JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NTL er klare med kravene til årets lønnsoppgjør

NTL krever at lønnsoppgjøret skal sikre alle ansatte bedre lønn. I staten vil forbundet ha samling av avtalene og kollektive virkemidler.
LØNNSOPPGJØR: NTL og leder Kjersti Barsok (t.h.) og nestleder Ellen Dalen har kravene klare for statsoppgjøret.

LØNNSOPPGJØR: NTL og leder Kjersti Barsok (t.h.) og nestleder Ellen Dalen har kravene klare for statsoppgjøret.

Ole Palmstrøm

Saken oppsummert

anders@lomedia.no

NTL vil ha like avtaler, felles lønnsmasse og felles forhandlinger i statsoppgjøret i år.

De mener fjorårets lønnsoppgjør, ytterligere splittelse og tre ulike forhandlingsløp i lokale forhandlinger ikke kan fortsette.

– Splittelsen av avtalene i 2016 har gitt mer makt til de lokale arbeidsgiverne. Situasjonen ble ytterligere forverra i fjor, da vi erfarte at like avtaler ikke nødvendigvis betyr felles lønnsmasse og felles forhandlinger. De praktiske konsekvensene er store, og dere (tillitsvalgte, journ.anm.) kjenner det på kroppen, sier NTL-nestleder Ellen Dalen.

Forventninger til regjeringa

Hun viste til at selv om LO- og YS-organiserte har samme hovedtariffavtale, inngikk YS Stat en avtale der 25 prosent av potten ble gitt som sentralt tillegg og resten gikk til lokale forhandlinger. LO Stat meklet seg fram til et resultat der 60 prosent gikk til sentralt tillegg.

Dermed ble det separate forhandlinger lokalt også mellom LO- og YS-forbund. Med nesten 200 statlige virksomheter ble det gjennomført nesten 600 ulike lokale forhandlinger i fjor.

– Situasjonen ble ytterligere forverra i fjor, da vi erfarte at like avaler ikke betyr felles lønnsmasse og forhandlinger. Når det er så splitta, legges mye i statens hender, konstaterer Dalen.

Nestlederen forbereder de tillitsvalgte på at det blir et krevende oppgjør i staten.

– Vi skal forhandle med én eller flere parter som ikke ønsker like avtaler. Vi har forventninger til at dagens regjering ikke bruker situasjonen til å svekke arbeidstakermakta ytterligere, sier hun.

Vil sikre alle ansatte

NTL understreker i sin tariffpolitiske uttalelse at tariffsystemet i staten må være et virkemiddel for sentral og koordinert lønnsdannelse. Forbundet mener det innebærer at de partene som forhandler sentralt gir lønnstillegg som er kollektive og treffer alle ansatte.

«Rikslønnsnemnda fastslo i 2024 at sentrale, generelle tillegg er et virkemiddel i alle de statlige avtalene» heter det i uttalelsen.

NTLs tariffkrav

I NTLs tariffpolitiske uttalelse ligger også:

Rammen for årets oppgjør må sikre reallønnsvekst. 

Flate kronetillegg er det sikreste grepet for å redusere forskjeller mellomgrupper av ansatte og redusere likelønnsgapet.

Lavlønnstillegg skal gis på individnivå og at ingen voksne arbeidstakere i hel stilling skal tjene mindre enn 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Lederlønnsutviklingen skal ikke være større enn for andre ansatte.

Tillitsvalgtes tilgang til lønnsstatistikk for hele virksomheten er en forutsetning for å gjennomføre ansvarlige forhandlinger mellom likeverdige parter i alle avtaleområder.

NTL mener det er spesielt viktig å få tettet hullene i dagens AFP-ordning.

Flest mulig i staten må få ansiennitetsstige, slik at de sikres forutsigbar lønnsutvikling og at likelønnsutviklingen forbedres.

Med store lokale potter forhandles store deler av oppgjøret uten streikerett. NTL vil styrke ordningen for å løse tvister lokalt.

Stor støtte til kravene

Kravet om like avtaler og forhandlinger på felles lønnsmasse deles av en rekke sentrale tillitsvalgte.

Leder Torgeir Homme i NTL Nav vil ha samling i staten.

– Et system med ulike vilkår har fått holde på lenge nok. Forventningene er at forhandlerne gjør noe med den situasjonen. Vi må fortsette å kjempe for våre prinsipper, og det gjør vi best på felles avtaler og lønnsmasser, sier han.

