Omstillinger i Politiet
Staten fortsetter å nedbemanne og omstille under koronakrisa: – Helt bort i natta å sende folk i Nav-kø nå, mener NTL Politiet
Når det meste av dialogen i en omstillingsprosess skjer på nettet, blir ansatte utrygge, hevder Line Hoelstad Hansen, 1. nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Politiet.
TØFT: – Når vi nesten bare møtes digitalt, blir medbestemmelse, involvering og dialog med ansatte ekstra krevende, sier Line Hoelstad Hansen.
Privat
katharina@lomedia.no
Veldig mange har fortsatt hjemmekontor, og fysiske møter er flyttet over på nettet og til telefonen.
At en ikke kan møtes ansikt-til-ansikt, gjør omstillingene ved Politiets utlendingsenhet (PU) og Politihøgskolen krevende – spesielt for de ansatte som rammes, forteller tillitsvalgt.
– En god del medlemmer er utrygge. Det er vanskelig å følge dem opp på en skikkelig god måte, sier Line Hoelstad Hansen, 1. nestleder i NTL Politiet.
LO Stat og NTL har vært ute i media og kritisert staten som fortsetter å nedbemanne og omstille under koronakrisa.
– Vi må stoppe omstillingsprosessene. Det er helt bort i natta at staten sender folk i Nav-kø nå som arbeidsledigheten er så høy, sier Hansen
Fra 1000 til 555
Omstillingen ved PU har gått over to år. Det kommer færre asylsøkere til Norge, noe som igjen fører til at staten bevilger mindre penger til PU.
Med lavere budsjetter og endrede arbeidsoppgaver må ansatte omstilles. Noen mister også jobben.
I en omstillingsprosess treffes vanligvis arbeidsgiver, tillitsvalgt og ansatt fysisk. Nå er det meste flyttet over på nettet og til telefonen. Det skaper usikkerhet, ifølge Hansen.
– Når vi nesten bare møtes digitalt, blir medbestemmelse, involvering og dialog med ansatte ekstra krevende, sier Hansen.
Til vanlig er tillitsvalgt med på omstillingsmøter. Underveis kan den ansatte ta en liten pause for å diskutere med tillitsvalgt før møtet fortsetter. Den tillitsvalgte følger også med på ansattes kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Det er ikke mulig nå. I PU har de fleste omstillingsmøtene funnet sted på telefon.
– Det er en krevende øvelse hvor den tillitsvalgte ikke har øyekontakt med medlemmet. Det er et større skritt å ta en pause i en telefonsamtale for å avklare usikkerhet. Ofte har ansatte mange spørsmål etter telefonmøtene, sier Hansen.
Mange arbeidstakere ved PU har fått stillinger med mindre ansvar. Line Hoelstad Hansen understreker at de endelige omstillingene og oppsigelsene formelt ikke er vedtatt. De skal opp i ansettelsesrådet først. Men hun regner med at 20 til 30 mennesker blir overtallige.
I 2016, da det kom mange flyktninger til Norge, jobbet det 1000 mennesker ved PU. Innen omstillingen er ferdig, skal de ned i 555.
Slik svarer Politiets utlendingsenhet
Personalsjef Kristin Fiksdal Eide i PU forstår at prosessen kan være belastende. Hun forteller at i en kortere periode har ansatte hatt omstillingssamtaler på telefon av hensyn til smittevern. Arbeidstakere som ønsket et fysisk møte, har fått anledning til det i henhold til gjeldende regler om avstand og smittevern.
– Vi forstår at det kan være ekstra belastende å gå gjennom denne prosessen parallelt med pandemien og usikre tider, men vi følger regelverket og gjør dette på en forsvarlig måte. Mandatet er å unngå oppsigelser, skriver Fiksdal Eide i en epost til NTL-magasinet.
– Ser dere noen utfordringer ved å gjennomføre prosessen med en overvekt av digitale møter?
– Ja, selv om innholdet i møtene er det samme, er det klart at møter der en ikke trenger å bruke telefon, er å foretrekke. Men i denne situasjonen er vi nødt til å følge rådene for smittevern, derfor har telefonmøter vært et viktig alternativ.
Personalsjef Kristin Fiksdal Eide, Politiets utlendingsenhet (PU)
Politiets utlendingsenhet
Bekymret for ansatte
Regjeringen har bestemt at en skal legge ned 150 plasser ved politiutdannelsen i Oslo. Innen utgangen av 2022 skal en kutte drøyt 50 stillinger ved Politihøgskolen.
Omstillingsprosessen har akkurat startet. I disse dager kartlegges ansattes kompetanse. Resultatet av kartlegginga vil vise hvem som blir overtallig.
– Det er en veldig omfattende prosess. Normalt sett ville vi hatt flere fellesmøter hvor alle fikk samme informasjon, sier 1. nestleder i NTL Politiet.
Så å si alle de ansatte ved Politihøgskolen har til nå hatt hjemmekontor.
– Så nå sitter folk hjemme, leser epost og forsøker å holde seg oppdatert på hva som skjer. Det er ikke sikkert alle klarer å sette seg inn i problematikken. Kanskje noen er usikre og deprimerte. Da blir det ekstra vanskelig. Å prate med kollegaer i kantina, ved kaffemaskinen eller på kontoret er kanskje akkurat det de trenger, sier hun.
Akkurat som ved PU er Hansen bekymret for at involvering og medbestemmelse ikke blir godt nok ivaretatt ved Politihøgskolen.
– Den uformelle praten og den formelle dialogen med arbeidsgiver er vanskelig å få til. Vi er bekymret for at prosessen og resultatet blir dårlig, sier hun.
NTL Politiet har sendt et brev til politidirektøren hvor de uttrykker sin bekymring knyttet til pågående omstillings- og nedbemanningsprosesser i Politi- og lensmannsetaten.
Direktøren har svart fagforeningen at de har forståelse for at det oppleves som svært krevende, både for tillitsvalgte og ansatte som er berørt.
Slik svarer Politihøgskolen
Assisterende rektor Tor Tanke Holm ved Politihøgskolen forteller at prosessen knyttet til nedbemanningen har pågått i lang tid og har vært grundig.
– Vi mener at ansatte og prosessen rundt nedbemanning har vært ivaretatt på en forsvarlig måte også de siste to-tre månedene, sier Holm.
Politihøgskolen ønsker ikke å vente med nedbemanningen til samfunnet er normalisert.
– Det er viktig med fremdrift. Det er også de ansatte tjent med. Uklarheter, utsettelser og ventetid kan være en belastning.
Holm understreker at ansatte med særskilte behov har fått mulighet til fysisk oppmøte.
– Nå lettes det dessuten ytterligere på restriksjonene for oppmøte på arbeidsplassen også hos oss, sier han.
Assisterende rektor Tor Tanke Holm ved Politihøgskolen
Politihøgskolen
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.