KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst og foto)

katharina@lomedia.no

Et tjuetalls gutter har klatret opp i trærne for å få øye på henne. Kvinner, menn og barn sitter bergtatte rett på jordgulvet. Blikkene fra rundt tusen mennesker er rettet mot seksåringen i den altfor store oransje T-skjorta. Hun heter Fablime Mugawaneza og rapper om en virkelighet mange i landsbyen Rwinyana i nordøstlige Rwanda kjenner seg igjen i. Hun synger om voldelige foreldre og om barn som rømmer hjemmefra. Og om redselen for å bli kidnappet av menneskesmuglere. Fablime synger om egen oppvekst. Men seksåringen er heldig. Nå er det trygt og godt hjemme hos henne, men det har det ikke alltid vært. Faren hennes har skrevet rappen basert på eget liv. Han har en fortid som sint og voldelig ektemann.

RAMMER UNGENE: I landsbyen Rwinyana på grensen til Uganda rapper seks år gamle Fablime Mugawaneza om hva som skjer med barna når foreldre krangler og slåss.

Katharina Dale Håkonsen

Vold fra partner

For å stagge aggresjonen og bruke energien til å skape en framtid for seg selv, kona og deres sju barn fikk Fablimes far hjelp av menneskerettighetsorganisasjonen Ajoprodho, en av de lokale partnerne til Norsk Folkehjelp i Rwanda. I dag er han aktiv i organisasjonen som jobber mot vold i nære relasjoner, et utstrakt problem i Rwanda. Fire av ti kvinner og to av ti menn har vært utsatt for emosjonell, fysisk eller seksuell vold fra partner viser tall fra Norsk Folkehjelp. Denne problemstillingen engasjerer Norsk Tjenestemannslag (NTL). På forrige landsmøte vedtok forbundet å støtte Norsk Folkehjelps prosjekt om vold i nære relasjoner i Rwanda med tilsammen 600 000 kroner over fire år. For hver krone NTL gir, bidrar Norad med ni kroner. Det vil si at NTLs pengegave blir til seks millioner kroner.

• Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom kårer historiens første «godhetstyrann»

ALVOR: Åtte av ti av de frammøtte på folkemøtet i landsbyen Rwinyana i nordsøstlige Rwanda har opplevd vold, enten som offer eller overgriper, forteller Norsk Folkehjelp.

Katharina Dale Håkonsen

Barn rømmer hjemmefra

For å skape oppmerksomhet om prosjektet i Norge besøker tre aktive NTL-medlemmer i Rwanda, en av dem er Lone Alice Johansen. Hun sitter sammen med mennene og kvinnene og lytter til Fablime.

– Det var sterkt å høre jenta synge om menneskesmugling, seksuell trakassering og vold i hjemmet, om å stikke hjemmefra når foreldrene var voldelige og om faren for å bli kidnappet og smuglet ut av landet. Jeg tenker på hvilken framtid hun har. Hun lever i et samfunn hvor åtte av ti kvinner opplever vold i nære relasjoner, sier Johansen som jobber ved Krisesentersekretariatet i Norge.

ENDRET: Før slo bonden Nshimiyamana Alexanare kona si. Det er det slutt på. Nå er han et forbilde og får andre menn til å slutte å være voldelige hjemme.

Katharina Dale Håkonsen

Bonden som drakk og slo

I tre dager har Johansen, heltidstillitsvalgt Harald Borgerud i Nav og Inger Elin Utsi ved Universitetet i Tromsø reist rundt på landsbygda i Rwanda. De har kjørt utallige svingete veier med utsikt til grønne åser og humpet avgårde på rustrøde jordveier for å møte lokale menneskerettighetsaktivister, landsbyledere og bønder – menn og kvinner – for å høre hvordan de bekjemper vold.

I Karongi-distriktet, tre timers kjøring fra hovedstaden Kigali, gjorde Nshimiyamana Alexanare inntrykk på nordmennene. Foran 500 mennesker på et folkemøte fortalte bonden om fortida si, da han kranglet med kona om arbeidsfordeling og jordlappen de eide. Om da han drakk seg full på det billige lokale ølet og slo henne.

