Arbeidsavklaringspenger:
Her gjør KrF helomvending i AAP-saken
For ett år siden stemte KrF mot AAP-innstrammingene som daværende regjering innførte. Nå føyer partiet seg stille og rolig til regjeringens syn.
Geir S. Torskedal måtte forsvare hvorfor KrF mener noe annet i Stortinget enn for to år siden.
Jan-Erik Østlie
helge@lomedia.no
KrF var ikke en del av flertallet når endringene om arbeidsavklaringspenger (AAP) ble gjort for halvannet år siden.
Partiet støttet det de selv kalte «det mest balanserte» alternativet som også fikk størst tilslutning under høringen fra 19 høringsinstanser, herunder de fleste kommunene, Nav-kontorene, Spekter, Virke, YS og subsidiært fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norges Handikapforbund.
p
Denne løsningen innebar en maksimal varighet på tre år. Unntak skulle ikke tidsbegrenses, men det skulle strammes inn på vilkårene for unntak.
KrF gikk imot endringene fra regjeringen siden det ikke ble flertall for KrFs forslag om unntaksreglene.
Som regjeringsparti kan imidlertid ikke KrF stemme for og imot saker etter eget forgodtbefinnende. På sine nettsider viser partiet til at de har forhandlet inn en rekke nye tiltak og forbedringer i velferdsordningene for barn, familier og særlige brukergrupper, for eksempel økt barnetrygd, fritidskortet og flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. Men prisen er AAP-ordningen.
Ikke imponert
Etter at Arbeiderpartiet fremmet forslag i Stortinget der målet er å reversere regjeringens innstramming i regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger, satte NRK søkelyset på saken. Det vakte oppsikt da KrF i siste liten trakk seg fra programmet «Debatten» på NRK. Partiet var invitert til å delta, men noen timer før debatten skulle starte, trakk partiet seg.
«Synd, for da får vi ikke vite hva KrF mener om at tusenvis av syke mennesker kastes ut av AAP over natta og henvises til sosialhjelp», skrev programleder Fredrik Solvang på Facebook.
Lise Christoffersen (Ap) er ikke imponert over måten KrF har taklet denne saken på.
– KrF må bruke sin plass i regjeringen til å kjempe for mennesker som har det vanskelig, sier Lise Christoffersen til FriFagbevegelse.
Saken fortsetter under bildet.
Geir S. Torskedal måtte forsvare hvorfor KrF mener noe annet i Stortinget enn for to år siden.
Jan-Erik Østlie
Gunnhild Sæbø, som administrerer Facebook-gruppen «Aksjon AAP-endringer», skriver følgende i en kronikk:
«Hvordan forsvarer KrF, partiet med den gule hjertelogoen, partiet for et inkluderende og raust samfunn, en slik behandling av samfunnets svakeste? De som i alle år har betalt sin skatt og sin trygdeavgift som en felles avtale om forsikringsrettigheten som folketrygdloven skulle gi? De som giftet seg, men som ikke ante at giftermålet skulle en dag bli brukt mot dem når katastrofen rammet?»
KrF: – Krevende sak
Geir S. Toskedal måtte forsvare KrF under debatten i Stortinget. Han innrømmer at det er en krevende sak, som engasjerer mange mennesker og som det knytter seg store følelser til.
– AAP er en midlertidig ytelse som ikke skal fungere lenger enn til du blir avklart. Vi var ikke en del av flertallet for to år siden. Vårt forslag fikk ikke flertall. Nå ser vi at oppfølgingen av den enkelte ikke har vært god nok. Det ønsker KrF sterkt å bidra til at den blir, sier Toskedal.
– Opposisjonen har angrepet KrF i denne saken. Vi snakkes om som et opposisjonsparti. Vi er ikke lenger et parti som sitter på vippen. Vi er et regjeringsparti. Det blir feil, og uansvarlig, å endre dette på bakgrunn av et representantforslag uten noe faktagrunnlag. Vi ønsker at dette skal evalueres. Så får vi ta konsekvensene når vi får den evalueringen, sier Geir Toskedal.
Han fikk raskt svar fra Karin Andersen (SV).
– Det høres ut som det er KrF som lider i dag. Dette er ikke snakk om følelser. Det er fakta vi diskuterer i dag, sa SV-veteranen.
Ap-leder Jonas Gahr Støre grep også ordet.
– Forrige gang stemte KrF med opposisjonen. Jeg undrer meg hvordan KrF føler det nå. Nå er de i regjering og ser konsekvensene av dette. Men i stedet for å beklage det, og si at det ikke er ønskelig, så ser de bare ned. Det er talende for et parti som har valgt feil veg og som burde vært på den andre siden, sa Jonas Gahr Støre.
– Denne saken kunne vært løst i dag hvis KrF hadde stått for det de mener. Dette er den første store saken hvor vi ser konsekvensene av KrFs retningsvalg, sa Arild Grande (Ap).
p
Før Geir Toskedal tok ordet igjen:
– Vi beskyldes for å skjule oss bak en evaluering. Det er et betimelig krav å ønske en evaluering. Det vil lønne seg at KrF er i regjering. Vi ser uheldige sider ved denne saken, men vi må ha en evaluering. Vi må ha en helhetsvurdering. I denne saken er vi utålmodig. Vårt primærstandpunkt er som før. Men når vi inngår i en regjering og skriver under på en regjeringserklæring må vi følge denne og da har vi våre seire og våre tap, sier, sier Geir Toskedal.
Fakta om arbeidsavklaringspenger (AAP):
* AAP er en ordning for folk som har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. I løpet av avklaringstiden skal de enten bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd.
* Som hovedregel kan man ikke få AAP i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med inntil to år i særlige tilfeller.
* Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.
* Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.
* Ifølge siste statistikk fra Nav (2018) er 17,1 prosent i arbeid seks måneder etter avgang fra AAP, mens 22,6 prosent går på en blanding av arbeid og stønad.
* 35,2 prosent har fått uføretrygd, en økning på 2,9 prosentpoeng fra 2017.
* Omleggingen av AAP-ordningen startet i 2016 med et rundskriv til Arbeids- og velferdsdirektoratet om å stramme inn på ordningenes varighet og strengere føringer på forlengelse av ytelsen.
* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.
(Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019)
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Fakta om arbeidsavklaringspenger (AAP):
* AAP er en ordning for folk som har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. I løpet av avklaringstiden skal de enten bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd.
* Som hovedregel kan man ikke få AAP i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med inntil to år i særlige tilfeller.
* Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.
* Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.
* Ifølge siste statistikk fra Nav (2018) er 17,1 prosent i arbeid seks måneder etter avgang fra AAP, mens 22,6 prosent går på en blanding av arbeid og stønad.
* 35,2 prosent har fått uføretrygd, en økning på 2,9 prosentpoeng fra 2017.
* Omleggingen av AAP-ordningen startet i 2016 med et rundskriv til Arbeids- og velferdsdirektoratet om å stramme inn på ordningenes varighet og strengere føringer på forlengelse av ytelsen.
* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.
(Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019)