Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Fram til 15. mai skal medlemmene i offentlig sektor stemme over den foreslåtte pensjonsavtalen som skal erstatte dagens offentlige tjenestepensjon.

Forhandlingsresultatet er anbefalt fra LO Stats forhandlingsutvalg, og NTLs ledelse. Samtidig har flere landsforeninger valgt å gi medlemmene en anbefaling om hva de skal stemme, mens andre ikke har gitt noen slik anbefaling.

Blant de som anbefaler å si nei, finner vi NTLs største landsforening, NTL NAV, NTL Universitetet i Oslo og NTL NTNU. Fra før har NTL Sentralforvaltningen og NTL Ung anbefalt nei.

Blant dem som har landet på «ja» finnes NTL Politiet, NTL Universitetet i Bergen og NTL Luftfarten.

Andre store landsforeninger, som NTL Skatt og NTL Forsvaret har ikke gitt en egen anbefaling til medlemmene.

– Jeg oppfordrer samtlige av våre medlemmer til å avgi din stemme, men også respektere et samlet forhandlingsutvalg sin anbefaling, sier leder Tom-Rune Klemetsen i NTL Forsvaret.

• Pensjonseksperten: – Et meget godt tilbud til offentlig ansatte
• Hauglie: – Pensjonsforslaget gir økte kostnader
• Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor

Anbefaler «nei»

I styret i NTL NAVs uttalelse står det blant annet «Slik forslaget ser ut, vil de som ikke klarer å stå i arbeid etter fylte 62 år få en svært dårlig pensjon. Taperne blir de som ikke har helse eller krefter til å stå lenge i arbeidslivet, og vinnerne de som har god helse og en jobb å bli gammel i.»

De mener sliterne i framtida vil ha behov for en god AFP-ordning, og mener at et «nei» i dag er et «ja» til fortsatt kamp for gode pensjoner.

NEI: ELisabeth Steen, leder i NTL NAV.

Merete Jansen

NTL UiO anbefaler også nei, og mener de unge vil få et veldig mye lavere pensjonsnivå enn dagens pensjonister.

De skriver også at «En tredjedel av offentlige ansatte har særaldersgrense, deriblant renholderne ved UiO. Deres pensjonsordning er ikke avklart i avtalen. Det er heller ikke pensjonen for de uføre.» NTL UiO sier også at de ikke vil være med på å gi den enkelte ansvar for å stå lenger i arbeid, samtidig som vi har arbeidsgivere som «presser på for et hardere arbeidsliv med økte ytelseskrav, dårligere vern, svekket tariffavtaler og mindre medbestemmelse».

Samtidig er NTL UiO klare på at dagens ordning med levealdersjustering ikke er en god og varig løsning, men at er «nei» nå vil gi press til å få nye forhandlinger og en bedre løsning.

Leder Ellen Dalen poengterer at det ikke er sånn at alle kan velge om de vil jobbe til de er 67 år.

– På universitetet har vi yrker som ikke blir sett på som belastende. Likevel går mer enn halvparten av de ansatte av før de fyller 67. Og i offentlig sektor under ett, når vi tar med for eksempel barnehagelærere, sjukepleiere og lærere, er premisset om at alle som vil kan jobbe til de er 67 ikke i tråd med dagens realiteter, sier hun.

• LO vil ikke endre organiseringen av universiteter og høyskoler

Dalen trekker fram et eksempel fra tariffoppgjøret i staten, for å illustrere hvor interessert arbeidsgiveren er i å holde folk lenge i jobb:

– Statens krav om å redusere antall seniordager og fjerne normalarbeidsdagen i de pågående tarifforhandlingene viser oss hvor lite ansvar arbeidsgiver har tenkt å ta for å legge til rette for at folk kan jobbe lenge, sier hun.

Dalen er opptatt av at pensjonsordninger skal være solidariske, kollektive og gi trygghet for arbeidstakerne.

