Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Kunstig intelligens forandrer allerede arbeidslivet, fastslo onsdagens gjesteinnledere på LO Stats kartellkonferanse. 

Spørsmålet er om vi skal la verdens største selskaper herje fritt.

AI-ekspert Finn Myrstad fra Forbrukerrådet tegnet et dystert bilde av hvordan IT-industrien allerede er store drivere av global sosial dumping. 

De verste jobbene outsources ifølge Myrstad til det globale sør, der underbetalte arbeidere uten rettigheter sitter på datasentre og ser gjennom groteske drapsvideoer som skal filtreres vekk fra søkemotorer og sosiale medier.

Det skjer uten noen form for psykososial oppfølging for å kunne unngå traumer.

Verdien av arbeid er også under forandring, hvis det er slik at en AI på få sekunder kan generere produkter i form av tekst, bilde og analyser som til nå har krevd fagkunnskap og mange arbeidstimer.

– Jeg anbefaler at LO jobber mye med dette framover, sa Myrstad.

KI: Forsker Inga frykter ikke at roboter tar over – hun er redd for at lykken kan forsvinne

Store muligheter for helsevesenet

Ishita Barua, lege, forsker og forfatter til ei bok om kunstig intelligens, har latt seg begeistre av mulighetene den nye teknologien betyr for faget hennes.

– Jeg skulle gjerne hatt et kunstig intelligent verktøy som kunne monitorert den ene pasienten mens jeg var opptatt med den andre, sier Barua med henvisning til tiden da hun arbeidet som legevikar i et øysamfunn nordpå, med store avstander og altfor få folk på legekontoret.

I beste fall kan AI frigjøre tid som går bort til dokumentasjon til mer direkte pasientkontakt.

Den kan stille mer nøyaktige diagnoser og finne fram til nye typer antibiotika, til og med lære opp helsepersonell i å respondere med mer emosjonell innlevelse. 

Men, det er et stort men: Ifølge Barua er det som tas i bruk av nye IT-løsninger valgt av ledelsen, ut fra et mål om å spare penger.

Fagpersonalet som løper rundt har nok med å utføre jobben sin. De er ikke involvert.

Regulering regulering regulering

Forbrukerrådet er bekymret: AI-teknologien legger beslag på enorme mengder kapital og strøm. Store mengder vann går med til å avkjøle datasentrene som kreves for å drifte AI.

Mangel på åpenhet om teknologien hindrer dessuten demokratisk kontroll. Den utvikles av private aktører motivert av målet om å tjene penger.

AI-en bygges nå inn i de store tjenestene, alt fra søkemotorer til tekstbehandling. Produkter samfunnet er avhengig av for å fungere.

Barua og Myrstad er utålmodige med å få på plass testing og regulering av den nye teknologien: Et nasjonalt testsenter for IT, inkludert godkjenning og sertifisering på nasjonalt nivå.

AI er blant annet trent opp på vår bruk av sosiale medier de siste 15 årene.

Datatilsynet har siden august ilagt Facebook-eier Meta bøter i på en million kroner per dag for brudd på brukernes personvern.

Slikt trengs det mer av, mener de to, før vi helt mister kontrollen.