Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Den nye særavtalen om arbeidstidsbestemmelser for politiet (ATB) skal gjøre balansegangen mellom politiets ansatte og samfunnsoppdrag enda bedre.

Både arbeidsgiver og arbeidstakerforbundene er veldig fornøyde med resultatet.

– Vi er spesielt fornøyde med å ha ryddet bort en del uklarheter, blant annet avtaler som har vært vanskelige å forstå og dermed praktisert ulikt, forteller forhandlingsleder Frode Aarum i Politidirektoratet.

Godt samarbeid

Arbeidsgiver har sammen med Politiets Fellesforbund (PF), NTL Politiet og de andre har de kommet fram til en avtale de er stolte av.

Det var PF som i fjor sa opp avtalen, og gjorde at partene måtte samles. Etter omtrent 400 timer rundt forhandlingsbordet, var den klar.

Formålet med avtalen er å regulere arbeidstiden slik at politietaten kan sikre god beredskap og en effektiv og velfungerende polititjeneste.

Partene kan nå tilby større forutsigbarhet for ansattes arbeidstid, bedre vern og totalbelastning og felles forståelse av avtalen.

ATB-avtalen omfatter i dag rundt 14 500 ansatte i politiet.

Nestleder i NTL Politiet, Martin Alexander Simonsen, forteller at forhandlingene til tider var harde.

– Selv om forhandlingene har vært krevende, så opplever vi at de har vært ryddige og saklige, og også til tider morsomme. Vi har fått til et godt samarbeid sentralt, og det håper vi man også får til lokalt, sier han.

I balanse

Den nye arbeidstidsavtalen har noen unntak fra Arbeidsmiljøloven (AML), der kapittel ti sier noe om arbeidstid.

Rammene i AML skal sikre norske arbeidstakere et fullt forsvarlig og helsefremmende arbeidsliv.

Noen virksomheter har behov for å kunne drifte med større fleksibilitet enn det rammene AML tillater. Politiet er en slik virksomhet.

ATB er en særavtale med hjemmel i AML, der arbeidsgivers behov for fleksibilitet i driften av politiet balanseres mot arbeidstakernes behov for vern og hvilebestemmelser.

– ATB-avtalen gir arbeidsgiver mulighet til å benytte mannskap til de tider hvor samfunnsbehovet er størst. Den gir også muligheter for å ha lenger vakter per ansatt, og arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes på arbeidsplanens varighet, forklarer Simonsen.

Han er fornøyd med hvordan balansen mellom nettopp forutsigbarhet for de ansatte og det samfunnsansvaret for beredskap politietaten har.

– Det kan innimellom være selvmotsigende, men det har vi klart å balansere på en god måte, sier han.

Helse, miljø og sikkerhet

Formålet med ATB-avtalen er dermed å regulere arbeidstiden og med det sikre fleksibilitet, tilgjengelighet, tilfredsstillende beredskap og en effektiv polititjeneste.

Den skal også sette vilkår for overtidstjeneste og tjeneste på ubekvem arbeidstid i politi- og lensmannsetaten og Politiets sikkerhetstjeneste.

– Selv om det i avtalen er unntak fra AML, er det samtidig inntatt regler for å sikre HMS for politiet generelt, og den enkelte arbeidstaker spesielt. Det er tydelige rammer for når og hvordan unntak kan benyttes, og når og hvordan den enkelte arbeidstaker skal kompenseres både i tillegg og hviletid, sier Simonsen.

Videre er det også inntatt regler om arbeidsgivers plikt til å sørge for annet passende vern for den enkelte ansatte, i situasjoner hvor det ikke er mulig å gi tilstrekkelig hviletid. Det kan for eksempel være mindre belastende arbeid, lenger pause eller egnet sted hvor man kan sove.

Leder i NTL Oslo politidistrikt, Joachim Selvik, forteller at det var stor enighet rundt HMS og vern for medarbeiderne i forhandlingene.

– Nettopp fordi det er viktig og pliktig at man fortsatt opprettholder et fullt ut fysisk og psykisk forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er viktig for den enkelte, men det er like viktig for politiet som etat at de ansatte kan løse samfunnsoppdraget etter intensjonen.