ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Arbeidsgiverrådet består av ledere fra ulike statlige virksomheter og har som oppgave å gi råd til regjeringa om statlig arbeidsgiverpolitikk. I høst skal hovedavtalen i staten reforhandles. Dette er avtalen som setter rammene for medbestemmelse og arbeidsplassdemokrati.

DEBATTINNLEGG: «Arbeidsgiverrådet i staten utfordrer synet på arbeidsgiver og arbeidstaker som likeverdige parter»

På tampen av fjoråret sendte Arbeidsgiverrådet ut tre diskusjonsnotater som skulle skape debatt bland ledere, HR-avdelinger og ansatte i staten om ulike temaer rundt medbestemmelse.

«Ubehagelig stort ansvar for tillitsvalgte?»

Notatene er utarbeidet av sekretariatet for Arbeidsgiverrådet, på grunnlag av diskusjoner som har vært i rådet. Det ene notatet handler om diskusjoner og forhandlinger. Det åpner med «Skaper hovedavtalen de riktige forutsetninger for rask endring, eller innebærer forhandlingsretten et hinder for å holde tempoet oppe?».

Et annet sted i notatet heter det: «Arbeidsgiver sitter med mål- og resultatansvaret, og det kan fremstå som lite hensiktsmessig å være fratatt muligheten til å ha siste ordet i saker av betydning for virksomhetens resultat.»

Statsansattes medbestemmelse kan bli dårligere når hovedavtalen reforhandles, frykter LO Stat

Notatet spør også om ansvaret blir for stort for de tillitsvalgte: «I tillegg kan man spørre seg om dagens utfordringsbilde skaper et ubehagelig stort ansvar for tillitsvalgte, og at dette er mer fremtredende i forhandlingssituasjonen enn under drøfting.»

NTL UiB: – Paternalistisk tone i notatet

Ett av medlemmene i Arbeidsgiverrådet er direktør Kjell Bernstrøm fra Universitetet i Bergen.

Jørgen Melve, leder i NTL Universitetet i Bergen er forundret over rådets notat og mener medbestemmelsen ved universitetet fungerer godt.

– Det funker fint hos oss. At Bernstrøm sitter og sender ut den type notater, samtidig som vi ikke ser de problemene arbeidsgiverrådet mener finnes, er interessant, sier Melve.

Han forteller at NTL har tatt initiativ til å diskutere beskrivelsen av medbestemmelse på et årlig seminar mellom ledelsen og fagforeningene ved universitetet.

Melve synes tonen i notatet nærmest er paternalistisk og mener rådet har en pussig status.

ph

– Det er nærmest så vi lurer på om dette er en bevisst provokasjon, eller om Arbeidsgiverrådet faktisk har så lite tiltro til tillitsvalgte som det kan synes, sier han.

Melve mener ledere i staten må læres bedre opp i regelverket rundt medbestemmelse.

– Om arbeidsgiverne synes vi er et problem, så må de si det. Det eneste som skaper problemer, er når arbeidsgiver slumser og glemmer medbestemmelsen. Det har ingenting å gjøre med at vi har medbestemmelse, men med manglende kunnskap fra ledelsen om medbestemmelse, sier han.

Endret verden

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm ved Universitetet i Bergen mener hovedavtalen må oppdateres for å være tilpasset nåtiden.

– Verden er ikke slik den var da hovedavtalen ble utformet tidlig på 80-tallet. Den gang hadde man egne data-tillitsvalgte. Nå er endringer en løpende prosess, og vi trenger en hovedavtale som er mer oppdatert på dagens situasjon, sier han.

Bernstrøm mener måten å gjøre det på, er å legge opp til mer løpende drøftinger av spørsmål, men uten å gå på bekostning av medbestemmelse og gode prosesser. For Bernstrøm fastslår:

– Vår erfaring er at prosesser med god samhandling blir de mest vellykkede.

– Hvorfor tror du at tillitsvalgte opplever påstandene i notatet som et varslet angrep på rettighetene sine?

– Det kan være en viss frykt for å miste rettigheter. Men mitt utgangspunkt er å lage et bedre grunnlag for prosessene, og da bør avtalen være mer tidsriktig, sier han.

Bernstrøm er enig i NTLs oppfatning av at medbestemmelsen er god på UiB.

