Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Det er uholdbart å skulle legge ut store beløp for jobben, sier universitetslektor Mariann Bellika Hansen i Tromsø.

I likhet med veldig mange andre må hun bruke sitt private kredittkort når hun bestiller fly og hotell.

I 2018 fastslo Borgarting lagmannsrett at Utenriksdepartementet (UD) ikke kan pålegge sine ansatte å stå personlig ansvarlig for utgiftene til fly og hotell.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) mener at dommen burde ført til samme praksis i alle statlige etater og virksomheter.

Men fem år senere, er det fortsatt mange som kjemper for gjennomslag i på sine arbeidsplasser.

Dette gjelder blant annet ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, der Mariann Bellika Hansen jobber i en vitenskapelig stilling ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.

Full seier for NTL: UD-ansatte slipper å legge ut for flybilletter og hotell

Store summer

Jobben innebærer stor reisevirksomhet, først og fremst i Nord-Norge. Denne må hun legge ut for via eget, privat kredittkort.

Kolleger som reiser enda mer, har på det meste lagt ut opp mot 150.000 kroner i løpet av et år, anslår hun.

– Man tror kanskje at det bare er de som reiser til utlandet som har så store utgifter. Men med store avstander, er det ofte bare fly som alternativet i denne landsdelen. Og flyplassene ligger ikke alltid ved stedet man skal til, påpeker Hansen.

Da hun nylig reiste til Mo i Rana, kostet bare flyturen 5000 kroner hver vei. Utleggene blir refundert så snart hun har levert reiseregning, men det oppleves likevel ikke greit.

– Det er et stressmoment å ha de store utleggene og skulle skrive regning for å få pengene inn igjen. I perioder er jobben så hektisk at det kan være vanskelig å sette av tid til å skrive reiseregninger.

Forsinket løsning

En undersøkelse gjennomført av Eurocard i Norge og Sverige mot slutten av 2022, viste at i Norge bruker nesten halvparten av de som svarte, sitt private kredittkort til å betale for jobbutgifter.

Bare en av fem brukte kort der jobben satt med ansvaret for at regningen ble betalt.

NTLs hovedtillitsvalgte ved UiT, Marit Martinsen Dahle, forteller at mange ansatte har i flere år lagt press på personalavdelingen for å få til en endring.

Marit Martinsen Dahle.

Ole Palmstrøm

Mye tydet på at en løsning skulle komme på plass i mars 2021, men høsten 2023 er de fortsatt ikke i mål. Det synes hun er for dårlig:

– Vi er sterkt kritiske til at det har tatt så lang tid.

Men nå ser noe ut til å skje. Personal- og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen sier til FriFagbevegelse at det bare er noen praktiske formaliteter som må ordnes før de kan tilby kredittkort med firmaansvar.

Egen avtale for UiT

I utgangspunktet ventet UiT på at Statens innkjøpssenter, som ligger under Direktoratet for økonomistyring (DFØ), skulle få på plass en avtale med kortselskaper på vegne av hele statlig sektor.

Paulsen sier at etter to års venting, gikk de heller for en løsning med en egen avtale.

– Vi fikk beskjed om at saken ligger hos Finansdepartementet, og at det fortsatt kan ta tid å få på plass en felles statlig ordning, sier han.

Paulsen sier de har latt seg inspirere av ordningene som er valgt ved NTNU i Trondheim og UiB i Bergen og ser ut til å fungere greit.

Disse innebærer at ansatte betaler med kredittkortet de har fått via jobben.

Han håper å kunne gå ut med informasjon om ordningen rundt nyttår.

Ulike systemer

En annen virksomhet der tillitsvalgte lenge har prøvd å få til endringer, er Universitetet i Oslo (UiO).

Før kunne ansatte opprette en fakturaprofil hos universitetets reisebyrå. Når de bestilte reiser, ble faktura sendt direkte til arbeidsgiver.

Axel Hjelme, nestleder i NTL UiO, sier at da universitetet overlot økonomistyringen til DFØ, ble denne ordningen avskaffet. Angivelig fordi den ikke var kompatibel med DFØs systemer.  

Rundskriv skaper krøll

Sentralt i NTL er det først og fremst forbundssekretær Guro Vadstein som har jobbet med problemstillingen.

Hun har sett at en del arbeidsgivere har vært positive til å gjøre endringer i etterkant av dommen i 2018, men uten at de har klart å komme i mål.

Hun tror mye av forklaringen ligger i et rundskriv fra Finansdepartementet i 2015, der departementet fraråder bruk av slike kort.

«Virksomhetskort skal normalt ikke brukes til tjenestereiser. Dersom virksomhetskort brukes til tjenestereiser skal det settes tydelige rammer for bruk av kortet», står det i rundskrivet.

– Dette er basert på en eldre forståelse av hva ordningen innebærer, sier Vadstein, som mener at departementet snarest bør rydde opp.

Forslag om fellesavtale til vurdering

DFØ mener på sin side at rundskrivet ikke er til hinder for at virksomheter bruker kort med firmaansvar ved tjenestereiser.

– Dette skal skje etter en vurdering av blant annet art og omfang av anskaffelsen. Dersom virksomhetskort brukes til tjenestereiser, skal det settes tydelige rammer for bruken, sier seksjonssjef Erik Heen til FriFagbevegelse.

DFØ innser imidlertid at teksten i rundskrivet kanskje ikke er tydelig nok: 

– Vi vil i løpet av høsten 2023 vurdere om bestemmelsene skal gjøres tydeligere. Eventuelle endringer vil deretter bli fastsatt av Finansdepartementet, sier Heen.

Noe annet DFØ har jobbet med, er hvorvidt man skal lage en fellesavtale for hele det statlige området.

– Noe av det man da må ta stilling til, er om det er fornuftig med en slik fellesavtale og om den skal være obligatorisk for alle.

Får man på plass en fellesavtale, gir det også grunnlag for at DFØ kan lage bedre tekniske løsninger, der data kommer automatisk inn i reiseregningen for eksempel.

Vil møte politikerne

Forbundssekretær Guro Vadstein i NTL synes hele prosessen går for sakte. Rett før sommeren ba hun om et møte med Arbeiderpartiets representanter i finanskomiteen på Stortinget.

– Dette tar jo så utrolig lang tid å få på plass. I mellomtiden må mange ansatte utsette sin egen lommebok for arbeidsgivers utgifter, på toppen av å håndtere dyrere boliglån og slikt, konstaterer Vadstein.