Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

30. april gikk forhandlingsfristen for de statsansatte ut.

Det endte med at YS, Unio og Akademikerne signerte avtaler med staten, mens LO Stat må i mekling.

YS, som har vært på samme avtale som LO Stat, takket ja til en avtale der 25 prosent av potten gis som sentralt tillegg, mens 75 prosent skal forhandles lokalt.

LO Stat kalte tilbudet de fikk en provokasjon, og NTL, det største forbundet i staten, mener staten har opptrådt på en «oppsiktsvekkende» måte.

Dermed blir det mekling for LO-medlemmene i staten, som starter 6. mai. Fristen er 28. mai.

Enig i brudd

Ledere i to store landsforeninger i NTL mener det var helt riktig å bryte forhandlingene.

– Det er helt riktig å gå til mekling med dette resultatet, da andelen som blir gitt som et sentralt tillegg er for lav. Dette sikrer ikke alle økt kjøpekraft for alle, sier leder Rune Bjørseth i NTL Forsvar.

Han hadde nok ikke tro på at utgangskravet, 100 prosent i sentrale, generelle kronetillegg, skulle gå igjennom.

Samtidig er han overrasket over at YS sa ja til en avtale med den store lokale potten.

– Vi må bare konstatere at LO Stats lønnspolitikk skiller seg veldig fra de andre partene, sier han.

Bjørseth er ikke overrasket over at Unio og Akademikerne signerte på en avtale der alle tilleggene skal forhandles lokalt.

Men han forstår ikke at staten, som arbeidsgiver, gikk med på det.

– Det at staten ble enige med Unio, Akademikerne og YS kan ha flere grunner, men man kan jo spekulere i om staten inn i et valgår ikke ønsker kostnadene med en streik og en fremprovosert tvungen lønnsnemnd, sier Bjørseth.

Rune Bjørseth, leder NTL Forsvar.

Ole Palmstrøm

– Må ha 50/50

Ved inngangen til årets mekling, er Bjørseth klar på at andelen som settes av til sentrale tillegg må opp.

– Gitt denne situasjonen vi nå har havnet, mener jeg en fordeling på 50/50 prosent lokalt og sentralt er mulig å oppnå, og noe NTL bør være fornøyd med.

Han legger til at forbundet har gode forhandlere lokalt, som klarer å få til mye bra i de lokale forhandlingene.

Bjørseth legger til at å rette opp i lokale skjevheter skapt av arbeidsgiverne, er noe de ofte får til med de lokale pottene.

Etter dette, ser han fram mot neste år:

– Hovedoppgjøret i 2026 blir langt viktigere for statens overordnede lønnspolitikk, og det er nok svært viktig for alle parter å være godt forberedt til den tid, minner han om.

– Ikke i nærheten

Torgeir Homme, leder i NTL Nav, er glad det aldri var aktuelt å akseptere et sentralt tillegg på 25 prosent, om tilbudet var det samme som YS takket ja til.

– Jeg syns 25 prosent til generelle tillegg er altfor lite, og ikke i nærheten av å sikre lønnsvekst til alle. Hadde du snudd det på hodet, med 25 prosent til lokale forhandlinger, så hadde vi nærma oss noe, sier han.

Homme merker seg hvordan de andre hovedsammenslutningene har prioritert:

– LO står aleine om solidariske prinsipper, og det er klart da blir det krevende. Vi kan ikke alene diktere fordelinga, men jeg håper folk merker seg hva som nå er det eneste alternativet for de som ønsker lønnsutvikling til alle gjennom store generelle tillegg.

Torgeir Homme, leder i NTL Nav.

Ole Palmstrøm