– Nå er vi med på økt individuelt ansvar, og legger det fram som at alle selv kan velge hvor lenge de vil jobbe, sier Dalen.

Om hun skulle fått lagt opp en pensjonsordning etter eget ønske, ville AFP fortsatt vært en tidligpensjonsordning, og ikke en tilleggspensjon som blir spredt over alle år. Og hun vil ikke ha levealdersjustering inn i de offentlig ansattes egen ordning.

– Vi vet at det ikke er folketrygden som behandles nå. Men hvis vi aksepterer å ta levealdersjustering inn i våre egne ordninger, med så hardt utslag som i den nye avtalen, frykter jeg det blir vanskelig å komme tilbake til å endre levealdersjusteringa i folketrygden senere, sier hun.

Dalen mener veien videre må være å skape et press på politikerne for å få fjernet levealdersjusteringa av folketrygden.

– Det vi kan gjøre, er å skape et press mot alle partiene som står bak levealdersjusteringa. For å skape dette presset, må vi si «nei» nå, sier Dalen.

NEI: Ellen Dalen, NTL Universitetet i Oslo

Ole Palmstrøm

Nei fra NTNU

NTL NTNU er også bekymra for for de med særaldersgrenser og de som blir uføre. De peker også på at statsansatte vil ha behov for å gå av på 62, 64 eller 66 år i framtida, spesielt med et arbeidsliv som blir tøffere. De mener partene må tilbake til forhandlingsbordet, og er kritiske til LO- og NTL-ledelsen i denne saken:

«Styret vil understreke skuffelsen over at LO-ledelse og NTL-ledelse selger ut disse prinsippene og underkommuniserer utfordringene. Nok er nok!»

Leder Sturla Søpstad i NTL NTNU har ingen tro på at arbeidsgiverne vil legge til rette for at statsansatte skal kunne stå lenge nok i jobb.

– Vi begrunner vår anbefaling med den utviklinga vi ser i arbeidsmiljøet i statlige virksomheter, og ikke minst kravene fra staten som arbeidsgiver i tariffoppgjøret. Det er veldig vanskelig for oss å kunne forsvare en slik omlegging hvor du tar bort muligheten for en verdig avgang på 62 år, sier han.

Han peker på NTLs handlingsprogram som sier forbundet skal motarbeide enhver svekkelse av kollektive pensjonsavtaler, inkludert AFP.

– AFP er i prinsippet borte som en tidligpensjonsordning i dette utkastet. Vi vet at mange grupper hos oss benytter seg av denne i dag, sier Søpstad.

Han mener viktige prinsipper er forlatt underveis siden 2009.

– Det er åpenbart at mange av prinsippene røk i hovedoppgjøret i 2009. Det var ikke til uravstemning. Det har snart gått ti år etter siden dette, og NTL har vedtatt to handlingsprogrammer siden den gang hvor vi har opprettholdt kravet om bruttogaranti. Det er flott, men så møter vi rammene som ble vedtatt før de siste pensjonsforhandlingene som går på tvers av dette, med enighet om en påslagsmodell og endring av AFP, sier han.

NEI: Sturla Søpstad, NTL NTNU

Ole Palmstrøm

Søpstad sier dette er et vanskelig spørsmål for han og medlemmene.

– Våre goder settes under press, og vi føler at én etter én forsvinner. Det er vel og bra at store grupper kan stå lenge i arbeid og få en god pensjon med det nye systemet, men vi føler et ansvar for de store gruppene som faktisk ikke har denne valgfriheten og må gå av, sier han.

Søpstad peker på en forsikring eller ferdig avtale for uførepensjon og et bedre slitertillegg som viktige moment som ville gjort avtalen mer spiselig.

– Og så er det helt åpenbart at levealdersjusteringa slår for hardt. Det må gjøres noe demping av denne, slik at det blir lettere å få en pensjon som ikke gir et så sterkt insentiv for å stå lenge i jobb. Det er klart at det må gjøres endringer for å rette opp de kuttene som skjer i pensjonen som følge av levealdersjusteringa, sier han.