– Jeg trodde at jeg eide huset og jorda og skulle bestemte alene. Men på kurset lærte jeg å dele med kona mi, sier Alexanare og referer til et kurs i regi av Tubibe Amahoro, en annen av de lokale partnerne til Norsk Folkehjelp.

• Ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp

KONTAKT: Å møte rwandiske kvinner inspirerte Lone Alice Johansen som jobber med voldsutsatte kvinner i Norge ved Krisesentersekretariatet.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmebesøk mot vold

I dag er Alexanare likestillingsagent, en person som hjelper andre par med å finne en vei ut av volden. Gjennom Norsk Folkehjelps partnere jobber i alt 1334 likestillingsagenter frivillig i Rwanda. De spiller en viktig rolle i bekjempelsen av vold.

Med en fortid i et voldelig forhold – enten som offer eller overgriper – har likestillingsagentene den rette erfaringen til å nærme seg andre familier som sliter. De vet hva som rører seg på landsbygda, har tillit og oppsøker voldelige hjem, gjerne sammen med en nabo. De gir seg ikke etter et besøk, men kommer igjen og utfordrer familien til å snakke om voldsproblemene.

I noen distrikt samarbeider likestillingsagentene med politiet som kommer med en gang det er snakk om alvorlig vold. Hele 22 prosent av alle kvinner i Rwanda har erfart seksuell vold en eller annen gang i livet.

Voldtekt og andre alvorlige forbrytelser etterforskes av politiet. Likestillingsagentene deltar også på kveldsmøter i landsbyene hvor par utfordres til å diskutere likestilling, arbeidsfordeling og vold.

• Klar for storinnrykk på Norsk Folkehjelps mottak i Bergen

EN DANSER: Norsk Folkehjelps lokale partnere bruker dans, sang og teater for å bekjempe vold i hjemmet.

Katharina Dale Håkonsen

Når folk på grasrota

På gressletta hvor Alexanare nettopp har fortalt sin historie sitter Lone Alice Johansen. Hun deltar på landsbymøtet som er en del av den internasjonale 16-dagerskampanjen mot vold mot kvinner. Mange av de frammøtte lever i voldelig ekteskap. De er her fordi det ønsker å endre livet sitt. Johansen vet bedre enn de fleste hvordan hverdagen deres er.

Hun er seniorrådgiver ved Krisesentersekretariatet, en organisasjon for krisesentre i Norge. Mennesker som er utsatt for vold eller overgrep fra partner, familie eller andre som står dem nær får hjelp på krisesentrene.

– Jeg er imponert over Norsk Folkehjelps arbeid, over at de når så mange mennesker på grasrota. De er opptatt av å forebygge vold i nære relasjoner og har virkemiddel som gjør at de klarer å engasjere mange som er berørt av vold, sier Johansen, som har skrevet en masteroppgave om konfliktløsning i Afrika.

Hun trekker spesielt fram likestillingsagentenes arbeid og samarbeidet med politiet, barfotjuristene og lokale ledere. Barfotjuristene har ingen formel juridisk utdannelse, men de har tillit i lokalsamfunnet, kunnskap om vold i nære relasjoner og grunnleggende juridisk kunnskap. Noen ganger er politi eller offentlige sikkerhetsvakter med barfotjuristene på hjemmebesøk.

– Det er viktig å samarbeide med politi på ledernivå for at politiet skal ta det på alvor. Vold og voldtekt er kriminelle handlinger. Dess tettere samarbeid, dess mer bevisst blir politiet, sier hun.

Teater om likestilling

Nå rettet Johansen blikket mot de lokale skuespillerne som spiller ut et hverdagsdrama. Tilskuerne ler og klapper selv om tema er alvorlig. Mannen i huset klager på kona fordi hun ikke gjør nok hjemme selv om hun står opp først, vekker han, får barna avgårde på skolen, lager mat og holder rent. Med andre ord, gjør alt arbeidet i huset og med barna.Men mannen bare klager. Til slutt sier hun: «Ok, la meg gå på jobb. Du kan være hjemme.» Da mannen er igjen alene, klarer han ikke en gang å tenne bålet for å lage mat. Da kona kommer hjem, er barna sultne og mannen er full.

