Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

– Nå har vi hatt denne boligpolitikken lenge, og den funker ikke. Det er kanskje på tide med en reform, og da må vi ta med leietakerne.

Sigrid Elise Høeg jobber i det boligpolitiske aktivistkollektivet i Reduser Husleia, og har selv vært leietaker i omtrent 12 år.

– Jeg ser hele tiden at folk leier boliger med en utrolig dårlig standard i kombinasjon med at de betaler jævlig mye. På Instagramkontoen «min_drittleilighet» deler aktivistkollektivet bilder og historier sendt inn av leietakere i hele landet.

Mugg og dårlig standard er ikke unikt.

– Vi får de verste historiene, men dette tyder på at det er mange som opplever ugreie ting og at det ikke skjer så mye med oppfølgingen av lovverket.

Gjelder mange

Omtrent en million mennesker leier bolig i Norge. Dette utgjør rundt 605.000 leieboliger.

Bare 20 prosent av de som leier er studenter. Hva betyr det?

Jo, at veldig mange arbeidstakere ikke er en del av boligmarkedet.

Siden etterkrigstiden har politikken i Norge vært basert på at flest mulig skal eie sin egen bolig.

Likevel blir det stadig vanskeligere å kjøpe sin første bolig.

Det er for dyrt å kjøpe.

Samtidig har leieprisene økt med opp mot 20 prosent bare de siste to årene.

Sigrid Elise Høeg og Reduser Husleia tror tidsubestemte leiekontrakter vil gjøre det lettere for leietakerne.

Ole Palmstrøm

Bønn til politikerne

Sigrid Elise Høeg har noen klare tanker om hva som kan være med på å løse problemet.

For det første så mener hun at det bør innføres en grense for hvor mye av det vi tjener vi skal måtte bruke på å bo.

– Vårt argument har hele tiden vært botrygghet og at det er det som bør styre politikken. I stedet for et ensrettet fokus på at alle bør eie til enhver pris, bør heller fokuset være på hva som er et godt og trygt hjem og hva det bør koste.

Deretter mener hun at utleiere ikke skal få ekstra fordeler på å tjene på å leie ut en overskuddsbolig.

– Å slutte å gi skattelette og rentefradrag til sekundærboligeiere kan være en god start. Disse pengene kan for eksempel brukes på å bygge ut i en ikke-kommersiell sektor, sier hun.

Ikke bare-bare å være utleier

70 prosent av alle som leier bolig i Norge leier av småinvestorer. Det vil si privatpersoner som leier ut en bolig de eier, men ikke bor i selv.

Tidligere har dette kunne vært veldig lukrativt for utleier, med skattelette og rentekutt på sekundærboligen.

Nå er ikke tiden å kjøpe utleiebolig.

Med økte renter har denne luksusen blitt redusert, og leieprisene skutt i taket de siste årene.

Men renta varierer.

Leieprisene bare øker.

Mange mangler

Hanne Beth Takvam-Borge er jurist i Forbrukerrådet.

Leietakere er den nest største gruppen som henvender seg til dem.

Deres undersøkelser viser noen tydelige ting som leietakere mangler: Botrygghet, frihet til å flytte når de selv vil, grunnleggende rett til privatliv og muligheten til å skape sine egne personlige hjem.

– Vi fant også at det fremste kjennetegnet på økonomisk sårbare forbrukere, er at de leier bolig, sier hun.

Regjeringen er på ballen

Husleieloven har eksistert siden 2000 for å ivareta både utleier og leietaker.

Nå har regjeringen satt sammen et utvalg med både utleiersiden og leieboersiden, som har sett på forslag til utbedring av denne loven.

Med en tydelig bestilling om økt botrygghet.

Et av forslagene som kom fra utvalget var tidsubestemt leiekontrakt.

Dette har Sigrid Elise Høeg stor tro på.

– Mange har kontrakter som gjør det vanskelig å flytte, andre er redde for å bli kastet ut fordi kontrakten deres ikke beskytter dem. Vi tror at en tidsubestemt kontrakt kan løse mye, sier hun.

I en dårlig sirkel

Men det er ikke bare å gjøre dette og tro at alt vil løse seg.

Leiemarkedet i Oslo spesielt har aldri leiemarkedet vært mer utfordrende.

I tillegg til at prisene aldri har vært høyere, er det også stor mangel på tilgjengelige boliger.

Men det er ikke bare å bygge ut flere boliger. For boligprisene er høye, rentene økte og færre kjøper bolig.

Derfor er markedet for utbyggerne også dårlig.