Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Skal innholdet i jobben avgjøre hvem som får går av med pensjon ekstra tidlig, eller skal stillingskoden ha mest å si?

Dette er et spørsmål som opptar tillitsvalgte i flere forbund i LO Stat, i forbindelse med at det skal lages nye regler for hvem som skal få gå av tidlig uten å tape penger på det.

Marit Martinsen Dahle leder NTL-foreningen ved UiT Norges arktiske universitet. Rundt 100 av medlemmene der er renholdere med og uten fagbrev.

Avhengig av hvilken stillingskode de plasseres i, beholder eller mister de retten til å gå av når de fyller 65 år. Selv om de gjør akkurat samme jobb.

– Særaldersgrensen er viktig i dette yrket. Noen kan kanskje stå i jobb til de blir 70, men de aller fleste er utslitt lenge før. Skuldre og knær ryker. Mange har nok med å holde ut til de er 62 år og kan gå av med AFP.

Det er ikke nok å se på stillingskodene når man skal avgjøre hvem som skal omfattes av særaldersgrensene, mener Marit Martinsen Dahle, leder av NTL UiT Norges arktiske universitet.

Ole Palmstrøm

Rune Bjørseth, nestleder i NTL Forsvar, har et annet eksempel fra sitt område:

– En del av de sivilt ansatte drar på øvelser og går vakter sammen med det militære personellet. De har de samme kravene til å være fysisk skikket, men de har ikke samme aldersgrense for når de kan pensjonere seg, påpeker han.

I mange tilfeller kan de sivilt ansatte måtte jobbe ti år lenger før de går av med full pensjon.

Vanskelig å finne en løsning

Partene i arbeidslivet har i flere år diskutert hvilke særaldersgrenser som skal gjelde i offentlig sektor og hvem som skal omfattes.

Det er et sterkt ønske om og behov for at folk jobber lengre enn i dag, og den nye pensjonsordningen (påslagsmodellen) legger opp til at dette skal lønne seg.

I en slik sammenheng passer særalderspensjonene dårlig inn, siden disse tillater ansatte å pensjonere seg ekstra tidlig. Man er nødt til å finne egne løsninger, men dette har vist seg å være vanskelig å få til.

I mars 2018 ble partene i arbeidslivet enig med regjeringen om at det fortsatt vil være behov for særaldersgrenser i offentlig sektor.

Dette er grenser som gjør at de med arbeid som er ekstra krevende enten fysisk eller mentalt, kan gå av tidligere enn andre.

Målet var å lande en avtale innen 1. oktober i 2019. Etter flere utsettelser brøt forhandlingene sammen i 2020. I fjor kom arbeidet i gang igjen, og fristen for å bli enige om et nytt regelverk er satt til 1. juli i år.

– Det skal ikke bare oppleves rettferdig for den enkelte, men også for kollektivet, sier Finn Olav Haga i LO Stat.

Anders Hauge-Eltvik

Finn Olav Haga er den som følger arbeidet tettest fra LO Stat sin side. Han forteller at først skal partene forhandle om regelverket, altså nivået på pensjonen.

Når dette er på plass, skal man bestemme hvilke grupper som skal få ta del i ordningen og hvilke aldersgrenser man skal operere med.

– For myndighetene er det helt avgjørende hva som blir sluttsummen på regnestykket. Blir for mange inkludert, blir sluttsummen for høy. Dette er i tillegg et spørsmål om fordeling. Det skal ikke bare oppleves rettferdig for den enkelte, men også for kollektivet, sier han.

I hvilke yrker kan du gå av tidligere med pensjon? Nå skal nye regler på plass

Flere eller færre på særaldersgrense?

Det kan altså være fristende for staten å barbere listen over mulige mottakere så mye som mulig.

Men de tillitsvalgte i staten som FriFagbevegelse har snakket med, synes ikke man skal begrense seg til å se hvem som kan fjernes på listen. Man må også vurdere om nye arbeidstakere skal inn.

Bjørset peker blant annet på de sivilt ansatte i Forsvaret som har krav om fysisk skikkethet gjennom jobben sin, akkurat som de militære. De inngår i styrkestrukturen og har plikt til å delta i utenlandsoperasjoner.

Så hvis det bryter ut krig eller krise, skal også de inn i en militær stilling. Men i motsetning til de militært ansatte, som ofte kan gå av når de fyller 57 år, må de sivilt ansatte stå i jobb til de har passert 67 år.

– Dersom du for eksempel har en stilling som gjør at det kreves fysisk skikkethet, må det også vurderes om det skal legges særaldersgrenser på disse. Man må være mer opptatt av innhold i arbeidshverdagen enn av stillingskoden.

– En del av de sivilt ansatte drar på øvelser og går vakter sammen med det militære personellet. De har de samme kravene til å være fysisk skikket, men de har ikke samme aldersgrense for når de kan pensjonere seg, påpeker Rune Bjørseth, nestleder i NTL Forsvar.

Anders Hauge-Eltvik

Med og uten fagbrev

I Tromsø var Marit Martinsen Dahle vitne til at renholdere med og uten fagbrev over tid ble plassert i samme stillingskode.

Skillet mellom dem ble visket ut, noe NTL UiT mente ble en dårlig løsning.

– Vi hadde helst sett at det var et skille, for det er viktig å motivere renholderne til å ta et fagbrev. Det skal lønne seg. Men slik er det ikke nå, for føres noen over på koden for fagarbeider, mister de samtidig særaldersgrensen på 65 år, sier Martinsen.

For henne er dette en god illustrasjon på at det ikke er nok å se på stillingskodene når man skal avgjøre hvem som skal omfattes av særaldersgrensene.

Nye forslag vil ramme unge: Vil nekte Josefine (22) å gå av som 62-åring