I Rwanda krangler par ofte om arbeidsfordeling. Noen ganger slår mannen fordi kona ikke gjør som han sier. Dramatisering er en av Norsk Folkehjelps metoder for å bevisstgjøre folk på den skjeve arbeidsfordelingen. Johansen påpeker at vold i hjemmet er tett knyttet til likestilling.

– Det er viktig å jobbe med økonomisk likestilling for å bekjempe vold. Det må vi gjøre i Norge også. Vi er ikke så likestilt som vi tror vi er. Vold i nære relasjoner fins i alle samfunnslag og er et globalt problem, sier Johansen.

• Internasjonalt arbeid virker, mener Fellesforbundet

FORKLARER VOLDEN: – Kvinner blir ikke sett på som likestilte med mennene, og det skapes et avhengighetsforhold, sier Anita Namara i Norsk Folkehjelp i Rwanda.

Are Stranden / Norsk Folkehjelp

Vanlig å kjøpe koner

35 prosent kvinner og 39 prosent menn har erfart fysisk vold en gang i livet, viser den store helseundersøkelsen Rwanda Demographic Health Survey 2014-2015. Rwanda, som mange afrikanske land, er et patriarkalsk samfunn. Det er en av årsakene til den høye voldsraten i landet.

– I Rwanda har menn makt og meningsfulle jobber. Tradisjonelt har gutter gått på skole og jenter vært hjemme, men det har endret seg. Nå går alle på skole, sier Anita Namara, konstituert landdirektør for Norsk Folkehjelp i Rwanda.

Men selv om mange jenter begynner på skolen, slutter de når de blir gravide, ofte 14-15 år gamle. I tillegg betaler menn medgift ved giftemål.

– Mennene kjøper fortsatt sine koner. De betaler i kuer. Det gjør kvinnene til en eiendom, og de føler seg underlegne. Kvinner blir ikke sett på som likestilte med menn, og det skapes et avhengighetsforhold, sier Namara.

UTE I FELT: Inger Elin Utsi (f.v.), Anita Busch, Lone Alice Johansen og Harald Borgerud fra NTL besøker landsbygda i Rwanda hvor forbundet støtter Norsk Folkehjelps arbeid mot vold i hjemmet.

Katharina Dale Håkonsen

Vold skaper traumer

Tilbake i landsbygda Rwinyana går rådgiver Inger Elin Utsi ved Universitetet i Tromsø side om side med barbeinte unger og kvinner med babyer på ryggen. De trasker mellom fattige jordhus og maisåkre i en marsj menneskerettighetsorganisasjonen Ajoprodho har tatt initiativ til.

En enkel tromme slår takten, og folkene klapper og synger om å stå sammen for å utrydde vold i nære relasjoner.

– Det er sterkt å se ansiktene deres. Vold er vanlig i deres samfunn. De tar avstand. Det er bra at vi kan bidra med penger til arbeidet på grasrota, sier Utsi og legger til at mange bærer sikkert på forferdelige historier.

– Det skaper traumer å bli utsatt for vold. Ingen ønsker å slå og bli utsatt for vold, sier hun.

Hun synes det er tankefullt at innbyggerne i flere jordhus ikke deltar i landsbymarsjen.

– Det kan være folk som er redd for hva som skjer om de deltar.

Vold mot kvinner er en problemstillingen Utsi kjenner fra egen virkelighet.

– I samisk område har vi mer vold i nære relasjoner enn resten av landet, viser en stor folkehelseundersøkelsen ved Universitet i Tromsø.

Akkurat som rwandesere lider fordi de har vært kolonisert, har samene i Norge opplevd kolonialisering gjennom fornorskningen av samene helt fram til 1980-tallet, sier Utsi, som har blogget om møtet med rwandiske voldsofre.

• Splittelse i Sør-Afrikas fagbevegelse

Fordommer mot samer

Utsi er samisk politiker og samisk observatør i NTLs landsstyre.

– Jeg kjemper for at barna våre skal lære samisk, om samisk kultur og historie på skolen og at de ikke skal kjenne seg undertrykt fordi de er samer. Det er mange fordommer mot samer.

