Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Vi trenger ekstra ressurser på mange ulike områder for å håndtere den ekstra satsingen.

Det sier lederen av NTL (Norsk Tjenestemannslag) Samfunnssikkerhet og beredskap, Mona Enge.

Regjeringen ønsker å styrke Sivilforsvaret med 4000 flere tjenestepliktige i løpet av de neste åtte årene. En økning fra dagens 8000 til 12.000 personer.

I tillegg skal en lang rekke tilfluktsrom oppgraderes og nye skal bygges. Det overordnede, praktiske ansvaret ligger hos DSB.

Direktoratet er allerede styrket med en fast, årlig tildeling på 87 millioner kroner ekstra, men dette er langt fra nok med den satsingen som nå blir beskrevet, påpeker Enge.

Beredskap: Regjeringen frykter at falske nyheter kan svekke Norge

Mange ekstra utgifter

– Vi ser for oss betydelige flere ressurser til Sivilforsvaret for å håndtere en slik økning av tjenestepliktige, sier hun til FriFagbevegelse.

Listen over utgifter til de ekstra mannskapene er lang, den inkluderer blant annet utdanning, uniformer, øvelser, flere døgn på skolen og økt kapasitet til bevertning og renhold. I de tilfellene hvor arbeidsgiver ikke dekker lønn under utdanning og øvelser, havner regningen hos DSB.

Grunnutdanningen er i dag på tre uker, da er man skikket til ordinær tjeneste. Lagførerne trenger egne befalskurs på toppen, mens ledere og nestledere må gjennom ytterligere kursing.

Sivilforsvaret er fordelt på 20 distrikter. Ifølge Mona Enge har de mer enn nok å holde på med med dagens antall tjenestepliktige. De vil ikke klare å ta på seg ytterligere oppgaver uten å få flere ansatte. Det samme gjelder for utdanningssenteret.

– Også de som jobber spesielt med tilfluktsrom og varsling trenger flere ansatte med den satsingen som er beskrevet, både på hovedkontoret og ute i distriktene, sier Enge.

Hun samtidig glad for de positive signalene om både styrking av sivilforsvaret og flere andre tiltak som treffer på oppgavene DSB har i dag.

Forbundsledere: – Beredskap er alles ansvar

NTL fornøyd med satsingen

NTL-leder Kjersti Barsok er også fornøyd med at det skal satses mer på totalberedskapen i Norge.

– Vi og andre LO-forbund har jobbet lenge for en bredere forståelse av beredskap. Jobben medlemmene våre gjør er helt avgjørende i en krisesituasjon. Det er bra at denne helhetlige tankegangen har festet seg hos regjeringen, sier hun.

Barsok understreker at totalberedskap er noe helt annet enn en oppsplittet, privatisert og nedskåret beredskap, slik hun opplevde da Høyre styrte.

– Det har tatt lang tid, men nå er vi på rett vei.

I likhet med Enge i DSB, peker Barsok på behovet for å finansiere etatene tilstrekkelig.

– Dette krever penger på bordet og må prioriteres i budsjettet, sier hun.

Samtidig frykter Barsok for hva som kan skje dersom landet får en ny regjering til høsten.

– Vi frykter at et nytt politisk flertall kan svekke totalberedskapen. Totalberedskap krever nettopp et helhetlig blikk på hele samfunnet. Det nytter ikke å styrke med den ene hånden hvis man kutter eller privatiserer med den andre, sier Barsok.

LO oppfordrer til bredt forlik

LO-sekretær Are Tomasgard, som var medlem i Totalberedskapskommisjonen, mener meldingen er et godt stykke arbeid fra regjeringen, og en klar beskjed om at vi alle må forberede oss bedre.

Han peker på arbeidslivets viktige rolle i beredskapen.

– Den aller viktigste beredskapsressursen vi har i Norge, i tillegg til Forsvaret, er folk som går på jobb for et tryggere Norge, sier han.

Som eksempel nevner Tomasgard forsvarsindustri, verft, politi, sjøfart, statlige tilsyn og trygging av veiprosjekter.

– Den innsikten og kompetansen våre medlemmer har fra denne delen av arbeidslivet, er viktig for å styrke totalberedskapen.

Tomasgard menerat tillit mellom folk er avgjørende i dette arbeidet.

– Når det bygges kløfter mellom folk, og når de økonomiske forskjellene øker, da svekkes tilliten, som er selve limet i beredskapen i samfunnet. Svekkes velferdsordningene, svekkes tilliten og da svekkes også beredskapen, sier han.

Meldingen legges fram i en periode med full skjæring mellom de to største partene i arbeidslivet, LO og NHO.

– Nå som vi er oppe i en situasjon der tilliten mellom arbeidslivsorganisasjonene er satt på prøve, er det viktig å minne om hvilken avgjørende betydning norsk arbeidsliv har for totalberedskapen. sier han.

Offisersforbundet: «Bra»

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) sier både førsteinntrykket og hovedinntrykket er bra.

– Jeg konstaterer at regjeringen i stor grad følger opp anbefalingene og retninga fra Totalberedskapskommisjonen. Både bredden av tiltak og tiltakene man beskriver virker bra, sier han.

Bongo ser tilbake til da NOF og NTL lanserte prosjektet Forsvarslinjer, som handlet om hvordan samfunnet skulle forberede seg på de ulike truslene.

– Statsministerens innledning er temmelig lik det vi sa for ti år siden, da vi lanserte begrepet «Totalberedskap». Meldingen som kom i dag viser at det å utvikle politikk faktisk gir resultater, sier han.

Bongo er også fornøyd med hvordan samspillet mellom Forsvaret og sivilsamfunnet vektlegges i meldingen.

– Etter terroren 22. juli 2011, var mye av debatten om hvordan Forsvaret kunne understøtte den sivile beredskapen. Jeg registrerer nå at det vektlegges i mye større grad hvordan samfunnet kan understøtte Forsvaret. Det er positivt at denne dimensjonen har kommet på agendaen, sier han.

Forbundslederen peker også på at man må tenke på hvordan samfunnet skal fungere i en eventuell krig.

– At vi for eksempel skal ha kornlager for tre måneder, handler jo ikke om en flom eller et ras. Det handler om å brødfø befolkninga i en krigssituasjon. Det er bra at dette er med, selv om det hadde vært oppsiktsvekkende om den ikke var med, sier han.