• Her er detaljene i tilbudet fra staten, som fikk LO Stat til å bryte

Ser ingenting å tjene på «nei»

NTL Universitetet i Bergen har anbefalt medlemmene sine å stemme «ja» til pensjonsavtalen. Leder Jørgen Melve mener det er «bra nok for mange nok», og ser ingen ting å tjene på å si nei.

– Vår vurdering er først og fremst at vi ikke ser hva vi kan tjene på å si nei. Vi hadde en god diskusjon, og det er mange tvilende og skeptiske folk til begge sider av argumentene, men vi landa på en vurdering av hva vi kan tjene, og hva vi kan tape, på å si ja eller nei, forteller han.

JA: Jørgen Melve, NTL Universitetet i Bergen

Eivind Senneset

De mener det ikke er realistisk at regjeringa skal komme med noe bedre tilbud.

– Vi ser ingen politisk farbar vei mot et bedre tilbud på ganske lang tid, og da risikerer vi å ofre folk som er i 60-åra når levealdersjusteringa begynner å bite på pensjonene deres. De fleste av våre medlemmer lokalt, såvel som NTL-medlemmer og statsansatte generelt, vil komme helt greit ut ettersom de jobber til de er 67-68 år, sier Melve.

Han understreker at han gjerne skulle sett at regjeringa kom med et bedre tilbud, og at en god del av de som går av tidlig vil komme dårlig ut.

– Men grunnen til dét er levealdersjusteringa, og den er vedtatt av et veldig bredt flertall på Stortinget. Vi vel heller på sikt jobbe for å endre levealdersjusteringa. Vi må ikke ha illusjoner, men et realistisk syn på hvilken makt vi har opp i mot regjering og Storting, sier han.

NTL Luftfarten anbefaler medlemmene å stemme i tråd med forbundets anbefaling.

JA: Ørjan Kvalvåg, NTL Luftfarten

Bjørn A. Grimstad

NTL Politiet anbefaler «ja»

Styret i NTL Politiet anbefaler også sine medlemmer å stemme for avtalen.

– Vi hadde en lang og god diskusjon om dette, og det er ikke lett å anbefale noen av alternativene siden avtalen slår forskjellig ut. Men for det store flertallet, er den foreslåtte avtalen bedre enn dagens, sier leder Carl Marius Michelsen.

Han forteller at mange medlemmer har henvendt seg til landsforeningen for råd, og mener at de da skylder å gi dem en anbefaling.

– Jeg har ikke særlig tro på at det i det hele tatt blir nye forhandlinger ved et «nei». Regjeringa og staten kan lene seg tilbake og fortsette med dagens ordning. Og den slår veldig dårlig ut for medlemmene på grunn av levealdersjusteringa, sier Michelsen.

JA: Carl Marius Michelsen, NTL Politiet

Merete Jansen

Han er enig med alle andre i at levealdersjusteringa må gjøres noe med.

– Men denne er ikke en del av disse forhandlingene. Det er en veldig stor jobb å snu Stortinget i dette spørsmålet, og jeg ser ikke det som særlig realistisk å snu det med det Stortinget vi har nå, sier han.

Michelsen poengterer at de har tatt utgangspunkt i sine medlemmer, og deres yrkesløp. Han oppfordrer alle til å sette seg inn i informasjonen som ligger ute og regneeksemplene. Pensjonen for uføre er ett av temaene de har fått flest spørsmål om.

– Det er et moment som skal opp senere, og vanskelig å gi et klart svar på nå. I diskusjonen snudde vi spørsmålet, til om det var noen som kunne anbefale å fortsette med dagens ordning. Det var det ingen som kunne, ettersom den så raskt blir mye dårligere. Forslaget er ikke perfekt, men det er bedre enn alternativet, sier Michelsen.

