JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klimaalliansen Broen til framtiden vil gjøre årets valg til et klimavalg

Hvordan kan man mobilisere mange nok til å ta klimakrisa på alvor, var et sentralt spørsmål på Broen til framtiden-konferansen fredag.
DEBATTER: Broen til framtiden-konferansen ble avholdt digitalt, med studio på Klimahuset i Oslo.

DEBATTER: Broen til framtiden-konferansen ble avholdt digitalt, med studio på Klimahuset i Oslo.

Privat

nina.hanssen@lomedia.no

– Regjeringens klimaplan mangler litt sannhet og gir oss ikke motivasjon. Vi trenger en klimaplan som er sann og realitisk og som kan gi oss styrke og noe å drømme om, sa en engasjert Penelope Lea (17), UNICEF-ambassadør og klimaaktivist, da hun åpnet dag 2 av Broen til framtiden fredag.

Ønsker en plan de kan tro på

Selv via en skjerm var det lett å merke det glødende engasjementet til den unge miljøaktivisten, som også for to år siden talte på denne konferansen, som samler mennesker fra fagforbund og en rekke andre organisasjoner.

Lea fortalte at hun både hadde gråten i halsen, men kjente også lykken og et stort håp da hun talte foran 40.000 streikende skoleelever for to år siden.

– Siden streiken har mye skjedd. Men også altfor lite. Klimakampen lider av mye feilinformasjon og for lite handling. Det gjør vondt, er vanskelig og skummelt når vi hører om spådommer om oppvarming av kloden til inntil 4 grader, men vi må stå sammen i denne kampen. Barn og ungdom er her, vi er klare og vi gir oss aldri, men da må dere politikere gi oss noe å tro på. Dere må formidle fakta og drømmen om en bedre framtid for kommende generasjoner samtidig, sa hun.

Og løftet frem den amerikanske presidenten Joe Bidens tydelige politiske budskap om grønn omstilling og hans plan.

– Jeg drømmer om at norske politikere gir oss en mer realistisk klimaplan, sa hun.

Hvor ille kan det bli?

En av de som gjorde sterkest inntrykk på det hjemmeværende publikum var forskeren og forfatteren Dag O. Hessen, som er biolog ved Universitetet i Oslo. Han snakket opp vippepunkter og muligheter og hadde også en bolk om hvordan vi kan ta lærdom av korona-krisa. Han tror kunnskapsmangel, ideologisk motstand og blant annet at folk ikke klarer å sette seg inn i hva dette betyr for dem er noe som gjør at folk ikke engasjerer seg mer i miljøkampen.

– Det er litt som frosken i kjelen med kaldt vann som blir værende der til han blir kokt fordi han ikke forstår når vippepunktet er der.

Ifølge han så har forskere over lengre tid varslet at CO2-mengden øker i atmosfæren, at verdens dyrebestand halveres samtidig som verdens befolkning øker og legger press på klima.

– De største utfordringene vi nå har i verden er klima, naturtap og ulikhet. Tiden er nå inne for et skifte, sa han på konferansen.

Hessen trakk fram lærdom fra koronakrisen.

– Hvorfor er vi så resolutte i koronakrisen og så tafatte i klimakrisen, som er langt verre? Spurte han.

Lærdom fra 2020

Han mener at 2019 var et oppvåkningsår og at 2020 har lært oss nye måte å leve på som også sparer miljøet.

– Vi reiser mindre, vi har flere digitale møter og får bedre tid og kanskje bedre liv. Til forskjell fra 2008 er tiden nå teknologisk bedre og vi er bedre mentalt forberedt til å tenke nytt. Kanskje er koronakrisen et vippepunkt for at vi kan lage et mer bærekraftig samfunn. Det er nå opp til oss, sa han.

Hessen tror løsningene ligger i et samspill mellom finans, forskning, politikk, produsent og markedet (oss). Ifølge han er den største trusselen for planeten at vi alle tror at noen andre skal redde den.

NTL-forbundleder Kjersti Barsok var dagens konferansier fulgte opp Hessens innlegg med å love at arrangørene av Broen-konferansen ikke skal sitte å vente på andre, men skal selv bidra aktivt.

Både med politiske tiltak og ved å bli med på verdens lengste klimabrøl som starter 1. mars og skal vare tre år framover.

Ingen jobber på død planet

En av de som deltok aktivt i dagens debatt om klimarettferdighet var HK-leder Christopher Beckham som startet og sluttet med sitatet fra ITUC-leder Sharon Barrow «there are no jobs on a dead planet».

– For klimarettferdighet, har vi fremmet klimakrav i tarifforhandlingene. Vi i HK ønsker å endre dagens forbruksmønster men også andre tiltak for å få en bedre bærekraftig omstilling. Det er viktig at det ikke er de vanlige arbeidsfolk som skal sitte igjen med regningen, så her mener jeg vi i fagbevegelsen skal ta ledelsen i klimakampen, sa han.

