Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Når strømmen og nettet forsvinner, og ting stenges ned fordi døra er avhengig av strøm, da skal vi alle kunne klare oss selv i sju dager, påpekte nylig justisminister Astri Aas-Hansen på en konferanse.

Hun understreket at politi, helsevesen, brannvesen, ingeniørene i kommunene må få konsentrere seg om de som virkelig trenger hjelp. Altså må flest mulig klare seg selv en periode.

Aas-Hansen mener vi har mye å lære av hvordan Finland har jobbet systematisk med dette.
– Mens vi i Norge og i store deler av Vest-Europa har prioritert andre ting, har Finland prioritert totalberedskapen. Det kan vi lære mye fra, sa Aas-Hansen.

Motstandskraft mot kriser

Nestleder i LO, Are Tomasgard, understreket at beredskap handler om mye mer enn militær opprustning.

– Vi må kunne forebygge kriser, håndtere dem når de oppstår og bidra til at samfunnet kommer seg på beina igjen etterpå. LO har lenge etterlyst mer systematisk totalberedskap og å løfte hele bredden av beredskapen, sa Tomasgard.

Han la til at tillit mellom etater, kommuner, virksomheter, frivillighet og arbeidsliv er helt essensielt.
– Summen av dette gjør Norge mer motstandsdyktig mot kriser og krefter som prøver å skape uro og splitte felleskapet, sa han.

Justisminister Astri Aas-Hansen sa det er bra at LO og forbundene krever at regjeringen gjør mer for å ruste oss til krise og krig. I Finland er beredskap en del av nasjonal identitet og hverdagskultur, ikke et politisk valg som skrus av og på.

Aas Hansen minnet om at beredskap ikke bare handler om lagre og utstyr. Det dreier seg om en samfunnskontrakt der hver enkelt, hver bedrift og hver organisasjon tar ansvar for å holde samfunnets hjul i gang når krisen er der.

Vil at alle øver

– Den som har mat, vann, varme og medisiner hjemme, avlaster nødetatene og lar dem prioritere de mest sårbare, sa hun.

Statsråden trakk fram beredskapsrådene som en nøkkelstruktur for å styrke samordning lokalt, regionalt og nasjonalt.

– Over 80 prosent av kommunene er nå tilknyttet et beredskapsråd, og pandemien viste verdien av disse arenaene, sa hun.

Hun oppfordret alle til å involvere næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner i disse beredskapsrådene fordi de har utstyr, kompetanse og folk.

– Jeg mener det også er viktig å øve sammen på beredskap. Ikke bare på papiret, men i virkelige scenarioer ved for eksempel strømbrudd, evakuering eller cyberangrep, sa hun.

Trepartssamarbeid viktig

Aas-Hansen understreket at partsamarbeidet i arbeidslivet er avgjørende også i beredskapssammenheng.

– Hvis tillitsvalgte og ansatte ikke kjenner til beredskapsplanene på jobben, fungerer de ikke når det virkelig gjelder. For å få gode, realistiske planer, må ledere involvere de ansatte.

Hun sa at det er viktig å sørge for at planene er tilgjengelige, ikke lagret på en PC man ikke kommer inn på når strømmen er borte.

Regjeringen jobber ifølge justisministeren med en langtidsplan for sivil beredskap som skal sette retning for de neste fire årene. Hovedtyngden vil ligge på tre av ni kritiske samfunnsområder, sa hun, og nevnte transport (veier, havner, flyplasser), energi (strøm, drivstoff) og kraft (produksjon og distribusjon).

– Uten fungerende transport og energi kan ikke sykehus, kommuner eller bedrifter løse sine oppgaver verken i hverdagen eller i en krise.

Til slutt kom hun med klare oppfordringer til vanlige folk:

– Sjekk hjemme om du har nok vann, mat, varme og medisiner til sju dager? Kjenner du til beredskapsplanene på jobben din? Er tillitsvalgte involvert? Engasjer deg i lokalt beredskapsråd og øv. Tenk gjennom hva du gjør hvis strømmen går, nettet forsvinner eller du må evakuere.