et helhetlig løft av Forsvaret og maritime tiltak.
• Etter denne tiårsperioden ser kommisjonen for seg en permanent heving av forsvarsbudsjettet på 10 milliarder kroner.
Kommisjonen anbefaler et bredt politisk forlik om et slikt løft.
«Dersom det politiske Norge ikke kommer til enighet om en avtale av en slik størrelsesorden vil varianter av en videreføring av gjeldende økonomiske og kvalitative ambisjon for Forsvarets utvikling være det reelle alternativet. Et slikt ambisjonsnivå vil verken møte alvoret eller i nødvendig grad styrke evnen til å ta større ansvar for egen sikkerhet.», skriver kommisjonen i sin avslutning.
Forsvaret lekker personell og kompetanse: – Vi blir dårligere til å forsvare oss
En rekke tiltak
Anbefalingene av hvilke tiltak som må settes inn, sammenfattes av kommisjonen i disse punktene.
• Styrking av forsvarsøkonomien.
• Styrking av styring, ledelse og ressursbruk.
• Styrking av Forsvarets egenevne.
• Styrking av totalforsvaret og det sivil-militære samarbeidet.
• Styrking av alliert og internasjonalt samarbeid.
De mer konkrete forslagene går på å umiddelbare tiltak for å styrke forsvarsevnen, å ha en nasjonal maritim satsing, et helhetlig personell- og kompetanseløft, revitalisering av totalforsvaret og forsterke samarbeidet med allierte, som Nato, USA og EU.
LO Stat-lederen: – Det er alvor nå
Forsvarskommisjonen ble ledet av Knut Storberget, og LOs representant i arbeidet har vært LO Stat-leder Egil André Aas.
Han er tidligere leder av Norges offisers- og spesialistforbund og er tidligere offiser.
Han fastslår at det kreves mye penger for å få den nødvendige styrkingen av Forsvaret.
– Forsvaret har vært underfinansiert over mange år. Det er underbemannet, og har altfor liten utholdenhet. Vi er for sårbare i den alvorlige situasjonen Europa befinner seg i. Vi er og blir avhengig av allierte, men vi må styrke vår egen evne til å forsvare egne og allierte interesser. Derfor har vi anbefalt et samlet, kraftig løft for forsvaret av Norge, med særlig vekt på det militære forsvaret, forklarer Aas, og peker på at det må et bredest mulig politisk forlik til for dette.
Han mener rapporten fra kommisjonen er et faglig solid arbeid, og politisk overbevisende.
– Jeg håper og tror at den vil bidra til en grundig debatt, og til en større forståelse for hvor kritisk situasjonen er. Vårt overordnede budskap er enkelt: Det er alvor nå. Den sikkerhetspolitiske situasjonen, og den tilstanden forsvaret av Norge befinner seg i, er alvorlig. Den krever at det tas kraftige tak.
Trenger flere folk
Kommisjonen har arbeidet i halvannet år, og rapporten er et av flere innspill til det forestående arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren.
Aas trekker fram personelldimensjonen som noe han har vært opptatt av.
– Ja, vi må styrke Forsvaret, men det nytter ikke med nok penger til mer materiell hvis vi ikke har tilstrekkelig med folk. Vi må ha mer personell med riktig kompetanse på rett sted, til rett tid. Allerede, før en opptrapping, er Forsvaret altfor tynt besatt. Det må umiddelbart tas inn flere ved skolene, vi må ha flere ved avdelingene, og vi må beholde de vi har. Da må vi også betale det kompetanse koster, inklusive pensjon, påpeker han.
Han trekker fram at kommisjonen anbefaler en økning av personellet i Forsvaret på 20 prosent, noe som betyr rundt 4000 tilsatte, uspesifisert fordelt på militære og sivile.
– Det siste er viktig. Forsvaret handler ikke bare om militært personell. Vi vil trenge sivilt tilsatte både i daglig drift og under krise og krig. Samtidig er vi helt avhengig av sivilsamfunnet, og vi tar til orde for å styrke totalforsvaret.
FORSLAG: LO Stat-leder og kommisjonsmedlem Egil André Aas påpeker at det ikke hjelper å bruke mye penger på nytt utstyr, om man ikke har nok folk i Forsvaret.
Ole Palmstrøm
Internasjonale muligheter
Aas peker på at Finland og Sveriges Nato-medlemskap gir nye og store muligheter for et forsvarssamarbeid innad i Nato-alliansen.
– Mye skjer allerede, og mye mer er mulig. Vi er små land, vi trenger hverandre, og et sterkere Norden vil styrke både vår egen sikkerhet og alliansen, sier han.
Et annet viktig punkt i kommisjonens rapport er en maritim satsing.
– Vi er en maritim nasjon, og vi er en kyststat. Størstedelen av befolkningen bor langs kysten og en stor del av verdiskapinga skjer på det maritime området. Dette må klare å forsvare. Derfor må vi særlig styrke det kystnære forsvaret, og det må skje med bidrag fra hele Forsvaret, og fra totalforsvaret, sier han.
Det legges også opp til en betydelig styrking av Hæren i forslaget, og kommisjonen foreslår en ny brigade i Sør-Norge, flere stridsvogner og egne helikoptre.
– Vi må ta inn over oss at det allierte landterritoriet i Arktis nå blir vesentlig større, og at Sverige og Finland har sitt hovedfokus mot Østersjø-regionen. Det er derfor enda viktigere at Norge har kontroll i nordområdene, og i alle domener. Forsvaret av Finnmark kan bli en alliert oppgave, men først og fremst er den fortsatt nasjonal, sier Aas.
Politiske spørsmål
Forsvarskommisjonen var bredt sammensatt, med både fagpersoner og politikere fra Rødt til Frp.
– Vi kan ikke vente full forsvarspolitisk enighet med en slik bredde, men det er en klar styrke at samtlige medlemmer har stilt seg bak behovet for en betydelig styrking av et nasjonalt forsvar. Og det er unison støtte for styrket beredskap, sier han.
Som representant fra LO, skryter han av innspillene fra forbundene i Forsvaret, NOF, NTL Forsvar og Fellesforbundet, samt LO selv.
– Det kom gode innspill fra alle de ansattes organisasjoner, også fra BFO og Parat Forsvaret, noe som har styrket resultatet. Nå er det opp til både regjeringa, og organisasjonen, å få politisk gjennomslag for de faglige anbefalingene, sier han.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.