Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Voldsomme demonstrasjoner har rystet Bangladesh denne sommeren. Det som startet som protester fra studenter, endte med at over hundre personer ble drept. Langt flere ble skadd, og statsministeren trakk seg.

For Jahangir Akash (50), som i dag jobber i Nav, ble dette et kraftig flashback til alt han måtte gjennom 17 år tidligere.

Han peker på små arr i ansiktet og sier de stammer fra slag og elektriske støt han ble påført forbindelse med fengsling.

I juli var han tilbake i fødelandet for første gang siden 2009, og endte med å tilbringe ti dager innesperret i en leilighet i hovedstaden Dhaka fordi myndighetene hadde innført portforbud.

– Situasjonen man ser i dag, er den samme som i 2006–2007. Også da var det mange som ble arrestert, blant annet studenter og politiske motstandere.

Årets studentprotester startet med et krav om å avskaffe kvoter for ansettelser i statlige stillinger. En tredjedel av jobbene i offentlig sektor er forbeholdt slektninger av krigsveteraner som bidro til uavhengigheten fra Pakistan i 1971.

Upopulære avsløringer

Drømmen fra han var ung var å jobbe som journalist, og allerede på videregående begynte Jahangir Akash å ta oppdrag. Etter hvert var det undersøkende journalistikk som fylte livet hans.

Mellom 2003 og 2007 leverte Akash mange store avsløringer til aviser og en TV-kanal. Det kunne blant annet handle om korrupsjon, undertrykkelse og dårlig rettssikkerhet.

Han sier selv at han var den eneste journalisten i landet som dokumenterte utenomrettslige henrettelser, utført av paramilitære grupper.

Mens pressefolk i Norge og de fleste andre land er opptatt av å vise at enhver sak har flere sider, var dette farlig aktivitet der han jobbet.

– Politisk var landet splittet mellom to ulike ståsteder. Man måtte støtte én versjon av sannheten, da hadde man i hvert fall noen i ryggen. Prøvde man derimot å være «nøytral», ble det trøbbel fra alle kanter, sier han.

Slått foran kone og barn

Etter de kraftige opptøyene mot regjeringen i 2007, strammet nettet seg rundt Akash. I oktober dette året, sto plutselig paramilitære soldater på dørterskelen til hjemmet hans i Rajshahi.

Soldater gikk løs på ham med slag og spark, mens kona Farhana Sarmin og sønnen på fire måneder så på.

– Jeg fikk på håndjern og en slik hettemaske som man legger over hodet på personer som skal henrettes. Så dundret slagene mot hode og kropp.

Akash opplevde at personer han tidligere hadde avslørt som voldtektsmenn og svindlere, nå hadde fabrikkert falske anklager mot ham.

Han satt fengslet i en måned før Amnesty International og presseorganisasjoner klarte å få ham løslatt igjen.

Han levde i skjul, men etter at en ny regjering kom til makten i 2009, føltes det altfor utrygt å bli værende.

– Enkelte i det nye maktapparatet hadde medvirket til å produsere de falske anklagene som fikk meg arrestert.

Sjokkert over snø i mai

Akash og familien fikk hjelp til å slå seg ned i Tyskland, der de levde av et ettårig stipend som gis til politisk forfulgte. Senere fulgte ett år i Østerrike på samme vilkår, før de en dag satte seg på flyet til Norge.

18. mai 2011 tittet de ned på et landskap dekket av snø.

– Jeg gråt i to dager, forteller Akash, men forter seg å legge til at nå er han veldig glad i snø og går lange skiturer hver vinter.

– Akkurat da var det for tøft å se at landskapet var dekket av hvitt når det egentlig skulle vært sommer.

I fire år ble den lille familien boende i Tromsø. Akash med status som fribyforfatter og flyktning.

Han hadde mest lyst til å fortsette å jobbe som journalist, men det var ikke så enkelt. Han fikk riktig nok arbeidspraksis i nettavisen iTromsø, men ordinær jobb var det verre med.

– Selv om jeg fant mange, gode flerkulturelle saker å skrive om, påpeker han smilende.

Etter to år var det slutt på stipendet, nå var han helt avhengig av å skaffe egne penger. Og de ville han helst skaffe uten å belaste velferdssystemet.

39-åringen vakte oppsikt med en uttalelse i lokalvisen Nordlys: «Å gå på Nav er det samme som å tigge på gaten». I dag må han le av situasjonen.

– Det jeg sa, var egentlig ikke negativt ment, jeg ønsket bare så veldig å jobbe for pengene. Det er ekstra morsomt at jeg nå jobber i akkurat Nav, forteller Akash, som også er tillitsvalgt i NTL.

TRYGGERE I NORGE: Jahangir Akash har i mange år jobbet på ulike Nav-kontor og er tillitsvalgt i NTL NAV. Dette står i stor kontrast til den tidligere jobben som journalist i Bangladesh, der han ble fengslet og torturert fordi han avslørte lovbrudd.

Ole Palmstrøm

Flink med mennesker

Veien dit gikk via Oslo og en praksisplass som kommunikasjonsmedarbeider i Energigjenvinningsetaten. Dette ble fulgt opp med en sommerjobb samtidig som Akash søkte på alt mulig av faste stillinger. Uten å få napp.

– Du er så flink med mennesker, kommenterte sjefen. – Hvorfor tar du ikke kurs i saksbehandling?

Og slik havnet han etter hvert i sin første praksisjobb i Nav, som vert i publikumsmottaket på Nordstrand i Oslo og senere som bosettingskonsulent samme sted.

Etter noen år tok midlene til denne stillingen slutt, og han var uten jobb igjen. Men med en stor porsjon utålmodighet og fast jobb som mål.

Ferden har gått via Bø i Telemark og nå Asker. Der slutter han få dager etter samtalen vår for å starte i en ny, fast jobb i bydel Grünerløkka i Oslo. Mye nærmere hjemmet på Bøler.

– Jeg sparer flere timer på reising hver dag. Så nå skal jeg endelig få tid til å engasjere meg i lokalsamfunnet.

Et annet engasjement, som er mer yrkesrelatert, handler om å vise fram norsk natur og arkitektur til TV-seere i hjemlandet.

Med jevne mellomrom er han ute og filmer spektakulære fjorder og fjell. Bjørvika med Deichmann-biblioteket og Operaen mener han også er spennende for folk i Bangladesh.

Da han satt innestengt i en leilighet i Bangladesh i sommer på grunn av opptøyer og portforbud, var Akash en stund redd for at han og familien aldri skulle komme seg tilbake til Bøler i Oslo.

Men de har norsk pass og fikk hjelp fra ambassaden til å komme seg ut fra hovedstaden Dakhar. 26. juli landet de i Norge igjen, rett før regjeringen falt.

Landet styres nå av en interimsregjering, og Akash håper det snart blir holdt frie og rettferdige valg. Men han er ikke veldig optimistisk på vegne av fødelandet.

– Jeg vil gjerne tro at det går bra, for det er så mange som ønsker en endring. Men så skjer det ting som i går, og som gjør meg usikker: Da stanset studenter en lovlig demonstrasjon og begynte å slå motstanderne sine. De samme studentene som nylig protesterte og fikk regjeringen avsatt.

Bakgrunnen hans og det han har vokst opp med, har gitt Akash en solid motivasjon for å gi noe tilbake til det norske samfunnet. Han føler seg også motivert av måten nordmenn har møtte ham og familien på og hjulpet dem til å bli godt integrert. Nå føler han det er hans tur:

– Nå skal jeg bidra tilbake til fellesskapet så lenge jeg klarer.