Mobilisering for klimavalg

Et panel i Bergen bestående av Vibeke Koehler, Karoline Oppedal (Bærekraftig Liv), Martin Skadal (World Saving Hustle) og Tarje Iversen Wanvik (UiB) diskuterte også hvordan det er mulig å mobilisere flere mennesker foran stortingsvalget slik at det blir et klimavalg. Karoline Oppedal som har satt i gang flere lokale tiltak i Landås sa at utfordringen er at det er mange som sitter og venter på at noen andre skal gjøre noe.

– Vi på Landås bestemte oss for å bli «noen» som faktisk gjør noe lokalt og satte i gang med dugnader. Folk var mer enn positiv og alle synes dette var meningsfylt. Jeg tror politikere må faktisk si høyt at det er nå vi trenger handling og at alle må bli med. De som sier dette høyt vil få støtte, for alle skjønner at det er en global klimakrise, sa hun.

Tarje Iversen Wanvik, som har forsket på folkelig mobilsering, tror klimakampen kan lære av andre mobiliseringer.

– Jeg leste nylig en bok om den amerikanske borgerettskampen der de hadde en voldsom mobilisering fordi budskapet om frigjøring traff folk. Det samme så jeg vi klarte da jeg for mange år siden deltok i Operasjon Dagsverk. Budskapet om at hvis man gir en fisk til et menneske så er det mat for en dag, men hvis man lærer folk å fiske så har de mat resten av livet traff giverne, sa han.

Wanvik mener politikerne er nødt til å lage tiltak som de selv tror på og forankre dette blant folk. Først da mener han det er mulig å få til en folkelig mobilisering om klima foran valget, sa han.

Se til Grenoble

En annen innleder som sprudlet over av engasjement gjennom skjermen var forfatter og politiker Eivind Hoff (MDG) som står bak boka «Gull eller grønne skoger». Hans hovedbudskap var at det er viktig å gi folk noe større enn seg selv å drømme om.

– Klimakampen må handle om en felles vakker drøm om verdier, solidaritet og samhold. I dag blir klimakampen nesten som et kamp mot et mareritt. Vi må våge å skape en drøm og en visjon om en bedre verden. Her kan vi lære mye av den grønne ordføreren Eric Piolle i den franske byen Grenoble som neste år blir Europas miljøby.

Ifølge Hoff gikk ordføreren til valg i 2014 for å øke demokratimakten og la innbyggerne selv delta mer aktivt. Han gikk foran og halverte egen lønn og lot alle over 16 år få mulighet til å fremme innbyggerinitiativ. Det resulterte i at kommunen sa nei til store kommersielle virksomheter og heller satset på grønne treplantingsprosjekter der innbyggerne følte eierskap.

– Piolle fikk over 40 prosent da han gikk til valg i 2014. Under valget i 2020 fikk han 53 prosent av stemmene. I Norge hviler vi litt på laurbærene og hvis vi møter motstand så trekker man ofte tiltak tilbake. Jeg tror folk er klare for et grønt skifte og for politikere som vil engasjere og involvere dem, sa han.

La oss sammen lage et miljøvalg

Forbundsleder Mette Nord i Fagforbundet, som avsluttet konferansen, mener det er helt avgjørende at Norge får et klimavalg som skaper grønne arbeidsplasser, som fordeler rettferdig og som gjør at Norge tar sitt ansvar i den globale dugnaden. Hun forstår at mange fortviler og ser mørkt på framtida nå i koronakrisen.

– Men vi vet det finnes håp, vaksiner blir satt og vi har alle muligheter for å hjelpe de som trenger det mest. Vi skal ri koronakrisen av. Klimakrisen kan det bli verre med. Skal vi klare å ri den av, må vi sørge for at den blir så liten som mulig, sa hun i sin avslutning.

Hun sa det var grunn til å ha håp om at det nå vil skje ting også globalt.

– Joe Biden har ikke bare tatt USA inn i Parisavtalen igjen, han er tydelig på at det må brukes store, statlige midler. Det er nå et håp om at USA har en president som er villig til å behandle klimakrisen med samme alvor som finanskrisen. Og da er det håp, sa hun.

Nord sier at det også er håp om en ny regjering i Norge som kanskje har mot til å sette seg mål, som Heikki Holmås har foreslått, å kutte til null i løpet av ti år.

– Det ville kle nasjonen Norge godt å gå foran, og ikke bare dilte etter, sa hun.

Men da må vi først få på plass en rettferdig klimapolitikk.

– Rettferdighet er ikke kakepynt vi kan strø over klimapolitikken i etterkant. Rettferdighet må bygges inn som selve armeringen i klimapolitikkens grunnmur, sa hun.

Nord minnet om at for fagbevegelsen så er ikke målet å kutte i utslipp på billigst mulig måte.

– Målet er å komme ut i den andre enden med et samfunn som fungerer bra for alle, samtidig som vi har klart å kvitte oss med vår fossilavhengighet, avsluttet hun.

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse