Lønnsoppgjøret
Lønnsforhandling i staten: – Å være forbanna kan brukes som en kraft
NTL-nestleder Ellen Dalen ser ingen grunn til at de statsansatte skal få mindre enn 10.000 kroner i tillegg.
FORHANDLINGER: NTL-nestleder Ellen Dalen spår at det er mulig å oppnå gode resultater i de lokale forhandlingene for NTL.
Ole Palmstrøm
anders@lomedia.no
Det blir nok mange NTL-tillitsvalgte som vil ha de lokale forhandlingene i staten i bakhodet gjennom jula.
Fristen for å fullføre disse forhandlingene er satt til 15. februar, og det er et kortere tidsvindu enn vanlig.
Tre fjerdedeler av årets pott skal fordeles på medlemmene lokalt. Det gir et stort ansvar til de tillitsvalgte ute på virksomhetene, som skal forhandle der.
NTL-nestleder Ellen Dalen har fullført sitt oppdrag som én av fem medlemmer med stemmerett i Rikslønnsnemnda. Selv om hun var i mindretall i nemnda, og resultatet ble helt annerledes enn hun ønsket, påpeker hun at det ikke er noe poeng i å bli sittende og irritere seg over kjennelsen hvor medlemmene må over på en avtale de ikke ønsket.
– Vi kan hate lokale forhandlinger, samtidig som vi elsker å forhandle lokalt. Selv om man ikke nødvendigvis vil bruke så sterke ord, er det ekstremt motiverende å jobbe for høyere lønn til medlemmene våre, selv om man misliker systemet man forhandler innenfor. Nå er det de tillitsvalgte ute som har stafettpinnen, sier hun.
Samme mål lokalt som sentralt
Nestlederen håper de tillitsvalgte kan få ekstra motivasjon ut fra resultatet i Rikslønnsnemnda. Her ble LO Stat dømt inn på YS's avtale, og mister lønnstrinn og lønnstabell. Akademikerne og Unio fikk fortsette med avtalene de hadde fra før.
– Jeg skjønner at folk er skuffa, men det er bedre å være forbanna. Det gir en energi man kan bruke konstruktivt og som en kraft inn i forhandlingene i, sier hun.
Dalen påpeker at det er de samme målene som gjelder for NTLs forhandlere lokalt som sentralt:
At alle skal ha lønnsutvikling, at lønn skal stå i stil med oppgaver og ansvar, likelønn og utjevning.
Med det sentrale resultatet, der en fjerdedel av de tilgjengelige midlene går til et generelt tillegg, har de lokale forhandlerne et stort ansvar. Dalen syns det er oppsiktsvekkende at det er sånn i et oppgjør for de statsansatte.
– Selv i industrien, hvor det er store forskjeller på hvordan bedriftene går, har alle fått 10.000 kroner i generelt tillegg. Jeg ser jo ingen grunn til at de statsansatte skal få noe mindre enn dét, sier hun.
Dalen har troa på at det skal gå an å få til lokalt også.
– Jeg oppfatter at staten kunne tenkt seg et høyere generelt tillegg, men at de gikk lavt for å få til samlingen av avtalene. Jeg regner med at også lederne rundt om i staten ser behovet for at de ansatte får reallønnsvekst, sier hun.
Dalen sier det noen steder vil være store behov for å rette opp skjevheter som har oppstått på grunn av ulike avtaler.
Får man til å rette opp framfor å skape nye forskjeller, er det helt innafor å sette av noe av pengene til forhandlinger om individer eller grupper, mener hun, og påpeker at dette spørsmålet nå ligger på de lokale tillitsvalgtes bord.
Sterkt engasjement
Mobiliseringen rundt tariffoppgjøret gjør Dalen optimistisk før de lokale forhandlingene.
– NTL har aldri før hatt så mange medlemmer som er så engasjerte i tariffspørsmål som nå. Det engasjementet må vi bygge på. En forhandler som har medlemmene i ryggen er en god forhandler, sier hun.
En stor grunn til at NTL nå får flere medlemmer, er lønnspolitikken, mener Dalen.
– NTL er det nærmeste man kommer en garantist for lønnsvekst, sier hun.
Ett moment med årets lokale forhandlinger er også verdt å merke seg, ifølge Dalen: LO Stat og YS' avtale har 0,2 prosentpoeng mer i potten enn Akademikerne og Unio.
I tillegg skal lønna etterbetales for åtte måneder, mens streiken til Akademikerne og Unio gjør at de får litt under sju måneder etterbetaling.
– Det økonomiske utgangspunktet er godt, så det ligger til rette for en OK lønnsvekst for NTLs medlemmer, sier hun.
Selve tariffavtalen har blitt endret etter Rikslønnsnemndas kjennelse. Det mest vesentlige er at lønnstrinn og lønnstabellen er borte. Dalen mener det må gi en mer utjevnende profil.
– Den umiddelbare endringer er at man må forholde seg til lønnstillegg i kroner, og ikke trinn på tabellen. Nå er man ikke bundet av at et lønnstrinn høyt på tabellen koster 30.000 kroner mens et lavere trinn koster 7000 kroner.
Tre tips
Nestlederen har tre råd til forhandlerne som nå forbereder seg ute i virksomhetene:
• Forbered deg godt
• Ha medlemmene i ryggen
• Vis kampvilje
– Ha møte med medlemmene, snakk med dem, fôr de med informasjon om hvordan lønnsstrukturene er på arbeidsplassen, se på problemer med fordelinga av lønn og understrek våre mål. Da skaffer man seg forankring hos medlemmene, sier hun.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.