Merete Jansen (tekst)

merete.jansen@lomedia.no,

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Timingen kunne knapt vært dårligere. Siste arbeidsdag før juleferien kom beskjeden til de ansatte ved økonomiavdelingen der Kjell Olav Nordbekk jobber: Stillingene skal samlokaliseres et annet sted i landet, trolig i Bergen.

– Skal jeg risikere å stå uten jobb om et år, var det første jeg tenkte. Jeg vet jo hvor gammel jeg er og hvor jeg bor, og her på Rena er du brått ikke den mest attraktive på arbeidsmarkedet, sier Nordbekk – som har hatt samme arbeidsplass i 20 år.

Nordbekk er født og oppvokst på Rena i Østerdalen, der Forsvaret er selve hjørnestensbedriften for sivile arbeidstakere. Nå er han etablert med familie og barn, to av dem bonusbarn i skolealder.

Rundt 200 personer over hele landet har i dag samme type jobb som ham. De jobber med økonomi- og budsjett-oppgaver knyttet til ulike avdelinger i Forsvaret. Nå står alle i fare for å bli overtallige.

Det vil si, rundt 40 kan være med og kjempe om samme type stilling i den sentrale enheten. Men for de aller fleste er det utenkelig å skulle flytte eller begynne å pendle til en annen kant av landet.

Oversikt Milliardene flyr til konsulenter i staten: Se hvilke etater som bruker mest penger

Sørger for kontinuitet

Nordbekk og kollegene vi møter i Terningmoen leir i Elverum, skjønner ikke hvordan så få personer skal kunne gjøre de samme oppgavene:

– Hva med de som skal bort, har de ikke gjort noe nyttig? Det er vel ikke sånn at de sitter her og tvinner tommeltotter, akkurat, sier hovedtillitsvalgt Tor Kristian Godlien i NTL Forsvar.

Nordbekk påpeker at de tar bort stillingene ute, men ikke oppgavene. Nemlig å føre kontroll med økonomien i den lokale driften.

Noen må følge med. Skal de militære få dette på toppen av andre oppgaver og bruke mindre tid på det de har spisskompetanse på? Budsjett og resultatansvaret skal fortsatt ligge i enhetene.

De grønnkledde, som de militære ofte kalles, sitter heller ikke på samme lokalkunnskap. De skifter gjerne jobb med ett til fem års mellomrom.

Kontinuiteten er det de sivilt ansatte som sørger for. Det er de som kjenner historikken og særegenhetene ved hver avdeling.

Enkelte kan ha jobbet på samme sted i 30 eller 40 år.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Sier det blir forenkling

Fra forsvarsledelsen er budskapet at de er nødt til å ta slike grep for å finansiere veksten i forsvarsbudsjettet i inneværende langtidsplanperiode 2021-2024.

Generalmajor Trond Kotte, sjef for støttedivisjonen i Forsvarsstaben, skriver at det i første omgang blir en gjennomgang av alle felles- og støttefunksjoner, hvor gjennomgangen av økonomiprosessene har kommet lengst.

– Det vil skje en betydelig forenkling i antall oppgaver, møter og personer involvert i forhold til dagens meget kompliserte og ressurskrevende prosesser. Det er derfor ikke riktig at de samme oppgavene skal utføres av færre mennesker. Forsvaret er én etat og har allerede en sentralisert styring fra Forsvarsstaben. Hver av driftsenhetene vil fortsatt ha dedikerte personer som støtter dem. Forskjellen er at de vil være en del av et mye større fagmiljø enn i dag fordi de tilknyttes ett økonomisenter, skriver han. 

Noe direkte svar på hvordan lokalkunnskapen skal ivaretas, får vi ikke.

– Lokalkunnskap avgjørende

Men lokalkunnskap er helt avgjørende for å kunne drive god økonomioppfølging, mener Kjell Olav Nordbekk og kollega Tea Kjærnli Søgaard.

For å illustrere det de snakker om, viser de til spesialstyrken Telemark bataljon, med tilhold på Rena:

– Verkstedet her leverer mye tjenester til Telemark bataljon. Vi på økonomi fungerer som et bindeledd mellom verkstedet og kunden. Kunden kan for eksempel trenge en forklaring på hvorfor kostnaden blir som den blir. Da gjelder det å ha kunnskap om hva slags materiell bataljonen trenger og hvordan de øver. Dialogen gjenspeiler seg i den økonomiske flyten, påpeker Kjærnli Søgaard.

Hun føyer til at det tar noen år å bli godt kjent med en avdeling, noe som er viktig for å gjøre en god jobb.

– Det er blant annet mye enklere å utarbeide et godt budsjett når man kjenner organisasjonen og alle særegenhetene, sier Kjærnli Søgaard.

– Ja, tenk om jeg skulle prøvd å lage budsjettet til en fregatt, utbryter Nordbekk med et oppgitt smil.

Stina Baarne Hassel, leder i NTL Forsvar, presiserer overfor NTL-magasinet at det handler om innsikt i virksomheten.

– Én ting er teknisk å hente ut tall fra systemet, noe helt annet er å vite hva som skjuler seg bak tallene. 

Aktuelt: Innleide krefter leder fornyelsen av Trygderetten. Dyrt og dårlig, er dommen fra arbeidstakerne

Må lete etter nye jobber

Kjøkkensjef Per Erik Wilhelmson er ikke personlig berørt av nedskjæringene på økonomisiden, men kommer til å merke konsekvensene i jobbsammenheng.

– Kjell Olav og jeg har kjent hverandre i 20 år og vi vet hvordan ting fungerer. Både når det gjelder daglig drift og investeringer, er vi nødt til å spille på lag.

Det sies at ingen skal miste jobben, fordi man skal finne andre oppgaver til de overtallige. Men Nordbekk og kollegene skjønner ikke helt hvordan det skal gå til i praksis, når de ser at det kuttes i sivile stillinger så mange steder i Forsvaret.

Hassel i NTL Forsvar, sier økonomimedarbeiderne har grunn til å være bekymret når det kuttes rundt 150 stillinger innenfor ett fagfelt.

– Samtidig har Forsvaret en plikt til å prøve å innplassere de overtallige. Den plikten strekker seg langt, og vi vil påse at de følger opp. Men jeg er redd det ender med oppsigelse for enkelte, sier Hassel.

Hun føyer til at hun så langt ikke har sett noen overbevisende forklaringer eller prosjekter for hvordan så mange oppgaver skal bli forenklet eller falle bort.

– Det er umulig å forstå hvordan man skal løse arbeidsoppgavene som ligger i stillingene i dag, med så få ansatte.

For Kjell Olav Nordbekk sin del blir dette den sjuende omstillingen på 20 år. Han er mest opptatt av hvordan det skal slå ut for familien. Hvordan de skal få endene til å møtes.

– Er det en stressende situasjon for familien?

– Nei, ikke ennå i hvert fall, for jeg har ikke snakket så mye om det.

Det eneste som er sikkert for noen hundre ansatte akkurat nå, er at det meste er usikkert.