– Jeg vil si den fungerer godt på tross av hovedtariffavtalen, og det skyldes tillitsvalgte som opptrer rasjonelt, sier han.

NTL Språkrådet: – Feil premisser for notatet

Aksel Torsnes Mehlum, leder i NTL Språkrådet, har også en leder som sitter i Arbeidsgiverrådet. Når han leser diskusjonsnotatet, blir han ganske provosert.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av virkeligheten, og premisset i hele dokumentet er at partene i forhandlinger ikke er ute etter å finne de beste løsningene. Slik er det virkelig ikke! sier han.

Mehlum kan ikke forstå annet enn at det er en styrke at begge siders syn blir hørt i for eksempel omstillingsprosesser.

– At forhandlinger bare er et slags maktspill eller muskelskryt, kjenner jeg meg ikke igjen i, poengterer han.

Saken fortsetter under bildet.

I Språkrådet opplever han at medbestemmelsen fungerer slik den skal.

– Vi er selvsagt uenige om enkelte saker, men ikke om spillereglene. Jeg opplever ikke her at det er noe ønske om å sette reglene under press, sier han.

Han spår tøffe forhandlinger om hovedavtalen til høsten dersom dette notatet blir arbeidsgiversidens utgangspunkt.

– Da er jeg redd det blir en nokså konfronterende runde. Tonen og innholdet i dette notatet er virkelig ikke egna til å komme den andre parten i møte. Det er umulig for arbeidstakersiden å lese dette som noe annet enn svekking av rettigheter, sier han.

– Utmerket samarbeid, sier sjefen

Mehlums sjef i Språkrådet, direktør Åse Wetås, sitter også i Arbeidsgiverrådet. Hun mener det er bra at også en liten virksomhet i staten som deres, er representert der.

Hun vil ikke si noe om diskusjonene som foregår i rådet, men er enig med NTL-tillitsvalgt Mehlum i at medbestemmelsen fungerer bra hos dem.

ph

– Det er veldig velfungerende og helt i tråd med det avtaleverket forplikter oss til, sier Wetås.

Hun tenker da på medbestemmelse gjennom informasjon, drøfting og forhandlinger, samt det som skjer rundt lønnsoppgjørene.

– Så du ser ikke behovet for noen store endringer i medbestemmelsessystemet?

– Jeg har vært her i 3,5 år. I en liten organisasjon er det ikke alle deler av avtaleverket vi bruker like ofte, men vi har i det daglige et utmerket samarbeid med de tillitsvalgte. Jeg tror alle som er arbeidsgivere i staten, er enig i at medbestemmelse i seg selv er en stor merverdi, men jeg ønsker ikke å gå inn i rådets diskusjoner om eventuelle endringer i systemet, sier hun.

NTL Forsvaret: – Medbestemmelse blir sett på som et hinder

Forsvaret er en organisasjon som ikke er ukjent med omstillinger. Organisasjonssekretær Rune Bjørseth i NTL Forsvaret forteller at medbestemmelsen er under press fra flere hold, og at tillitsvalgte opplever at medbestemmelse og medvirkning blir sett på som et hinder for effektivitet og en byrde av arbeidsgiver.

– Det er sjelden NTL Forsvaret opplever at arbeidsgiver aktivt benytter organisasjonene som ressurser eller rådgivere for å oppnå gode resultater. Snarere tvert imot, så ser man at arbeidsgiver forholder seg slavisk til avtaleverkets prosesser uten å lytte til innspill og justere sine planer, sier Bjørseth.

Han opplever også at Forsvaret vanner ut avtaleverket for at tillitsvalgte skal få mindre innflytelse, og at det ikke legges til rette for at tillitsvalgte skal kunne gjøre en god jobb.

– Mange føler at de ikke får avvansementsmuligheter og at utviklingen stopper opp dersom de tar på seg tillitsverv, sier han.

Bjørseth kjenner seg heller ikke igjen i påstandene fra Arbeidsgiverrådet om at det hviler et ubehagelig stort ansvar på de tillitsvalgte. Ei heller at medbestemmelse forsinker prosesser:

– Å bruke tilstrekkelig tid til medbestemmelse, forståelse og aksept for endring fører igjen til en raskere implementering av endringene som må gjøres. Hovedavtalen og forhandlingsretten er et premiss for å få til gode endringsprosesser i Forsvaret, sier han.

