MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Aas møtte nylig lederen av Arbeidsgiverrådet, Mari Trommald, til debatt i forkant av at hovedavtalen for ansatte i staten skal reforhandles neste år.

Et av de viktigste punktene der, er ansattes mulighet til medbestemmelse, blant annet når virksomheter skal omorganisere.

– Slik jeg ser det, er arbeidsgiversiden ute etter å kjøre prosesser gjennom så raskt som mulig, med minst mulig motstand, sier Aas.

– Men hvis man skal ha mer trøkk på tempo, blir medbestemmelsen forringet. Noe av grunnlaget for at vi har fått til gode omstillinger i offentlig sektor, er at vi har tillitsvalgte med stor kunnskap om arbeidsplassene. Men da må de ha tid til å sette seg grundig inn sakene de skal være med å behandle.

• Ansatte synes staten opptrer aggressivt som arbeidsgiver

I debatten der også statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet deltok, sammen med lederen av Akademikerne Stat og HR-sjef Manuela Ramin-Osmundsen i Miljødirektoratet, ble deltakere bedt om å svare på spørsmål som Er dagens hovedavtale et godt verktøy med tanke på å møte fremtidens utfordringer?

Arbeidsgiverne frykter regelrytteri

HR-sjef Manuela Ramin-Osmundsen sa at selvfølgelig skal man ha medbestemmelse, men hun er bekymret for at ledelsen ikke har det rette rommet for å fatte beslutninger.

Videre mente hun at teksten har for sterkt fokus på detaljer når det gjelder IDF; informasjon, drøfting og forhandlinger

– Vi diskuterer stadig vekk hva som skal drøftes og hva som skal forhandles i stedet for å ta de mer prinsipielle diskusjonene.

Mari Trommald var på samme sporet.

– Vi må ikke være mer opptatt av reglene for samarbeid enn av hvordan vi skal løse problemene på lang sikt. Regelrytteri kan komme i veien for langsiktig tenkning.

– Arbeidsgiversiden har feil fokus

For Egil André Aas er dette typiske eksempler på det han mener er feil fokus.

– Arbeidsgiversiden gnager på at avtalen har så mange sider, er tungvint å forstå og er så gammeldags. De må heller peke konkret på hvor den er til hinder. Alt er så «fluffy». Det største problemet, slik jeg ser det, er at vi mangler tydelige prioriteringer fra ledelsens side. Det holder å si «ABE-reformen» eller «ostehøvelkutt».

• Tillitsvalgte i Forsvaret er for opptatt av å kjøre omkamper, mener kontreadmiralen

Politisk innblanding

Noe arbeidstakersiden har sett på med økende bekymring de siste årene, er at mange beslutninger tas på politisk nivå, hvor de ansatte ikke har noen innflytelse.

Statssekretær Paul Chaffey påpekte at det er viktig med en balanse mellom politiske beslutninger og det som skjer ute i virksomhetene.

– Men noen beslutninger skal være politiske, som store strukturendringer og lokalisering av arbeidsplasser i distriktene. Det er viktig at medbestemmelsen ikke griper inn i de politiske beslutningene.

Manuela Ramin-Osmundsen, som rådgir ledelsen i et direktorat, ønsket for sin del at mer enn i dag avgjøres på dét nivået og ikke skyves oppover i systemet.

– Vi har sett flere ganger at oppdrag glipper fordi man ikke klarer å lande diskusjonene og blir nødt til å løfte dem til overordnet departement. Det er alltid et nederlag for oss.

Slike uttalelser bidrar ikke til å dempe den uroen LO Stat-lederen føler på:

– Så klart det kan være irriterende for en leder å føle at du ikke har all makt, når du blir pålagt ovenfra å omorganisere. Men når ledere i staten problematiserer at de må forholde seg til egne ansatte før det tas viktige strategiske grep, er vi på bærtur.

Aas har videre opplevd at det diskuteres at arbeidsgiversiden er «for snill», at den må bruke styringsretten mer og stramme opp.

– Dette bekymrer meg. Hvis det er den linjen man skal legge seg på og i tillegg angripe forhandlingsretten, da er vi ute og kjører - og da skal de få motstand, lover Aas.