Brudd i lønnsoppgjøret i staten:
LO Stat-lederen: – Vi kom aldri i gang med reelle forhandlinger fordi AFP-spørsmålet sperret
Tirsdag kveld endte forhandlingene i tariffoppgjøret i staten med brudd mellom LO Stat og staten. Nå går oppgjøret til Riksmekleren.
BRUDD: LO Stat-leder Egil André Aas avbrøt forhandlingene med staten tirsdag. Nå blir det en tur til Riksmekleren.
Ole Palmstrøm
anders@lomedia.no
– Jeg er utrolig skuffet og overrasket over statens mangel på forhandlingsvilje på de fleste områdene vi er opptatt av, sier forhandlingsleder og leder for LO Stat Egil André Aas.
Aas hadde ikke trodd det skulle gå på denne måten.
– Staten var ikke villig til å komme oss nevneverdig i møte i noen av de sentrale spørsmålene. Isteden kastet vi bort tid på å diskutere detaljer som burde vært enkelt å rydde unna. Derfor er det like greit at Riksmekleren får overta nå, er hans oppsummering tirsdag kveld.
Alle de fire hovedsammenslutningene skal til Riksmekleren i følge Kommunal- og moderniseringsdepartementet. LO Stat, YS Stat og Akademikerne stat brøt først. Ettersom statens tilbud hadde forutsatt aksept fra alle fire hovedsammenslutninger, brøt også Unio, skriver departementet i en pressemelding.
Overraskende AFP-problem
Ett av problemene var at LO Stat ville ha inn formuleringer i hovedtariffavtalen som de mener er nødvendige for å sikre medlemmenes AFP framover, når en ny pensjonsordning innføres. Både LO Stat og Akademikerne hadde dette inne i sine offentliggjorte krav. Staten ga ikke noe som beroliget LO Stat.
– Vi kom egentlig aldri i gang med reelle forhandlinger fordi AFP-spørsmålet sperret. Vi vil kun ha trygghet for at ikke ordningen blir svekket for noen når vi går over til ny offentlig tjenestepensjon i 2020. Det fikk vi ikke. Etter min vurdering burde dette ha vært en formalitet og ingen stor sak i forhandlingene, sier han.
Sammen med spørsmålet om pensjonsgivende tillegg og fordelingen av lønnstillegg, ble dette så krevende at LO Stat brøt forhandlingene.
LES OGSÅ: Forbundsledere er overrasket over bruddet: – AFP-spørsmålet burde vært proforma
Langt fra hverandre på fordeling
Aas mener mekling ble uungåelig:
– Staten krevde i forhandlingene at 80 prosent av lønnsdannelsen skal skje gjennom lokale forhandlinger uten konfliktrett. Vi mener at dette vil føre til en svært urettferdig fordeling der noen får stor uttelling, mens de fleste får mindre. Ikke minst ser vi at det er ledersjiktet som stikker av med de store pengene lokalt, sier Aas.
Staten vil fordele alle lønnsmidlene lokalt
At staten startet forhandlingene med å kreve alle tillegg som lokale tillegg, kommenterer Aas slik:
– Vi har over år sett en nedgang i kjøpekraften for mange av våre medlemmer. Dette må vi unngå i år. Gjennom å prioritere et stort generelt tillegg for alle, vil vi klare dette. Får staten viljen sin, er det mange som kan risikere nok et oppgjør med svekket kjøpekraft.
Likhet for pensjonen
Forhandlingene kom heller ikke langt på et annet hovedkrav: pensjonsgivende tillegg.
LO Stat krevde at all lønn skulle gi uttelling på pensjonen
Statsansatte taper store summer i pensjon: Bjørn (60) får ikke opptjening på hele lønna
– Vårt prinsipp er enkelt. Du skal tjene opp pensjon av alt du tjener, utenom overtida. Det burde være logisk. I kommunene har de skjønt det. Men ikke i staten. Det verste er at de ikke har gitt oss noen gode grunner til at det skal være forskjell på dette i offentlig sektor. Vi har en lik pensjonsavtale fra 1. januar 2020. Da må også opptjeningen være lik, sier Aas.
Meklinga vil starte i løpet av uka, og en eventuell streik vil kunne starte i slutten av mai.
– Vi gikk inn i disse forhandlingene med et ønske om å bli enige, men de kravene vi ble møtt med fra staten gjorde det helt umulig å finne en løsning, konstaterer Aas.
Mæland: – Jobbet hardt for å finne løsninger
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) sier de håpet å få til en avtale og jobbet hardt for å bli enige.
Saken fortsetter under bildet.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Ole Palmstrøm
– Fra statens side har vi jobbet hardt for å inngå en avtale med de fire hovedsammenslutningene, og vi har gjort flere forsøk på å komme motparten i møte. Jeg beklager sterkt at det til tross for dette ikke var mulig å komme til enighet. Nå trenger partene bistand fra Riksmekler for å komme helt i havn, sier Mæland i en pressemelding.
Meklinga starter formelt 2. mai, og har frist ved midnatt torsdag 23. mai.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