Etter folkemordet i Rwanda var det åpne «gacaca-rettsaker» i landsbyene hvor offer, vitner og overgriper møttes for å dømme de ansvarlige, men også for å forsones.

– Vold i nære relasjoner er tabu i Norge. Det er godt å oppleve åpenhet i Rwanda. Jeg er blitt inspirert. Vi må snakke mer om vold i hjemmet i Norge.

Utsi er imponert over grasrotarbeidet til Norsk Folkehjelps samarbeidspartnerne.

– Det er alltid en diskusjon knyttet til bistand om midlene når de som trenger hjelp. Det fikk vi oppleve på denne turen. Jeg er glad for at NTL er i Rwanda og støtter arbeidet.

LITE: Rwanda er på størrelse med Hedmark fylke, men det bor likevel 11,5 millioner innbyggere der.

Ole Palmstrøm

Rwanda

• 11,5 millioner innbyggere

• Hovedstad: Kigali

• Antall barn per familie: 4,2

• Levealder: 65 år

• Språk: Kinyarwanda, engelsk og fransk

• Etniske grupper: Hutu 84 prosent, Tutsi 15 prosent og Twa 1 prosent

• 90 prosent av befolkningen livnærer seg via jordbruk

• Paul Kagama har vært president i 22 år

Kilde: Norsk Folkehjelp

GRØNT: Rwanda kalles The land of a thousands hills.

Katharina Dale Håkonsen

Familievold i Rwanda

• 14 prosent kvinner og elleve prosent menn mellom 11 og 49 var utsatt for fysisk vold i 2014

• Åtte prosent kvinner og en prosent menn er utsatt for seksuell vold i 2014

• Fire av ti kvinner og to av ti menn har opplevd emosjonell, fysisk eller seksuell vold fra partner

• Det er en reduksjon av familievold på sju prosent i de distriktene Norsk Folkehjel er aktiv

• 35 prosent kvinner og 39 prosent menn har erfart fysisk vold i de siste tolv månedene, tall fra 2015.

• Gifte kvinner er mer utsatt for vold enn ugifte kvinner

• 22 prosent kvinner og fem prosent menn har erfart seksuell vold en gang i livet

Kilde: Norsk Folkehjelp, Rwanda Demographic Health Survey 2014-2015

FOLKEMØTE: Protegene Habimana fra menneskerettighetsorganisasjonen Tubibe Amahoro snakker til 500 mennesker på landsbygda tre timer vest for hovedstaden Kigali.

Katharina Dale Håkonsen

Familievold i Norge

• Hver fjerde kvinne har vært utsatt for vold eller trusler om vold

• 16 prosent menn og 14 prosent kvinner rapporterte om mindre alvorlig partnervold (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd) en eller annen gang i livet

• 8,2 prosent kvinner har vært utsatt for alvorlig vold (sparket, tatt kvelertak på, banket opp) fra partner

• I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet

• En av ti kvinner har, etter fylte 15 år, opplevd voldtekt

• 20 prosent har opplevd voldtektsforsøk

Kilde: Krisesentersekretariatet, Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, forsker Solveig Bøe Vatnar

PROSESJON: Sammen med det lokale fotballlaget i røde t-skjorter deltar heltidstillitsvalgt Harald Borgerrud i NTL NAV i en marsj i landsbyen Rwinyana i nordøstlige Rwanda for å skape oppmerksomhet rundt bekjempelsen av kjønnsbasert vold.

Katharina Dale Håkonsen

NTL i Rwanda

• NTL støtter Norsk Folkehjelps prosjekt om kjønnsbasert vold med 600 000 kroner over fire år

• Tre aktive tillitsvalgte er såkalte døråpnere

• Døråpnerne skal drive fram engasjement blant medlemmene i NTL

• Døråpnerne skriver blogg om besøket i Rwanda

• Døråpnerne skal delta på årsmøter for å formidle snakke om prosjektet

• Se bilder fra deres opphold i Rwanda

Kilde: NTL

LOKALE BØNDER: 90 prosent av Rwandas 11,5 innbyggere lever av jordbruk. De dyrker mye ris, mais og bananer.

Katharina Dale Håkonsen