Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

NTL-organiserte stipendiater med en årslønn på rundt 550.000 kroner, har fått en lønnsøkning på rundt 18.000 kroner gjennom oppgjøret for 2024.

På avtalen til Akademikerne og Unio har så godt som alle fått en økning på 11.500 kroner. Bare fem av 1095 har fått mer.

Enda større forskjeller er det blant de som tjener mindre.

I gruppen med en årslønn på rundt 450.000 kroner, fikk alle NTL-organiserte nesten 17.500 kroner ekstra, mens på den andre avtalen fikk de 9450 kroner.

Fram til 2016 var alle ansatte i staten på like tariffavtaler. Det året fikk Akademikerne en egen avtale, med sterkere vekt på lokale forhandlinger. I 2022 gikk Unio over på denne avtalen, slik at det nå i prinsippet er to avtaler for ansatte i staten.

Uavhengig av lønnsnivå, ville alle ved UiO fått mer i lønnsøkning på avtalen til LO/YS enn den til Akademikerne/Unio dersom man holder unna de i den siste gruppen som fikk et individuelt tillegg på toppen. Det fikk bare drøyt en av ti.

Tror man forventer noe annet

Astrid Bragstad Gjelsvik tror mange i gruppen av stipendiater vil være overrasket over å se at NTL-medlemmene fikk den største lønnsøkningen.

– Jeg tror noen tar for gitt at Akademikerne tar best vare på dem med en akademisk utdanning.

Gjelsvik er selv stipendiat, og altså midlertidig ansatt, ved institutt for geofag, seksjon for meteorologi og oseanografi.

Samboeren hennes, Peder Ressem Østring, er også stipendiat, han ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

– Vi er ikke akkurat lønnsledende blant personer med mastergrad. Det er nok heller ikke mange som går den veien på grunn av lønnsnivået. Selv har vi blitt stipendiater fordi vi synes det er givende og spennende det vi forsker på, sier han.

– Og derfor synes jeg også det er fint at fagforeningen vår prøver å løfte denne gruppen.

De to er slett ikke lei seg for å ha endt opp med høyere lønn etter oppgjøret. Men de synes i utgangspunktet at det ikke burde være så store forskjeller, verken internt i gruppen av stipendiater eller mellom ulike grupper av ansatte i høyere utdanning.

– Forskere og administrativt ansatte er avhengige av hverandre på jobb, påpeker Østring.

Fornøyd med profilen

Natalia Zubillaga, leder av NTL UiO, sier de er fornøyd med det de har fått til i oppgjøret for 2024.

– Tilbakemeldingene fra medlemmene er gode.

Zubillaga er opptatt av at flest mulig skal få økt kjøpekraft og utjevning gjennom lønnsoppgjøret og er derfor en sterk tilhenger av like kronebeløp til alle, og at disse fordeles sentralt. Årets resultat er ikke helt slik på UiO, men tilnærmet.

Det sentrale tillegget på avtalen til LO og YS ble gitt som en prosentandel på 0,75 prosent. Lokalt på UiO ble de enige med ledelsen om tre ulike kronebeløp som varierte fra 14.050 kroner på de laveste lønningene til 18.500 kroner på de øverste.

I samlet lønnsøkning på NTLs avtale skilte det 10.825 kroner fra topp til bunn. På avtalen til Akademikerne og Unio var skillet på 17.800 kroner om man bare ser på det alle var sikret å få. Tar man med de rent individuelle tilleggene som kom på toppen, ble avstanden atskillig større. Den som kom aller best ut av forhandlingene, fikk et tillegg på 140.000 kroner.

Mener de ikke har sviktet stipendiatene

Zubillaga er kritisk til at stipendiatene har fått så lite på den andre avtalen. Men når vi konfronterer Forskerforbundet (Unio) sin hovedtillitsvalgt ved UiO med dette, er hun slett ikke enig i beskrivelsen. Belinda Eikås Skjøstad mener at stipendiatene er blitt godt ivaretatt på deres avtale de siste årene.

– Når alle ansatte på vår avtale får 2,1 prosent i lønnsøkning, betyr det at stipendiatene i realiteten får 5,1 prosent høyere lønn gjennom oppgjøret for 2024. Vi hadde gjerne sett at for eksempel postdoktorene kunne fått like mye.

De tre prosentene hun snakker om, ligger inne som automatiske opprykk på en stige som er uavhengig av avtaler, og har sånn sett ikke direkte med årets oppgjør å gjøre.

Skjøstad er generelt bekymret for at veldig få av deres medlemmer har fått en reallønnsutvikling i det siste oppgjøret. Hun har helt andre forventninger til oppgjøret for 2025.

– Nå må våre medlemmer få reallønnsvekst. Utdanning skal lønne seg!

Når det gjelder NTLs omsorg for de høytlønte, sier hun: Velkommen etter.

– Det med tanke på at NTL på UiO gir mest i kronebeløp til de som tjener mest, og ikke gir et likt kronebeløp til alle. De differensierer kronetillegg i henhold til hva medlemmer tjener, og det ligner på Unios prosentvise tillegg. LO på UiO innser følgelig, på linje med Unio, at utdanning skal lønne seg, også i staten. 

Zubillaga er enig i at også de med høyere utdanning må sikres reallønnsvekst, men ikke i måten å gjøre det på.

– Skal vi sikre dette, er vi avhengige av sentrale tillegg, ikke lokale tillegg som er ulike ut ifra hvor du jobber, mener Zubillaga.

Tror det gir dårligere arbeidsmiljø

Gjelsvik og Østring tror ulik lønn for ansatte som jobber med det samme, kan føre til et dårligere arbeidsmiljø.

– Når man åpner opp for mer individuelle forhandlinger, kan det virke distraherende. Kolleger holder kortene tett til brystet for ikke å vise hva de får, sier Østring.

Han synes det er en bedre ordning å ha lønnstrinn, en ordning som forsvant gjennom det siste oppgjøret, mot NTLs vilje.

– Man må jo ta som utgangspunkt at alle er motiverte for jobben de skal gjøre, så kan de heller bruke energien på forskning, undervisning eller andre oppgaver. Ikke på individuelle lønnsforhandlinger, sier han

Gjelsvik føyer til at hun selv er glad for at slipper å bidra i individuelle forhandlinger, men har en fagforening som forhandler kollektivt slik NTL gjør.

– Jeg føler meg veldig trygg på at de har en lønnspolitikk der de prøver å utjevne forskjeller og løfte de som har minst.

Argument for å verve nye

Når det først har blitt et ekstra godt resultat for NTL-medlemmene, synes Astrid Bragstad Gjelsvik det er fint å kunne bruke dette som et argument når hun prøver å verve andre stipendiater.

– Det er samtidig en måte å fremme åpenhet på, når vi forteller hva som ble resultatet på de to avtalene. Da ser folk at det er en tydelig forskjell.

– Jeg tror ikke alle som er med i Akademikerne og Unio er der fordi de er kjempegira på individuelle forhandlinger. Kanskje litt tilfeldig hvor man ender opp, og om man egentlig har satt seg inn i forskjellene, sier Gjelsvik.

– Eller at man bare følger flertallet på sin avdeling, føyer Østring til.