Torgeir Homme, leder i NTL Nav.

Torgeir Homme, leder i NTL Nav.

Ole Palmstrøm

«Felles lønnsmasse» innebærer at de lokale tilleggene beregnes fra summen av lønna til alle ansatte i en virksomhet. «Delt lønnsmasse» er når tilleggene beregnes ut fra lønna til de ansatte i grupper etter hvilke forbund de er organisert i. Om det er forskjeller i gjennomsnittlig lønnsnivå, kan de lokale pottene dermed bli ulike.

Nestleder June Helen Berg i NTL Nav er enig:

– Det går imot den norske modellen at det skal være forskjellige tariffavtaler på en arbeidsplass med ansatte med like oppgaver, ansvar, utdanning, men likevel helt forskjellig lønnsutvikling basert på fagforeningstilhørighet. Det er uholdbart, sier hun.

Vil ha samling

Leder Rune Bjørseth i NTL Forsvar mener det viktigste i årets oppgjør i staten er å få samlet alle igjen.

– Vi må ha like avtaler og felles lønnsmasse. Tiden er inne for en taktisk retrett. Det er ikke et nederlag, men en strategi. Det viktigste i uttalelsen er ikke krone- eller prosenttillegg, men at NTL sitter rundt det samme bordet, sentralt og lokalt, med samme lønnsmasse som de andre, sier han.

Rune Bjørseth, leder i NTL Forsvar.

Rune Bjørseth, leder i NTL Forsvar.

Ole Palmstrøm

Geir Senum i NTL Sentralforvaltningen mener det ikke går lenger med «hundrevis» av lokale forhandlingsløp.

– Vårt mål er klart: Vi skal sikre en rettferdig utvikling for alle.

Geir Senum, NTL Sentralforvaltningen.

Geir Senum, NTL Sentralforvaltningen.

Ole Palmstrøm

Malin Elisabeth Tvedt Hogstad i NTL Skatt og DFØ mener dette lønnsoppgjøret blir spesielt viktig for NTL.

– Det skjer mye godt ute, men det er noen systematiske fordeler for den andre avtalen som begynner å få store konsekvenser. Jeg har sett at det er mulig å motvirke de systematiske forskjellene, men det er vanskelig og avhenger av rammebetingelser – som hvem som har de uorganiserte, sier hun.

Leder John Magne Tangen i NTL Ung vil også tilbake til felles lønnsmasse i staten.

– Jeg er en enorm tilhenger av sentrale oppgjør med mest mulig i generelle kronetillegg. Men hvilken pott er det vi deler? Vi må gjerne ha den beste tariffpolitikken, men hjelper lite å sitte igjen med et lite kakestykke å dele på, sier han.

– Lys i mørket

Leder Natalia Zubillaga i NTL Universitetet i Oslo påpeker at store lokale potter har vært en viktig driver for større lønnsforskjeller i hennes sektor.

Hun minner om at det også er mange gode resultater for NTL i lokale forhandlinger rundt om i staten.

– Det er viktig at vi ikke bare svartmaler alt, men forsøker å tenne et lys i mørket. Vi må gå inn i forhandlingene med krav om felles lønnsmasse og generelle tillegg. Det er dét som gjør at vi kan oppnå våre lønnspolitiske mål, sier hun.

Natalia Zubillaga, leder i NTL Universitetet i Oslo.

Natalia Zubillaga, leder i NTL Universitetet i Oslo.

Ole Palmstrøm

– Ikke nok med like avtaler

NTL-nestleder Ellen Dalen oppsummerte debatten med å understreke at de jobber mye med problemstillingen rundt ulike avtaler.

– Like avtaler i seg selv er ikke godt nok for å sikre det vi ønsker å oppnå: å sitte i samme rom og ha de samme vilkårene – fordi vi må ha lik lønn for likt arbeid, slik mange snakket om i debatten. Den sikringen må vi få til i forhandlingene, fastslår hun.

Dalen forventer også angrep på de rettighetene som fortsatt ligger i LO-avtalen i staten.

– Det tror jeg vi må være forberedt på. Vårt mål er å få konkrete virkemidler for at de tillitsvalgte kan oppnå resultater for medlemmene, sier hun.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss