Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

LO vant mot staten i en prinsipiell sak om nedbemanning i Politiets Utlendingsenhet.

Det var under en omfattende nedbemanningsprosess i Politiets Utlendingsenhet (PU) i pandemiårene 2019 og 2020 at ledelsen tok i bruk et nytt poengsystem for å velge ut hvem som skulle bli rammet av kuttene.

Ansatte med lavest poengsum ble omplassert eller mistet jobben.

En kvinnelig ansatt, som er medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL), fikk lav poengsum og ble omplassert til mindre attraktive arbeidsoppgaver på et annet tjenestested. 

Kvinnen var uenig i omplasseringen. Sammen med LO gikk hun til sak mot staten.

– To lange og tøffe år

Dommen kom 15. juli i år og ble først omtalt på LO-advoktenes facebook-side.

Oslo tingrett slo fast at omplasseringen var ugyldig. Kvinnen får tilbake sin opprinnelige stilling og staten må betale alle saksomkostninger.

– Det har vært to lange og tøffe år. Jeg gikk til sak fordi jeg var helt sikker på dette ikke var riktig, sier NTL-medlemmet som ønsker å være anonym. 

Hun føler seg heldig som har fått støtte fra NTL hele veien, uten å føle press om å gå til sak. 

– Det er en rettferdig og god seier for meg selv, men det er bare bittert at det tok så lang tid, sier hun. 

LO-advokat Fredrik Jadar har bistått kvinnen og NTL i retten. Han mener Oslo tingrett har avsagt en ryddig og god dom.

– Høyesterett stiller strenge krav til arbeidsgivers saksbehandling, dokumentasjon og mulighet for etterprøving i nedbemanningsprosesser. Disse kravene hadde arbeidsgiver ikke etterlevd. Erfaringen er at vi har fått en passe streng og konsekvent rettspraksis i favør av arbeidstakerne i denne typen saker, sier til Jadar til Frifagbevegelse.

LO-advokat Fredrik Jadar har bistått NTL og medlemmet i saken mot staten. Han mener tingretten har kommet fram til en ryddig og god dom.

Sissel M. Rasmussen

Vurderer anke

Politidirektoratet (POD) på sin side mener at omplasseringen har skjedd på gyldig grunnlag, ifølge advokat Stein-Erik Jahr Dahl i Regjeringsadvokaten. Han representerte staten ved Justis og beredskapsdepartementet i tingretten.

– PODs hovedsyn er at grunnlaget for omplasseringen, herunder vurderingen av de ansattes arbeidsutførelse, tilfredsstiller det alminnelige saklighetskravet og er tilstrekkelig dokumentert, sier han. 

Han forteller at POD vil ta stilling til om de vil anke dommen. 

– POD konstaterer at tingretten har et annet syn på saken og vil ta stilling til ankespørsmålet over sommeren. POD finner ikke grunn til å spekulere i om andre ansatte har planer om å anlegge tilsvarende søksmål i fremtiden, konstaterer han. 

Fikk ikke nok poeng

Nedbemanningen involverte omtrent 700 ansatte i et stort sakskompleks. Utvelgelsen av hvem som ble rammet var basert på et poengsystem, der de ansatte med lavest poengsum ble omplassert eller mistet jobben. 

Denne typen nedbemanningsprosess var den første i politiet gjennom tidene.

Underveis i prosessen ble det utarbeidet prosedyrer for nedbemanning, og disse ble senere brukt som mal for nedbemanning i politietaten. 

Den ble dermed også brukt i nedbemanningsprosessen på Politihøgskolen. 

Kompetanse og hvordan de ansatte utførte arbeidet i sine stillinger var det viktigste kriteriet for utvelgelsen. Arbeidsutførelsen skulle bedømmes av de nærmeste lederne, som ga dem poeng. 

Medlemmet, som nå har vunnet i retten, fikk lav poengsum og ble omplassert til mindre attraktive arbeidsoppgaver på et annet tjenestested. 

Nå forventer NTL at prosedyren endres, ifølge leder Terje Skaarud i NTL Politiet. 

– Prosedyren legger opp til nettopp det dommen er kritisk til; bruk av subjektive kriterier, som igjen fører til manglende transparens og etterprøvbarhet av prosessen. Dette har vært NTLs standpunkt helt fra starten, og vi har påpekt dette utallige ganger, sier han.  

– Det er faktisk fristende å si «hva var det vi sa». 

Han forteller at kriteriene som ble lagt til grunn for utvelgelsen førte til usikre og frustrerte ansatte. 

I strid med styringsretten

Ifølge arbeidsgiver skal omplasseringen av de ansatte ha skjedd i samsvar med arbeidsgivers styringsrett. 

NTL og medlemmet mente derimot at denne saksbehandlingen var i strid styringsretten. Dette var retten enig i. 

– Dommen er viktig fordi den understreker kravet til objektivitet i saksbehandlingen, og ikke minst kravet til etterprøvbarhet av saksbehandlingen innenfor arbeidsgivers styringsrett, selv om dette ikke var en oppsigelsessak, sier leder Kjersti Barsok i NTL. 

Retten fant altså at kriteriet og vurderingen av arbeidsutførelsen ikke tilfredsstilte kravene til objektivitet og etterprøvbarhet som styringsretten krever. 

Barsok forteller at deres tillitsvalgte har lagt ned stor innsats for å forsøke å påvirke arbeidsgiver til å gjennomføre en ryddig prosess, og hjalp en rekke medlemmer med å finne gode løsninger. De sakene som ikke lot seg løse, ble oversendt til LO for vurdering av advokat. Det endte med at LO tok ut søksmål.  

– Siden poengberegning ved utvelgelse ved nedbemanning virker å bre om seg i staten og ellers, er det betryggende å få stadfestet at saksbehandlingen fortsatt må være forsvarlig og etterprøvbar. Forhåpentligvis vil dette få arbeidsgivere til å bruke mer objektive kriterier ved nedbemanning, sier Barsok. 

NTL leser dommen som at staten ikke kan gjennomføre nedbemanninger på denne måten flere ganger.

– Vi i NTL er forkjempere for ryddige og transparente prosesser og objektive kriterier dersom en nedbemanning er nødvendig. Dette handler både om en rettferdig og forutsigbar behandling av de ansatte, stillingsvernet og om aksept og ro i organisasjonen i etterkant av nedbemanninger, understreker NTL-lederen.