Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

I statsbudsjettet finner man en grundig beskrivelse av hvilke problemer klimaendringene kan føre til for naturen og kulturen.

De ansatte ved forskningsinstituttene savner den samme interessen for å finne løsninger.

– Vi ser i hvert fall ikke at det følger med noen økt pengestrøm, sier Vibeke Vandrup Martens, nestleder i NTL Forskningsinstitutter.

– Finansieringen øker så lite at pengene blir borte i økte priser. I praksis får sektoren mindre å rutte med, sier hun.

Totalt sett legger budsjettforslaget opp til en realnedgang på 3,5 prosent til forskning og utvikling.

Gjøre mer for mindre penger

Landsforeningen i Norsk Tjenestemannslag (NTL) mener at de seks miljøinstituttene som ligger under Klima- og miljødepartementet er kritisk svakt finansierte.

– Flere av instituttene har fått nye oppgaver. Det forventes altså å gjøre mer, men for mindre penger, sier Martens.

Selv jobber hun ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Martens har bitt seg merke i at kulturmiljøene beskrives som kritisk truet i teksten som ledsager statsbudsjettet.

Likevel får de for eksempel ikke de midlene som trengs for å drive miljøovervåking over tid.

– De som overvåker naturen, har mulighet for å lage mange og lange måleserier. Når det gjelder kulturmiljø, er mulighetene svært begrenset.

– Skuffet, men ikke overrasket

Lederen av NTL Forskningsinstitutter, Marius Johnsen, sier de er skuffet, men ikke overrasket over det regjeringen har lagt fram.

– Grunnfinansieringen er det ikke gjort noe skikkelig med på så lenge jeg kan huske. Det er skuffende, men altså ikke uventet, at dette ikke tas tak i når vi vet at konkurrentene våre på kontinentet har langt bedre betingelser.

Ifølge Johnsen gjør den lave grunnbevilgningen dem mer sårbare for svingninger i markedet, og det kan virke negativt inn på evnen til å tenke langsiktig.

– I tillegg fører det til at en betydelig del av ressursene i sektoren går med til å skrive tilbud og søknader, noe som gir mindre forskning for pengene. 

NTL ønsker trygghet for folk

NTL-leder Kjersti Barsok har tidligere bedt regjeringen gripe tak i denne utfordringen.

Hun har påpekt at flere av de internasjonale konkurrentene har en grunnfinansiering som er tre til fem ganger høyere enn de norske. I Norge ligger grunnfinansieringen på mellom 8 og 12 prosent.

– Det er urolige tider, og vi merker at det stilles ekstra høye krav til samfunnsoppdraget medlemmene våre utfører, sa hun før statsbudsjettet ble lagt fram.

– En styrket offentlig sektor betyr mer trygghet for folk i hele landet. Vi trenger mer, ikke mindre kunnskap om verden rundt oss.

Johnsen og Martens, som selv jobber med forskning på instituttnivå, påpeker at disse er bedre posisjonert enn mange andre til å skaffe nødvendig kunnskap.

– Det er bedre å gi oppdrag til institutter, som har et nasjonalt mandat om å bidra til samfunnet, enn å nedsette ekspertkomiteer eller bruke konsulentselskaper. Disse siste har ingen forpliktelser utover seg selv, påpeker de. 

– Et paradoks

I likhet med flere andre aktører på miljøfeltet, er NTL Forskningsinstitutter skuffet over at regjeringen nærmest har gitt opp å nå klimamålet for 2030.

– Det er en fallitterklæring, sier landsforeningens leder, Marius Johnsen, og føyer til:

– Det er også et paradoks at vi som et av de rikeste land i verden – som har verdens beste forutsetninger både økonomisk og teknologisk – ikke evner å prioritere klima og miljø høyere.

Johnsen mener anvendt forskning i regi av instituttene er en forutsetning for å klare å omstille Norge til et lavutslippssamfunn i tråd med klimamålene.

– Vi trenger kunnskap, både om effektene av tiltak og hvordan en kan få gjennomført en bærekraftig omstilling for innbyggere og næringsliv, sier han.