Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Vi ser den samme trenden i alle land vi jobber i: Ulikhetene vokser, antallet ekstremt fattige øker, det samme gjør volden mot kvinner, samtidig som demokratiet svekkes, sier Westhrin.

Hun oppfordrer hele arbeiderbevegelsen til å engasjere seg i antirasistisk arbeid og hjelpe de som har kommet til landet.

Under 1400 asylsøkere i 2020

Sist uke ble den årlige rapporten «Rikets tilstand på asylfeltet», om Norges behandling av asylsøkere og flyktninger, lagt fram av NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere.

Aldri før har Norge tatt imot færre flyktninger, samtidig som situasjonen i verden er alvorlig og mange er på flukt midt i en pandemi.

I løpet av 2020 søkte bare 1886 personer asyl i Norge, og i de første månedene av 2021 har 85 mennesker søkt om asyl.

Ifølge rapporten var litt over halvparten av asylsøkerne som kom til Norge i 2020, kvinner og barn.

Les også: LO-topper mener Norge må hjelpe langt flere flyktninger: – Nå må vi vise raushet

Folkehjelpere på Gardermoen

Når flyktninger lander på Gardermoen, står Norsk Folkehjelp klare for å ønske dem velkommen og hjelpe dem med det aller nødvendigste som klær og informasjon før de drar videre.

– Det er utrolig rørende å være med i mottaksgruppen som står parat på Gardermoen. Folk har kanskje aldri flydd før. De kommer til et helt nytt land og er kanskje tynnkledde. Vi prøver så godt vi kan å ta varmt imot alle, sier Henriette Westhrin.

Hun legger til at Norsk Folkehjelp ikke lenger driver asylmottak, så de har ikke den samme muligheten til å følge mennesker opp etter ankomst.

Saken fortsetter under bildet.

VELKOMST: På Gardermoen blir nyankomne flyktninger møtt av Norsk Folkehjelp

Erik M.Sundt

Nå er hun svært bekymret for dem som har kommet under pandemien og som ofte sitter isolert, savner familie og venner og mangler digital kompetanse eller utstyr som gjør at de kan kommunisere med folk de er glade i. Og hun er redd for at ulikhetene i Norge og i verden øker enda mer.

– Ettersom asyl- og flyktningpolitikken er strammet betydelig inn de siste fem, seks årene, er det få som får familiegjenforening. Mange blir ensomme i Norge, sier hun.

Westhrin berømmer samtidig de frivillige folkehjelperne lokalt som har startet turvenn-ordning.

Mindreårig og alene: Kjell-Ole og Randi får sosialarbeiderprisen: – Vi vil bruke den til å gi mindreårige flyktninger en stemme

Turvennordning

– Selv om det er strenge koronarestriksjoner, har vi startet turvenn-ordning der våre frivillige inviterer enslige flyktninger til å gå tur i skog og mark. Det er en fin måte å lære bort litt om hvordan samfunnet fungerer på, samtidig som de beveger seg fysisk. Jeg er stolt over at vi gjør dette, men skuffet over at politikerne ikke er opptatt av god inkludering, sier hun.

– Vi skulle tro at pandemien har ført til at vi løfter blikket og at vi som rik nasjon kan bistå med å hjelpe de aller svakeste, både her hjemme og i krigsherjede land. I Syria sier nå folk at de er mer redde for å dø av sult enn av pandemi. Men hvor er diskusjonen om hvordan vi i Norge kan bistå mer aktivt med global solidaritet? Jeg er bekymret for det virker som politikerne har lukket øynene for det som skjer internasjonalt. De kjemper i stedet om å ha den strengeste asyl og flyktningpolitikken. Vi er heller ikke fornøyd med signaler fra partier på venstresiden, så vi kommer til å være tett på nå før valget, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

TURVENNER: På turene med Norsk Folkehjelp er det lettere å prate om situasjonen.

Betzy Thangstad/Norsk Folkehjelp Kristiania

Politisk snuoperasjon

For Westhrin vil ha en politisk snuoperasjon og vil jobbe for politisk endring til høsten. Blant annet er hun opprørt over at den nåværende regjeringen har akseptert og bidratt til et langt tøffere ordskifte der man omtaler mennesker i nød negativt og uten respekt for den vanskelige situasjonen de er i. Der man tidligere hyllet aktivistene i den arabiske våren, ses de i dag først og fremst på som potensielle innvandrere som må holdes ute.

– Det er 10 år siden en høyreekstrem terrorist angrep arbeiderbevegelsen for våre verdier om å respektere og behandle alle mennesker likt. Den siste tida har jeg sett flere som har snakket mer direkte om hva angrepet handlet om, at det var en politisk begrunnet terrorhandling.

Saken fortsetter under bildet.

Henriette Westhrin er bekymret for situasjonen for asylsøkere og flyktninger under koronapandemien

Therese Nordhus Lien/Norsk folkehjelp

Bli en antirasist

Nå håper generalsekretæren i arbeiderbevegelsens humanitære organisasjon at alle kan bistå mer i den antirasismekampanjen som Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom har satt i gang.

– Drømmen min er at alle forbundsledere i LO og andre sentrale tillitsvalgte lager en kort video om hvorfor de er antirasister og legger ut på Solidaritetsungdommen sin Facebook-side, sier hun.

Bruk rollen i FNs sikkerhetsråd aktivt

Westhrin sier at det foreløpig er for tidlig å si noe om hvordan Norge har brukt den nye muligheten til å påvirke i FNs sikkerhetsråd, men hun har skyhøye forventninger.

– Så mye energi som Norge brukte på å få den plassen, må vi også bruke den muligheten den gir oss. Vi har fått plass i et av verdens mektigste fora, da må vi også tørre å være tydelige politisk og presse på for en mer fredelig verden enn den vi ser i dag, sier hun.

Politikere i utakt

Også styreleder Kai Eide i NOAS som ledet den digitale presentasjon med flere politikere til stede, og generalsekretær Pål Nesse er utålmodig på vegne av organisasjonen og asylsøkere og flyktninger.

– Jeg mener dere politikere er i utakt med hva folk vil. Vi så at mange politikere i kommunene var villig til ta imot langt flere fra Moria-leiren enn de 50 som ble vedtatt i september i fjor. Jeg tror frykten for å miste kontrollen, som noen politikere har, er sterkt overdrevet, sa Pål Nesse.

Han oppfordret politikere i alle partier som mener bunnplanken bør være rettssikkerhet og støtte til FN, til å bruke stemmen sin til å påvirke partiprogrammene før høstens valg.

– Dere må også ta et etisk ansvar og vise lederskap hvis partiet deres ikke er i tråd med egne grunnholdninger og verdier. Det gjelder også dere i Sp, sa han.

Skritt i feil retning

SVs Karin Andersen sa at hun har opplevd en glidning i feil retning når det gjelder Norges holdning til internasjonale forpliktelser i FN ovenfor mennesker i nød.

– Jeg mener vi har tatt noen skritt i feil retning. Situasjonen med flyktninger i verden er verre enn noen gang, og Norge bør vi følge opp våre forpliktelser og styrke FN nå som vi sitter i FNs sikkerhetsråd, sa hun.

SV har også flere ganger foreslått på Stortinget at man skal grunnlovsfeste retten til å søke asyl i Norge. I årets Noas-rapport fastslås det at 76 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse i Norge, de langt fleste av beskyttelsesgrunner.