Bjørn Arne Johansen

baj@lomedia.no

– Kommunereformen fremstår som en vits. Fylkesreformen er helt på trynet. Toget er dyrere og dårligere som privat, og Posten er slaktet og kommer nå annenhver dag. Nærpolitiet er helt fjernt for det er jo ikke politi i gatene lenger. Det mindre demokrati med en mindretallsregjering som viser forakt for Stortinget og sleper beina etter seg når de får beskjed fra Stortinget om å gjøre noe annerledes.

Ordene tilhører leder for NTL DSB, Are Strand, som under landsstyrets debatt om høstens stortingsvalg leverte klarest tale av samtlige.

Strand fastslo også at beredskapen i Norge er svekket systematisk de siste 30 årene, men kraftigst i løpet av de åtte årene med Solbergs regjeringer.

Kutter beredskap

– Selv under pandemien kuttes det i Sivilforsvaret. Nå må vi evne å lære av våre feil og snu utviklingen. Beredskap handler om å være rusta for det uventede og ha ekstra kapasitet for det vi normalt ikke utsettes for, sa Strand.

Strand viste også til at regjeringen en rekke ganger de siste åtte årene har vist en lunken holdning til åpenhet og innsyn:

– Det er hemmelighold og apper for å unngå innsyn i hva de snakker om. Syke har ikke råd til medisiner for egenandelstaket er hevet kraftig. Fattige barn får ikke briller. Vi har en utstøting fra arbeidslivet og fattige skyves systematisk ut i uføretrygd som nesten ligger på fattigdomsgrensen. Man må ha advokat for å vinne fram overfor Nav og byråkratiet, og det er kun de ressurssterke som vinner fram og får gjennomslag for rettighetene sine, samtidig har lederlønningene eksplodert, fastslo Strand.

Les også: Regjeringens hjemmekontor-forskrift er for svak, mener NTL: – Ansatte må ikke bli presset til å jobbe hjemmefra

– Kan vi stole på dem?

Bjørn Ove Hersdal, leder i NTL Skatt Vest, roste Strands innlegg og mente han beskrev situasjonen helt perfekt. Selv lurte Hersdal på hvilken garanti man i NTL har for at en ny rødgrønn regjering vil levere varene, og spurte rett ut:

– Kan vi stole på dem?

(artikkelen fortsetter under bildet)

ET SPØRSMÅL OM TILLIT: Kan vi stole på Støre og de rødgrønne, undret Bjørn Ove Hersdal (t.v.), og begrunnet spørsmålet med erfaringene fra forrige gang de rødgrønne styrte. – Vi har levd med to Stoltenberg-regjeringer som tok makt og tok det mer til høyre. For de vet de ikke kan vinne uten fagbevegelsens støtte, fastslo Hersdal (t.v.), her fra LO Stat-samling i 2019 med besøk fra Aps statsministerkandidat Støre.

Arash Nejad/nyebilder.no

Her støttet han seg på erfaringene med den forrige rødgrønne regjeringen mange beskriver som like blå og like privatiseringskåt som den nåværende:

– Vi har levd med to Stoltenberg-regjeringer som tok makt og tok det mer til høyre. For de vet de ikke kan vinne uten fagbevegelsens støtte, fastslo Hersdal.

Dyre skattelettelser

Til landsstyremøtet var nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik og SV-leder Audun Lysbakken invitert til å holde appeller.

– I dag er det 95 dager igjen til valgdagen. Det er 95 dager der regjeringen hver eneste dag gir 29 millioner kroner i skattekutt til de 10 prosent rikeste i landet. Det tilsvarer ansettelsen av 13.000 lærer eller 54.000 barnehageplasser hvert eneste år, forklarte Tajik.

(artikkelen fortsetter under bildet)

NOK ER NOK: – Nå er det vanlige folks tur. Dette valget handler om deg, familien din, naboen din, arbeidshverdagen din, lommeboka din, og de fellesskapene du er en del av. For vi kan ikke fortsette å kaste penger etter kakser, samtidig som det finne barn på skolen som ikke lærer det de skal og arbeidsledige som bare trenger litt hjelp til å komme tilbake, konstaterte Hadia Tajik i sitt innlegg til NTLs landsstyremøte. (arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

– Den største politiske løgnen jeg vet om er at de politiske partiene er så like at man ikke ser forskjell. Det er feil. Det er det Høyre vil at du skal tro. Det er store forskjeller. I hvem vi setter først. Hva slags samfunn vi vil ha. Hva slags Norge vi ønsker å forme, spurte Tajik.

