Jens Marius Sæther, Dagsavisen

I en kronikk på Dagsavisen.no torsdag presenterer Ulf Andersen, statistikksjef i Nav, tall som viser at AAP-innstrammingen har gitt 3.100 flere personer på sosialhjelp i 2018. Av de fire hovedinnstrammingene som ble gjort, er det endringene i vilkårene for å få forlenget AAP ut over ordinær periode som har medført denne økningen, ifølge Andersen.

I desember 2017 var det 20.700 personer som mottok AAP ut over ordinær makstid. Tallet falt til 8.800 personer i desember 2018.

p

I en rekke saker har Dagsavisen belyst konsekvensene av AAP-innstrammingen. Leger, advokater, foreninger og enkeltpersoner har fortalt at mange har endt på økonomisk sosialhjelp og havnet i en fortvilet situasjon som følge av regelendringene, men Nav har fram til nå ikke kunnet tallfeste hvor mange det har vært snakk om.

I kronikken skriver Andersen:

– Det store spørsmålet i debatten har vært om regelendringen har ført til at flere går over på sosialhjelp. Den har utvilsomt gjort det.

Han viser til at antallet personer som har gått fra AAP og over på sosialhjelp de siste årene har vært ganske stabilt.

I 2015 var det snakk om 7.600 personer totalt. I 2017 var tallet 7.700, mens det i fjor økte til 10.800.

Andersen understreker at utregningen for 2018 er basert på foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå og at Nav kommer til å gjøre mer dyptgående analyser av effekten av AAP-innstrammingen i løpet av 2019.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Utgifter til sosialhjelp

Arbeidsavklaringspenger er en folketrygdytelse som blir finansiert av staten, mens økonomisk sosialhjelp utbetales av kommunene.

Nav har sett på hvor mye kommunenes utgifter til sosialhjelp har økt som følge av innstrammingen.

– De totale sosialhjelpsutbetalingene til personer som sluttet å motta AAP, var på 299 millioner i 2017 (307 millioner i 2018-kroner). I 2018 hadde dette steget til 469 millioner, skriver Andersen.

Totalt økte utgiftene til sosialhjelp i Norge fra 2017 til 2018 med rundt 500 millioner kroner. Ifølge Nav utgjør tidligere AAP-mottakere som har havnet på sosialhjelp en tredjedel av den totale veksten.

For mange kommuner er utgiftsveksten dramatisk.

– Vi får klare rapporter fra våre Nav-kontorer som viser at sosialhjelpsutbetalingene øker kraftig, og en forklaring på økningen kan knyttes til endringen i AAP-regelverket. Det er først og fremst alvorlig for dem det gjelder, men også krevende for oss, sier Bjørn Arild Gram (Sp), ordfører i Steinkjer og nestleder i KS.

p

Presset økonomi

Tall fra Fylkesmannen i Trøndelag viser at sosialhjelpsutgiftene i fylket økte med 72,6 millioner kroner i fjor. Økningen skyldes ifølge Fylkesmannen at det ble bosatt flere flyktninger, men at også innstrammingen i AAP-regelverket bidrar til betydelig vekst.

Gram gjør det klart at det er snakk om en økning i sosialhjelpsbudsjettet på flere millioner kroner bare i Steinkjer.

– Vi har allerede en presset økonomi i vår kommune. Man skal ikke sette svake grupper opp mot hverandre, men vi må hele tida gjøre avveininger. Det er ikke tvil om at dette kan få konsekvenser for grupper med særskilte behov.

Ikke forberedt på konsekvensene

Ordføreren sier han ikke var forberedt på at endringene i AAP-regelverket skulle få så store økonomiske konsekvenser for kommunene.

– Jeg var ikke særlig kjent med konsekvensene, og det tror jeg gjelder mange kommuner. Det er viktig at endringene blir ettergått, slik at man får en kostnadsberegning for kommunesektoren.

Han er kritisk til at kommunene nå får ansvaret for mennesker som har hatt en lang sykdomshistorie og vært i et AAP-løp. Mange som har mistet stønaden, er ikke ferdig avklart verken mot uføretrygd eller arbeid.

– Det er legitimt å motta sosialhjelp, men meningen er at det skal være kortvarige ytelser. Vi har ikke kommet lenger hvis staten bare overfører ansvaret til kommunene. Sosialhjelpskontorene har dårligere verktøy for å finne ut hva slags langtidsløsninger som er best for folk. Dette må løftes opp i den nasjonale debatten.

Følg oss på Facebook

Sist uke skrev Kommunal Rapport at mange kommuner kommer til å gå på en millionsmell som følge av AAP-innstrammingen.

– Vi merker at innskjerpelsen i adgangen til å få forlenget AAP allerede har gitt en merkbar økning i bruk av sosialhjelp. Det er bekymringsfullt, uttalte Harald Solbu, fagkoordinator i Nav Trondheim.

Bergen kunne melde at antallet personer som hadde AAP som hovedinntekt, hadde sunket med 200 personer i 2018.

– Vi har ikke sikre tall, men mye tyder på at de aller fleste som har forsvunnet fra AAP, har gått over til å motta sosialhjelp. Dette er en ekstrakostnad for kommunen på ti millioner kroner, så det er en betydelig utgift, sa Kent-Jonny Madell, spesialrådgiver i Bergen kommune.

Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, sier til Dagsavisen at det aldri er hyggelig for en kommune å få negative budsjettoverraskelser, men han er trygg på at staten vil stille opp.

– Regjeringen har vært klar på at kommunene vil bli kompensert for økte utgifter, sier han.

p

Svar fra departementet

Dagsavisen har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet om saken.

– Jeg har merket meg Navs analyse, som er første gang vi får en konkret, foreløpig beregning for overgangen fra AAP til sosialhjelp. Nav presiserer imidlertid at etaten vil gjøre en mer dyptgående analyse av disse effektene i løpet av året, når den endelige statistikken foreligger, skriver statssekretær Guro Angell Gimse (H) og legger til:

– Som jeg har sagt tidligere er departementet i dialog med KS med sikte på å kartlegge i hvilken grad endringene i regelverket for AAP har betydning for kommunenes utgifter. Departementet følger samtidig nøye de endringene som ble innført for et drøyt år siden og virkningene av disse.