MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Trass i den norske modellen og hovedavtalens bestemmelser om medvirkning, er det bare halvparten av de spurte i offentlig sektor som svarer at de har innflytelse på organiseringen av eget arbeid.

AFI har spurt et utvalg på flere tusen arbeidstakere de siste tre årene gjennom Medbestemmelsesbarometeret.

Mange mener også at arbeidslivet går i en stadig mer autoritær retning. Andelen som mener dette, er aller størst i statlig sektor, men det er store variasjoner mellom de ulike arbeidsplassene.

De som sitter med den sterkeste opplevelsen av en slik utvikling, jobber i selskaper der staten er største eier, som blant annet Posten og NSB. Her ligger svarene på linje med det man ser i de store, private oljeselskapene; rundt 58 prosent så i 2017 en dreining i retning av mer autoritær styring.

I andre ende av skalaen, fant man universitets- og høyskolesektoren, der 38 prosent delte en slik oppfatning.

• 127 stillinger i Innovasjon Norge ble ikke lyst ut offentlig

Bastioner som falt

Eivind Falkum som er en av forskerne bak undersøkelsen, peker på at nettopp i de statlige aksjeselskapene har fagforeningene tradisjonelt spilt en svært viktig rolle, med partssamarbeid og ulike bedriftsdemokratiske ordninger.

– De var bastioner. Dette endret seg helt i forbindelse med privatiseringen. Fra da av gjaldt Corporate Governance, eierstyrt ledelse som skal sikre eiernes interesser, påpeker Falkum.

– Det sies at den norske modellen er robust og tåler alt, men gjør den det?

Falkums kollega Bitten Nordrik stilte dette retoriske spørsmålet da de to innledet om temaet på landskonferansen til LO Stat på Sørmarka i slutten av september.

– Hva skjer i møte med amerikansk ledelsesstrategi? spurte hun videre og kom selv med svaret.

– I den såkalt norske modellen er ikke poenget at alle skal ha samme mål, men at man skal finne løsninger som alle kan leve med. Deler av ledelsesfilosofien som nå har fått innpass, har som mål å få alle til å dele samme mål og samme oppfatninger. De ansatte skal se bedriften gjennom ledelsens briller.

Kjenner ikke konsekvensene

Seniorforsker Eivind Falkum er bekymret for at vi ikke helt ser konsekvensene av dreiningen som har skjedd de siste tiårene.

– Feltet organisasjon og ledelse er i ferd med å bli standardisert og homogenisert på måter som vi ennå ikke vet konsekvensene av. I rene regnskapstall kan utviklingen virke hensiktsmessig, men det skjer mye annet som man ikke har like sterkt fokus på. Hva med fagmiljøene som er i ferd med å ødelegges i helseforetakene, for eksempel?

Falkum mener det er lite kunnskap om hva som blir følgene av at man legger så stort press på utviklingen av nye tjenester.

– Har vi noen metoder for å fange opp det som skjer når arbeidet blir intensivert? Dette er noe folk snakker om når vi er rundt på arbeidsplassene. Det er en klar sammenheng mellom utbrenthet og at man føler seg presset på den faglige integriteten.

• Ekspertutvalg får slakt: Vil flytte 5000 statlige arbeidsplasser, men har ikke sett på konsekvensene

Dra nytte av regelverket

Hvordan skal så de tillitsvalgte klare å møte den nye måten å drive ledelse på? AFI-forskerne mener blant annet at man må utnytte det felles regelverket på nye måter enn det man kanskje har vært opptatt av tidligere.

– Vi ser blant annet et det stiller HR-representanter uten mandat til å forhandle i møter med de tillitsvalgte. Det er brudd på Hovedavtalen, og da må man forfølge akkurat det, selv om det kan oppleves ubehagelig, påpeker Bitten Nordrik.

Falkum peker på sin side på all informasjonen som samles inn i forbindelse med kartlegging av kompetanse når en virksomhet skal omorganisere eller nedbemanne.

– Da bør ledelsen spørres hva all denne informasjonen skal brukes til.

Nordrik føyer til:

– Det har slått meg at man ikke har noe sterkt forhold til arbeidsmiljølovens kapittel 9 om kontrolltiltak. Mye av dette som handler om innhenting av personlig informasjon, er jo et kontrolltiltak. Det vil man kunne møte med lovgivningen for personvern. I hvilken grad er innhentingen av informasjon forenelig med personvernet? Ingen vet jo hvordan innsamlet fakta brukes etter hvert. Hele lov- og avtaleverket må leses med slike utfordringer i mente, påpeker Nordrik.