Her har Arbeiderpartiet krystallklare svar, mener nestlederen. Nå har de mest pengesterke av oss fått nok.

– Nå er det vanlige folks tur. Dette valget handler om deg, familien din, naboen din, arbeidshverdagen din, lommeboka din, og de fellesskapene du er en del av. For vi kan ikke fortsette å kaste penger etter kakser, samtidig som det finne barn på skolen som ikke lærer det de skal og arbeidsledige som bare trenger litt hjelp til å komme tilbake, konstaterte Tajik.

Les også: UD-ansatte sendes hjem på kort varsel: Christian sto uten eget sted å bo

Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor slik at offentlige ansatte skal få tid og tillit til å utføre jobben de er satt til. Dette skal gjøres blant annet ved å styrke trepartssamarbeidet og redusere bruken av markedsmekanismer som bestiller – utfører-modeller, outsourcing, internfakturering, konkurranseutsetting, privatisering og markedsbasert finansiering av velferdstilbudet.

– Det blir ikke lett å gjennomføre tillitsreformen, men det er helt nødvendig, fastslo nestlederen videre.

– Rettferdighet

Ifølge SV-leder Audun Lysbakken vil høstens valg handle om rettferdighet, et rettferdig Norge og et rettferdig grønt skifte.

– Pandemien har vist oss hvor stor ulikhet det har blitt i landet vårt. Den har rammet veldig ulikt. Det har gått så det griner på toppen av samfunnet. Det er skapt nye formuer på børsen, påpekte Lysbakken.

(artikkelen fortsetter under bildet)

ET RETTFERDIG VALG: – Vi må rette opp de usosiale kuttene som har rammet mange av dem som har minst: Uføre forsørgere, de på arbeidsavklaringspenger, barn med briller, folk som er syke. Listen er lang over dem som har vært med på finansiere skattefesten for de rike, konstaterte Audun Lysbakken. (arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

– Det har vært godt år for dem som passer på penger, men krevende for dem som passer på andre ting som er viktig i samfunnet, blant annet barn og fellesskapet. Det har vært krevende for dem som har kjent på arbeidsløsheten, for eksempel innen reiseliv, hotell og restaurant, og mange, også dere i NTL, har kjent på å få ekstra arbeidsoppgaver, sa Lysbakken.

Ifølge SV-lederen har mangelen av en rettferdig krisepolitikk bidratt til at koronapandemien ble en forskjellskrise:

– Og det er helt avgjørende at vi får en rettferdig gjenreisning, fastslår Lysbakken, og fortsatte:

– Jeg har et håp om dette kan bli vendepunktet. At vi i fremtiden kan si at da snudde det. Etter mange års utvikling mot økte forskjeller og mange års utvikling mot mer markedsmakt. Det er en drøm jeg vet jeg deler med mange. Det er fullt mulig å få forskjellene ned, og føre en politikk for de mange og ikke for de få på toppen. Hvis vi tørr å føre en tøff politikk for rettferdighet, sa Lysbakken.

Ifølge Lysbakken handler det om å rigge om skattesystemet og skattlegge de aller rikeste tøffere, og heller satse på velferdsstaten og de som har blitt straffet hardest under dagens regjering.

– Vi må rette opp de usosiale kuttene som har rammet mange av dem som har minst: Uføre forsørgere, de på arbeidsavklaringspenger, barn med briller, folk som er syke. Listen er lang over dem som har vært med på finansiere skattefesten for de rike, konstaterte Audun Lysbakken.

Lysbakken ønsker blant annet å ta jernbanen tilbake i statlig eie, gå bort fra tanken om marked og butikk i offentlig sektor, få en tannhelsereform, samt styrke ansattes rettigheter og arbeidsmiljøloven.

– Vi må få en ny utbygging av velferdsstaten. Vi må flytte fokus fra økt rikdom for de få til velferd for de mange, fastslo Lysbakken.

– Er det kun valgflesk?

1. nestleder i NTL, Fredrik Oftebro, mente både Hadia Tajik og Audun Lysbakken hadde gode innlegg som ga han optimisme for fremtiden.

– Det sier meg at vi har politikere som forstår budskapet vi prøver å formidle om hva vi har behov for av endringer i offentlig sektor, i velferden og av styring og tillit. Det gjør at man nesten blir litt optimistisk i forhold til hva som er mulig å få til, sa Oftebro.

Oftebro mente også at politikerne måtte utfordres og svare på spørsmålet om man denne gangen kan stole på de rødgrønne politikerne og om de er villig til å forplikte seg til lovnadene om en ny kurs:

– Er det kun valgflesk eller er det virkelig at de har tenkt å gjøre endringer som vi har bedt om?