Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Trude Pedersen Sundtjønn, leder av Akademikerne ved OsloMet og Natalia Zubillaga, leder av NTL Universitetet i Oslo barket sammen i en debatt om frontfagsmodellen og statlig lønnspolitikk i Arendal denne uka.

Større eller mindre lønnsforskjeller

Natalia Zubillaga fra NTL ville vise forskjellene mellom LO og Akademikernes lønnspolitikk.

– Det grunnleggende spørsmålet er om vi ønsker større lønnsforskjeller i staten eller et system der alle ansatte blir ivaretatt. Det er forskjellen på oss og dere, sa hun til motdebattant Sundtjønn.

Sundtjønn forsvarte Akademikernes linje, og mener lokale lønnspotter er bedre for både rekrutteringen og for å beholde høyt utdannet ansatte.

Hun understreket samtidig at hun støtter frontfagsmodellen, men at lønnsforskjeller i staten er bra.

– Vi trenger folkene som har høy utdanning. Det er ikke mulig å lage en god velferdsstat uten å utdanne sykepleiere, lærere og ingeniørene. Derfor må vi sørge for å betale de som skal utdanne dem godt. Og det er bra med lokalt handlingsrom for å gjøre dette, sa hun.

Les også: Statsansatte må trolig vente til 2025 på lønnstillegg

Trynefaktor og streikerett

Zubillaga sier at også NTL er opptatt av å rekruttere og beholde ansatte, og minnet om at mesteparten av medlemmene i hennes forbund er høyt utdannet. Men at hun mener det er viktig med sentrale oppgjør for å kunne beholde streikeretten og ikke være avhengig av arbeidsgiverne lokalt.

– Vi mener lønn handler om fordeling, og vi mener at vi sentralt står sterkere og har mer makt bak kravene om at alle skal ha en lønnsutvikling. Vi vil ikke at folk lokalt får lønnsøkning fordi de er i godt humør, har god omsorgsevne eller at de lokale sjefene liker denne personen.

Sundtjønn er uenig og kjente seg ikke igjen i beskrivelsen.

– Jeg har aldri hørt om at noen får lønnsøkning fordi de har godt humør. Vi ser på kompetansen og arbeidet de gjør og ser på lønnsutviklingen for å se om noen henger etter, repliserte hun.

Hun mente at det var de lokale tillitsvalgte som kjente forholdene best på den enkelte arbeidsplassen.

Les også: Medlemmene stemte nei til lønnsoppgjøret, men det blir ikke storstreik i staten

Sminker grisen

Natalia Zubillaga etterlyste svar på hvorfor Akademikerne ikke ville ha sentrale oppgjør og antydet at Akademikernes representant «sminket grisen».

– Jeg kan ikke mange uttrykk, men for meg virker det som dere nå sminker grisen, sa en engasjert Zubillaga.

For NTL handler det om å få fram den grunnleggende uenighetene om at inntektsoppgjørene skal sikre alle et sentralt, generelt tillegg som kan sikre en lik lønnsøkning eller kjøpekraftsøkning til alle sammen, eller om det skal fordeles på noen få.

– Forskjellen er om det skal gjøres sentralt eller lokalt. Forskjellen er om vi skal ha streikerett eller om vi ikke har streikerett, sa hun.

Akademikernes tillitsvalgte slo tilbake og minnet om at Akademikerne streiket i to uker før det ble tvungen lønnsnemnd og at det gjorde veldig vondt for dem.

Hun minnet om at lønninger også i staten må ses i sammenheng med arbeidsmarkedet generelt.

Staten er attraktiv

NTLs tillitsvalgte mener at dagens system med tariffavtaler gir alle stor fleksibilitet for å rekruttere og beholde viktig kompetanse.

Hun viste til en ny rapport som sier at 70 prosent av studenter og potensielle arbeidstakere ser på staten som en attraktiv arbeidsplass.

Det er ikke bare er lønn som tiltrekker, men også muligheten til å utvikle seg i med arbeidsoppgavene, medbestemmelse og medvirkning, mindre detaljstyring og i mindre grad lønna.

Natalia Zubillaga minnet i sin sluttreplikk om at NTL er opptatt av mer enn lønn.

– For oss handler dette om hva slags samfunn er det vi vil ha, og hva slags arbeidsplasser vi vil ha. Ønsker vi større forskjeller, som Akademikerne snakker om, eller er det vår oppgave som fagbevegelse å sikre et samfunn hvor alle kan henge med i lønnsutviklingen og har et arbeid med et lønn de kan leve av? spurte hun retorisk.

– Makt og fordeling

Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL minnet om at årets lønnsoppgjør ikke er ferdig ennå, men at det er viktig å diskutere lønnsfordeling i ventetiden.

– Siden 2016 har en stadig større andel av lønnspotten i staten blitt forhandlet lokalt og denne utviklingen ønsker vi i NTL å stanse. Vi ønsker å sikre alle ansatte en lønnsutvikling der pengene blir fordelt mest mulig sentralt. Det er et spørsmål om makt og fordeling, sa hun.

Barsok advarte mot mer lokale lønnsforhandlinger, der man i større grad er avhengig av arbeidsgiverne og der prinsippene for lønnsfordeling i stor grad blir opp til de lokale tillitsvalgte.

NTLs forbundsleder mener det er viktig å diskutere om en markedsrelatert og differensiert lønnspolitikk utfordrer frontfagsmodellen.

Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL.

Nina Hanssen

Truer frontfagsmodellen

Det kunne LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad langt på vei bekrefte.

– Frontfagsmodellen er på mange måter en kollektiv fornuft der vi gjennom en koordinert lønnsdannelse kan oppnå større fordeler enn det hvert enkelt forhandlingsområde eller fagforbund klarer alene. Frontfagsmodellen er bygd på tillit der alle må ha tillit til at modellen gagner alle grupper. Det er en unik modell og OECD mener andre land bør følge etter oss og koordinere lønnsdannelsen på denne måten, sa han.

Bjørnstad minnet om at den norske modellen har sørget for lønnsvekst som sikrer konkurranseevnen og lav arbeidsledighet og mindre forskjeller mellom folk, sa han under oppvarmingen til debatten mellom de to tillitsvalgte.