Forsvarssjefen: – Spissformuleringer

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skriver i en epost til NTL-magasinet at de stadige omstillingene Forsvaret har vært igjennom over lang tid, samt digitalisering og brukerorientering, skaper forventninger om fornying, effektivisering og forbedring. Omstillingene skal både bidra til at virksomheten løser samfunnsoppdraget sitt, og at det skjer mest mulig effektivt.

– Jeg mener at jeg som forsvarssjef har et ansvar i slike prosesser som jeg ikke kan dele med de tillitsvalgte, skriver han.

Saken fortsetter under bildet.

Forsvarssjefen påpeker at det er han som har ansvaret for Forsvarets resultatoppnåelse, at de ansatte har en sikker arbeidsplass, og så videre. Men han understreker at det ikke betyr at han ikke ønsker samarbeid med de ansatte.

– Tvert imot er jeg veldig opptatt av at vi i fellesskap skal finne frem til de beste løsningene for Forsvaret og for de ansatte. Jeg mener imidlertid også at dette samarbeidet, selv om det på mange områder fungerer godt, kan bli enda bedre. Enkelte endringer i hovedavtalen kan tilrettelegge for dette.

Bruun-Hanssen påpeker at notatene er sendt ut av sekretariatet til Arbeidsgiverrådet, og at spissformuleringer er ment å skape debatt, og ikke kan ses på som rådets endelige standpunkt.

Forsvarssjefen sier også at rådet har understreket betydningen av medbestemmelse på arbeidsplassen som viktig. At Arbeidsgiverrådet ønsker å styrke drøftingsinstituttet ved å legge det som i dag gir forhandlingsrett dit, mener han likestiller organisasjonsendringer med strategiarbeid og utviklingsarbeid.

– Det at noen konkrete områder innen omstilling er gjenstand for forhandlinger, kan skape et inntrykk av at disse temaene er viktigere enn andre, skriver Bruun-Hanssen.

Lederen i Arbeidsgiverrådet: – God mulighet til å skape engasjement

– Det er viktig for arbeidsgiverne å skape debatt om hovedavtalen i et år der den skal reforhandles, sier leder Mari Trommald av Arbeidsgiverrådet.

Hun er til daglig direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og avviser at de går inn i dette med et mål om å svekke de tillitsvalgtes innflytelse.

– Jeg og Arbeidsgiverrådet er en heiagjeng for medbestemmelse. Det gir et bedre beslutningsgrunnlag, bedre forankring og godt samarbeid som bidrar til et godt arbeidsmiljø. Med den raske utviklingstakten som offentlig sektor er i nå, vil medbestemmelse være helt avgjørende for å lykkes med utvikling og omstilling av statlig sektor. Vi er heldige i Norge som har en hovedavtale. Det er vi stolt av, og derfor har Norge løftet originalversjonen inn som vår nasjonale kulturarv på UNESCOs verdensarvliste, sier hun.

– Kan du forstå reaksjonene som har kommet på notatet?

– Det er naturlig å se både på utfordringene og de bra tingene når man står foran en reforhandling av hovedavtalen. Sekretariatet laget på oppdrag fra rådet tre notater som belyser noen utfordringer Arbeidsgiverrådet har sett med hovedavtalen, og det er viktig å diskutere, sier Trommald.

Her kan arbeidsgiver og organisasjonene ha ulikt ståsted som har dannet grunnlag for gode diskusjoner i og utenfor rådet, mener hun.

Saken fortsetter under bildet.

Hun legger til at Arbeidsgiverrådet har invitert hovedsammenslutningene til møter, og at hun har deltatt i flere debatter om temaet.

– Dette er en god mulighet til å skape engasjement rundt hovedavtalen. Vi ser at enkelte toppledere mener hovedavtalen blir for teknisk, og det kan bety at en forenkling er lurt slik at den blir lettere å forstå og bruke. Opplæring er en viktig bit, men man kan kanskje forenkle litt og tydeliggjøre målsetningene også, sier hun.

Trommald mener videre at man må se på hvilke andre tema som kan tas inn i diskusjoner under hovedavtalen, som strategisk retning og digital utvikling. Hun understreker at Arbeidsgiverrådet er rådgiver overfor KMD som selv skal forhandle avtalen inn mot Hovedsammenslutningene.