• Er reisetid arbeidstid? Nå avgjøres saken i Høyesterett

– Blir bedre for de fleste av våre medlemmer

Forbundsleder John Leirvaag i NTL står fullt og helt bak forhandlingsresultatet, og han mener det er den best sikringa av framtidens pensjoner, særaldersgrenser og uførepensjonister som kan oppnås.

– Slik vi kjenner NTLs medlemsmasse, og utifra de undersøkelsene vi har utført, vil den nye ordninge bli bedre for de fleste av våre medlemmer, sier Leirvaag.

ANBEFALER: NTL-leder John Leirvaag står fullt og helt bak anbefalingen fra LO Stats forhandlingsutvalg, som sier ja til forslaget til ny pensjonsavtale.

Ole Palmstrøm

Han har ingen tro på at et «nei» vil utløse nye forhandlinger og et bedre resultat.

– Vi har jobba i fem år med å komme i forhandlingsposisjon, og vi har ikke streikerett. Dermed har vi ingen pressmiddel for å tvinge regjeringa til forhandlingsbordet. Jeg har ingen tro på at regjeringa sier «Ok, dere sa nei, men her er enda mer penger for å belønne det». I mellomtida sitter vi og grilles sakte, mens levealdersjusteringa gjør at pensjonene blir dårligere og regjeringa sparer penger, sier Leirvaag.

Til kritikken mot avtalens del om særaldersgrenser, minner Leirvaag at regjeringa har sagt at de egentlig ønsker å fjerne disse helt.

– Men nå har vi en avtale som fastslår at det skal være særaldersgrenser framover, og at de ikke skal komme urimelig ut pensjonsmessig. Det er en veldig grei avklaring, og jeg kan ikke se hvordan en bedre løsning skulle være, sier Leirvaag og peker på at uten en avtale kan Stortinget kan gå inn og vedta det de vil om særaldersgrenser.

Forbundslederen mener også situasjonen for uføre er sikra, ved at avtalen sier de skal sikres en god alderspensjon, som står i et rimelig forhold til arbeidsføre.

– Så det står mye om hvilket nivå de skal ha på overordna nivå, men ikke om detaljene. De er det Stortinget som skal gjøre, sier han.

Til kritikken fra NTL NTNU om at prinsipper er solgt og at utfordringene underkommuniseres, svarer Leirvaag dette:

– Det må være en kritikk av forhandlingsresultatet i 2009. Det er mulig vi ikke har klart å kommunisere godt nok resultatet fra den gang, nemlig at disse prinsippene ble forlatt den gang. Vi har ikke forlatt noen prinsipper nå, men forsøkt å bøte på det som ble gjort i 2009, sier Leirvaag.

Han ønsker ikke å kommentere det at flere landsforeninger har gitt stikk motsatte råd enn det forhandlingsutvalgene har gjort. Det viktigste nå er at medlemmene setter seg grundig inn i hva valget innebærer.

– Jeg er opptatt av at alle sørger for at informasjonen som går ut til medlemmene er så grundig som mulig, slik at de tar informerte valg og ikke velger på feil grunnlag. For dette er viktige spørsmål som skal berøre folk i lang tid. Vi bruker eksempler på personer født i 1993. Det sier litt om hvor langsiktig dette er, sier Leirvaag.

Han minner også om at det gjelder pensjonene til 800.000 ansatte.

– For oss er det avgjørende viktig at medlemmene ikke får feil informasjon, men så grundig informasjon som mulig. Sånn sett er det kanskje noen som var litt tidlig ute med å ta stilling, sier Leirvaag.

Fram mot fristen for uravstemninga 15. mai, oppfordrer Leirvaag medlemmene til å sette seg inn i informasjonen som ligger ute på sosiale medier, og nettsider, og gjerne sende inn spørsmål via forbundets Facebook-sider. I tillegg til det åpenbare:

– Medlemmene må bruke stemmeretten, sier han.