Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Statlige virksomheter bruker store summer på konsulenter, blant annet på organisasjonsutvikling og kommunikasjonsrådgivning. Denne posten beløp seg til 650 millioner kroner i 2020.

Hvor mye som går til hva er uvisst, men NTLs forbundssekretær Joachim Frivold ser en økende tendens til at statlige virksomheter leier inn konsulentfirmaer for å drive omstillinger i staten.

Han er kritisk til utviklingen.

– Det er en stor og tiltakende utfordring som har pågått over år. I stedet for å gjøre egne virksomheter i stand til å løse helt normale utfordringer knytta til omstillinger, leier en inn denne kompetansen, forteller han.

Konsulentbruk: Milliardene flyr til konsulenter i staten: To etater bruker mer penger enn andre

«Brain drain»

Frivold mener denne utviklingen er problematisk på i alle fall tre måter.

– Det ene er kostnadene. Det koster masse penger, og det er nettopp dét man i Hurdalserklæringen er klar på at man vil få ned, sier han.

Det andre, som Frivold er mest opptatt av, er at statlige virksomheter blir sittende med for lite kompetanse på omstilling.

Saken fortsetter under bildet.

TREND: Forbundssekretær Joachim Frivold i NTL liker ikke at konsulentfirmaer kommer inn i statlige etater for å drive omstillinger.

Ole Palmstrøm

– De får ikke bygd opp kompetanse, fordi konsulentene kommer inn og ut på oppdragsbasis. I staten har vi holdt på med omstillinger i alle år, og det kommer med jevne mellomrom. Likevel skal man finne opp hjulet på nytt hver gang, ved å leie inn. Det er «brain drain», siden man ikke opparbeider kompetanse i egen virksomhet, sier han.

Den tredje problematiske siden Frivold ser, er at konsulentene som kommer inn i de enkelte virksomhetene ikke kjenner særegenhetene i de ulike etatene, eller statens særpreg.

– De får inn en form for hyllevare tilpasset en annen del av arbeidslivet, og som ikke er tilpassa særpreget til virksomheten de kommer inn i. Det gjør omstillingen unødvendig utfordrende, sier han.

Her går konsulentbruken ned: Bane Nor har spart millioner på kutt i bruk av konsulenter – men tillitsvalgte er ikke fornøyd

– Dyrt og dårlig

Frivold er overbevist om at løsningene blir best dersom de lokale partene finner ut av det sammen.

– Det blir helt klart dårligere omstillinger. Et overordna prinsipp for omstillinger er jo at det er ansvarlige parter som skal bli enige. Hvem kan ansvarliggjøres når den ansvarlige har hevet sjekken sin og reist? spør han.

Frivold er involvert i mange omstillinger i statlige etater. For eksempel i Trygderetten, hvor det pågår en stor omstilling nå. Der har konsulentselskapet EY vært leid inn for å ha prosjektledelsen for omstillingen. Det kostet 1,5 millioner kroner i 2021. I tillegg har en advokat fakturert 155.000 kroner for rådgivning til omstillingen.

Frivold synes dette er et illustrerende eksempel:

– Trygderetten er som mange andre. Man går bort fra prinsippet om at de beste løsningene finnes på lavest mulig nivå med de som vet hvor skoen trykker, og dermed er sjansen for å ta feil mye større, sier han.

Forbundssekretæren understreker at NTL alltid deltar i omstillinger for å finne de beste løsningene, og at hans erfaring er at det går best uten eksterne konsulenter:

– Det finnes definitivt situasjoner og tilfeller der omstilling både er nødvendig og ønska, men uten tilstrekkelig lokal forankring og med kjentfolk, så blir veien mye brattere og lengre, sier han.

Mer tillit til ansatte: Nå starter arbeidet med tillitsreformen. Slik skal det skje

Avdelingsdirektøren: – Avgjørende med ekstern hjelp

Avdelingsdirektør Bent Syver Halden i Trygderetten er forelagt Frivolds kritikk, og sier ekstern hjelp har vært viktig i denne omstillingen ettersom Trygderetten ikke har egne eksperter på omstillingsprosesser eller arbeidsrettslige spørsmål.

– Ekstern konsulentbistand har vært avgjørende for å sikre en grundig og god prosess, og bistå med vurderinger og oppgaver som ikke er en del av Trygderettens kjernevirksomhet, skriver han i en epost, og legger til at de eksterne har sørget for kompetanseoverføring til Trygderetten.

Omstillingen de går igjennom nå handler om å konsentrere seg om å behandle saker, og modernisere og effektivisere driften. Det har vært etterspurt fra departementet lenge, men utsatt på grunn av EØS-saken og pandemien.

Halden understreker at ledelse og ansatte har vært tett på omstillingen, selv om EY har ledet arbeidet.

– Medarbeidere i både administrasjonsavdelingen og fagavdelinger har vært involvert i prosessen, blant annet gjennom deltakelse i arbeidsgrupper, beskrivelser av stillingsinnhold og arbeidsoppgaver, og samtaler og møter for å kvalitetssikre underlag og analyser, skriver Halden.

Ett utslag av omstillingsprosessen, ble likevel å skaffe egen kompetanse på dette området:

– Gjennom prosessen besluttet Trygderettens ledelse å ansette en egen leder med ansvar for HR og organisasjonsutvikling. Aller viktigst er imidlertid at vi får gjennomført en omstilling som sikrer at Trygderetten styrker grunnlaget for å behandle et økende antall komplekse ankesaker på en god måte, og til å redusere køen av saker som venter på behandling, skriver avdelingsdirektøren.